Streiken til sykepleiere ved universitetssykehus i Nordrhein-Westfalen er av stor politisk betydning. De slåss tilbake mot uutholdelige arbeidsbetingelser, som har blitt ytterligere forverret av den hensynsløse «profitt før liv»-politikken lagt for dagen under pandemien. I stedet for å lette byrden til helsetjenestearbeiderne og kompensere dem for den rasende inflasjonen, gir de føderale og delstatlige myndighetene milliarder i gaver til de superrike og bruker € 100 milliarder på dødelige våpen.

Under disse betingelsene kan sykepleiere bare få hevdet deres elementære rett til en lettelse i utålelige arbeidsbyrder og en tilstrekkelig avlønning gjennom en bred mobilisering av hele arbeidsstyrken. Arbeidere i barnehager, som også streiker for lettelser og høyere lønninger, de mange arbeiderne på industrianlegg som konfronterer lønnstyveri og masseoppsigelser, må alle støtte sykehusarbeiderne og føre en felles kamp.

Dette krever et brudd med fagforbundet Verdi, som organiserer offentlig ansatte i tjenesteytende næringer, som gjør alt hva de kan for å isolere og selge ut sykepleierstreiken, som fagforbundet tidligere gjorde i Berlin. I USA og mange andre land har sykepleiere organisert seg i uavhengige grunnplanaksjonskomitéer som tar kampen over i egne hender. Vi oppfordrer alle ansatte ved universitetssykehusene i Nordrhein-Westfalen (NRW) til å opprette deres egne aksjonskomitéer og slå seg sammen med deres internasjonale brødre og søstre.

Sykehus og pleieinstitusjoner er der hvor alle onder arbeidere konfronterer over hele verden er konsentrert. Derfor nyter streiken i NRW bred oppslutning blant arbeidende mennesker, selv om etablissementets politikere og media prøver å blokkere den ut av offentligheten, og snakke den ned.

Allerede før pandemien førte privatiseringen av sykehus og den medfølgende nedskjæringsorgien til uholdbare arbeidsbetingelser. «Det er ikke streiken, men tingenes normaltilstand som setter pasientene i fare,» sa en sykepleier til kringkasteren WDR. En sykepleier på en pediatri-intensivavdeling i Essen illustrerte dette ved å si at nødbemanning under streiken i dag krevde flere sykepleiere i arbeid enn det sykehusledelsen vanligvis besørger under normal drift. «Nødbemanningen i dag er satt av vår arbeidsgiver til fire sykepleiere,» sa sykepleieren. «Siste måned jobbet vi 12 skift i strekk med en bemanning på tre.»

Med pandemien ble disse betingelsene rett og slett uutholdelige. Sykepleiere har blitt hardest rammet av pandemipolitikken som har satt profitt foran liv, og bare begrenset pandemien tilstrekkelig til å forhindre sykehusene fra å kollapse fullstendig. Som resultat har personalet nå vært tvunget til å jobbe på sine tålegrenser i to-og-et-halvt år, og mange har blitt alvorlig syke eller sågar dødd av belastningen. På grunn av elendige arbeidsbetingelser og helt utilstrekkelige lønninger er det overalt en alvorlig underbemanning. Og det har vært en helt bevisst politikk. Med hvert underbemannet skift, med hver ansatt som deretter fysisk kollapser, gjør helsevesenets selskaper seg profitter.

På toppen av alt dette blir arbeiderne nå konfrontert med kraftige nedskjæringer av reallønna. Langt fra å bli belønnet for deres overmenneskelige innsats under pandemien, står omsorgspersonell overfor de facto lønnsnedskjæring. Milliardene som ble gitt til bankene og selskapene under pandemien har underbygget inflasjonen, som blir enda mer voldsom med de økonomiske krigføringstiltakene mot Russland. Den offisielle inflasjonsraten på 7,9 prosent er en alvorlig undervurdering da matvareprisene har steget med så mye som 20 til 50 prosent.

Mens arbeidernes lønninger på denne måten kuttes, bruker regjeringen € 100 milliarder mer på våpen og militærsystemer. Arbeidere, på den annen side, blir stadig fortalt at det ikke finnes penger.

I dette frontalangrepet på arbeiderklassen, der sykehusansatte blir dobbelt og tredobbelt rammet, står fagforeningene, og spesielt Verdi, på regjeringens og selskapenes side. Fagforeningene gjør alt hva de kan for å isolere de framvoksende kampene og få dem til å renne ut i sanda. Verdi har nylig solgt ut kampene til arbeidere i sosialtjenestene og undervisningsvesenet.

I NRW-sykepleierstreiken konsentrerer Verdi alt på kravet om en «lettende tariffavtale», som den som allerede eksisterer i tilsvarende form i Berlin, ved sykehusene Vivantes og Charité. Dette betyr at knefallet allerede er forhåndsprogrammert: I Berlin finner sykehusledelsen og Senatet (delstatsregjeringen) hele tiden nye smutthull i avtaleverket for å omgå tariffavtalen. For noen dager siden framhevet pleiepersonell i Berlin at betingelsene på avdelingene ikke har blitt bedre på noen måte med deres «Pleiemarsj», og ved å holde nye varselstreiker.

Samtidig forsøker Verdi, ved å fokusere på «lettelsesavtalen», å få avledet oppmerksomheten vekk fra lønnsreduksjonene fagforbundet organiserte ved sykehusene i fjor. I den siste tariffavtalen påla fagforeningen nulløkning for sykepleiere fram til desember i år, til tross for at sykehus står overfor kollaps og pandemiens byrder. Fra januar 2023 stiger lønningene bare med 2,8 prosent, som under forhold med en rasende inflasjon utgjør en betydelig reallønnsnedgang.

Alle helsetjenestearbeidere vet at fallende lønninger er hovedårsaken til underbemanningen, sammen med den økede arbeidsmengden. For å få til noen reell lettelse må bemanningen minst dobles, og lønningene må øke med minst 20 prosent bare for å kompensere for inflasjonen. Under disse betingelsene er hele «lettelsestariffavtalen» som Verdi nå forhandler om, ikke engang verdt papiret den er skrevet på. Den tjener bare til å undertrykke arbeidernes raseri og videreføre nedskjæringspolitikken.

For å føre en kamp for reelle forbedringer i helseomsorgen, for høyere lønninger og bedre arbeidsbetingelser, må sykepleierne ta forhandlingsmandatet vekk fra Verdi, og bygge deres egne uavhengige grunnplanaksjonskomitéer som tar kampen over i deres egne hender. De må etablere kontakt med helsepersonellkomitéer som er etablert i USA, og med andre etablerte aksjonskomitéer, og koordinere kampene internasjonalt. For det formålet ble Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – dannet for et år siden.

Sykehusarbeidere må orientere seg mot de mange andre arbeiderklassekampene som nå bryter ut overalt. Industriarbeidere motsetter seg masseoppsigelser og lønnstyveri, lærere motsetter seg elendige arbeidsbetingelser og sultelønninger. Disse kampene må forenes og organiseres uavhengig.

En slik kamp reiser uunngåelig politiske spørsmål. Kampen for høyere lønninger og bedre arbeidsbetingelser kan ikke skilles fra kampen mot opprusting og krig, mot «profitt før liv»-politikken under pandemien, og mot utleveringen av milliarder til bankene og storselskapene. Det reiser uunngåelig spørsmålet om at arbeidende menneskers behov må gå foran profittinteressene til de rike. For å få implementert et helsevesen som er orientert mot å imøtekomme behovene til pasienter og arbeidere, trengs et sosialistisk perspektiv. Det er dette Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tysklands Socialist Equality Party] kjemper for, sammen med sine søsterpartier rundt om i verden, i Den fjerde internasjonale (ICFI).

Ta kontakt med SGP! Partiet støtter byggingen av uavhengige aksjonskomitéer og bidrar til å etablere kontakt mellom arbeidere internasjonalt.

Send en WhatsApp-melding til følgende nummer: +49 16 333 78 340 eller registrer deg ved å bruke skjemaet nedenunder.