Protestene mot regjeringen på Sri Lanka brøyt i går ut i større skala. Det ble organisert demonstrasjoner blant skoleelever og universitetsstudenter og ulike deler av arbeiderklassen.

Demonstrantene forlangte at «Gota» – president Gotabhaya Rajapakse – måtte gå av, og de skyldte på regjeringen for den skyhøye inflasjonen, mangelen på drivstoff og andre grunnleggende varer, og timevis med strømbrudd hver dag.

Ceylon Electricity Board-arbeidere holdt et samlingsstevne foran hovedkontoret i Colombo, mens fagforeningen Bank Employees Union kalte for en ny protest. Helsetjenestearbeidere avholdt demonstrasjoner ved flere sykehus, hovedsakelig med krav om å få slutt på medisinknappheten.

Tusenvis av offentlige skolelærere og rektorer, som i fjor gjennomførte en 100-dager-lang streik for bedre lønninger, demonstrerte i mange skoledistrikter over hele landet.

Medlemmer av Socialist Equality Party (SEP) og partiets ungdomsorganisasjon International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) intervenerte i protester med sine egne slagord, som: «Nedkjemp regjeringens innstrammingsprogram!», «Bygg Aksjonskomitéer!», «Avvis en midlertidig regjering!» og «Avvis utenlandsgjelden!»

Medlemmer av grunnplankomitéen Lærere-Elever-Foreldres Sikkerhetskomité (TSPSC) fikk en betydelig respons blant lærere. TSPSC-sekretær og SEP-medlem Kapila Fernando talte til en samling av nesten 100 lærere foran en sentralskole i Chilaw, og presenterte et internasjonalt sosialistisk program. Fernando understreket at regjeringen måtte avsettes, men at den må erstattes av en arbeideres og bønders regjering.

«Uansett hvilken regjering som blir dannet av et annet kapitalistparti eller en prokapitalist-organisasjon, vil den definitivt implementere IMFs innstramminger,» forklarte han. «De beskytter kapitalistenes profitter på bekostning av arbeiderne og de undertrykte.»

«Inntektene til ikke bare korrupte politikere må avdekkes. Det viktigste som må avdekkes er den enorme rikdommen akkumulert ved utbyttingen av big business-kapitalistene. Denne enorme rikdommen må brukes til å imøtekomme de sosiale behovene til arbeiderklassen og andre undertrykte masser.»

«Vi må også nekte å betale tilbake den enorme mengden av utenlandsgjeld. Dette kan bare gjøres ved å forene arbeiderklassen i en internasjonal kamp. Det er ingen nasjonal løsning på denne krisen.»

Fernando forklarte at den eneste veien framover for arbeidere på Sri Lanka for å få slutt på de vanskelige betingelsene de står overfor, er å gå sammen med den internasjonale arbeiderklassen og slåss for verdenssosialisme.

Han avsluttet med å appellere til lærerne: «For dét, bryt vekk fra fagforeningene og dann arbeidernes uavhengige aksjonskomiteer, og bli med i SEP.»

Mange av lærerne, som lyttet oppmerksomt på ham, leste SEP-uttalelsen som ble delt ut blant dem.

SEP-medlemmer intervenerte også i en lærerprotest i Homagama, en forstad til hovedstaden Colombo. Rundt 500 lærere deltok der. De samlet seg ved et veikryss nært supermarkedet der de ropte slagordene: «Vi trenger demokrati», «Stopp regjeringsundertrykkelsen», «Få ned levekostnadene», «Gå hjem Gota» og «Redd våre barns framtid».

Nirupa, en matematikklærer, sa hun mente kampen burde fortsette med mer meningsfulle slagord. «Vi kom til denne kampen ikke bare for å styrte regjeringen. Vi har ting å skulle vinne. Vi ønsker at våre barn skal få en bedre framtid. Jeg tror vi må fokusere på et system der alle yrkesaktive har en bedre levestandard.»

Etter en diskusjon med et TSPSC-medlem, la hun til: «Ja, jeg tror arbeiderne fortsatt ikke vet om arbeidernes makt. Dette må vi endre på.»

Hun sa hun etter en diskusjon med SEP-medlemmer, var enig i at antiregjeringskampene måtte styres av det korrekte politiske programmet.

«Arbeiderklassens lederskap i denne kampen er ekstremt avgjørende. Bare det å fjerne president Rajapakse fra makten vil ikke løse massenes problemer. Problemet er ikke å endre folkene ved makten, men å endre klassen ved makten.»

Kodithuwakku la til at fagforeningene frykter at arbeiderklassen skal innse sin virkelige makt, og at det var grunnen til at de ikke hadde kalt for en stor kamp i arbeiderklassens sektorer. Arbeiderne må forstå fagforeningens forræderske rolle og organisere seg uavhengig for å lede disse kampene.

I den borgerkrigsherjede nordlige byen Jaffna sluttet studenter fra Northern Province Jaffna University seg til masseprotestene over hele øya, og holdt et møte den 4. april. Demonstranter ropte slagord som: «Gota GO Home».

Rundt 1 000 singalesiske, tamilske og muslimske studenter deltok sammen i denne protesten. Etter en 30-årig kommunalistisk krig ført mot separatistene Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) av påfølgende Colombo-regimer, som ble avsluttet i mai 2009, viser studenter og arbeidere nå samhold på tvers av etniske skillelinjer.

Denne objektive enheten har blitt demonstrert til tross for Colombo-etablissementets gjentatte antitamilske propaganda og provokasjoner, så vel som at kommunalistisk politikk promoteres av tamilske borgerlige partier.

Innledningsvis startet rundt 100 studenter demonstrasjonen ved hovedporten til Jaffna University. Etter en time sluttet mange flere studenter seg til protesten, og holdt plakater mot Rajapakse-regjeringen.

Studentene marsjerte deretter inn i Jaffna by og holdt et møte foran Jaffnas hovedbussstasjon, som hadde et publikum av tusenvis av mennesker. Underveis på vei tilbake til campus stanset studentene for å holde en protest foran kontoret til fiskeriminister Douglas Devanada.

Studenter ved campusene Kilinochchi og Vavuniya holdt samme dag også proteststevner.

Denne enhetlige kampen skaper frykt i hele den srilankiske styringsklassen og i opposisjonspartiene, inkludert de tamilske borgerlige partiene. Jaffna University har vært et senter for å promotere tamilsk nasjonalisme.

De tamilske borgerlige partiene, deriblant Tamil National Alliance, har forholdt seg tause om masseoppsvinget av demonstrasjoner på Sri Lanka.

WSWS-korrespondenter spurte studenter om hvorfor de deltok i denne kampen.

Dilhara fra Matale svarte: «Vi bestemte oss for å intervenere i denne protestbevegelsen for å finne løsninger på våre problemer. Vi har ikke mottatt Mahapola-stipendpengene på rett måte. Ett måltid som kostet 30 rupi, har nå gått opp til 130 rupi. Vi gir uttrykk for disse problemene. Vi forlanger at Gotabhaya må gå av.»

«Vi mener ikke at de andre opposisjonspartiene skal komme til makten. Vi ønsker en ekte republikk som representerer våre interesser. Ikke bare Gotabhaya, hele gjengen av parlamentarikere må trekke seg.»

En annen student kommenterte: «Forholdene er for dårlige til å kunne bo på universitetene. Regjeringen har ingen interesse i oss eller allmuen. Vi sulter og vi kan ikke få studert uten strøm. Disse problemene er ikke styrernes problemer. Dersom vi forblir tause, kommer vi ikke til å få noen løsning. Det er derfor vi protesterer.»