Det Kiev-baserte nettstedet Myrotvorets har beskyldt musikeren Roger Waters, et grunnleggende medlemmene av rockegruppa Pink Floyd, for «antiukrainske» lovovertredelser. Disse påståtte lovbruddene inkluderer spredning av «antiukrainsk propaganda», kollaborering i bestrebelser for å legalisere Russlands annektering av Krim, og utfordring av Ukrainas territorielle integritet.

Nettstedet viser skjermbilder av et intervju som Waters ga til russiske medier i 2018, sammen med generell informasjon om Waters, og kommentarer om krigen i Ukraina som musikeren har kommet med i mer nylige intervjuer. Det refererer eksempelvis hans kommentarer om Krim, det amerikanske utenriksdepartementets støtte til statskuppet i Ukraina i 2014, og russofobikampanjen. Nettstedet refererer også hans karakterisering av russere som «modige, standhaftige og urokkelige».

Nederst på siden oppfordrer Myrotvorets «agenturer for rettshåndhevelse» til å gripe inn mot Waters for hans «bevisste handlinger mot Ukrainas nasjonale sikkerhet, mot fred, menneskelig sikkerhet og internasjonal lov og orden, så vel som andre lovovertredelser».

Myrotvorets ble angivelig etablert i 2014 av Anton Gerasjtjsenko, tidligere assistent for Ukrainas innenriksminister. Nettstedet lister opp personlig informasjon, som adresser og telefonnumre for noen av de påståtte «fiendene av Ukraina» som det navngir. Nettstedet ble beryktet da flere personer det hadde pekt ut ble myrdet. Disse individene inkluderer den ukrainske forfatteren Oles Buzina, den tidligere ukrainske lovgiveren Oleg Kalashnikov, og den italienske frilansfotojournalisten Andrea Rocchelli.

Blant de tusenvis av navn som Myrotvorets lister opp er det journalister, forretningsfolk og politikere, både ukrainske og utenlandske. I tillegg til Waters er det kjente navn som Ungarns statsminister Viktor Orban; Tysklands tidligere forbundskansler Gerhard Schröder; USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger; og presidenten i Syria, Bashar Assad. Som en indikasjon på deres gjennomgående råtne og reaksjonære karakter lister Myrotvorets også opp navn på mer enn 300 barn.

Waters har lenge både i hans musikk og i intervjuer uttalt seg mot nasjonalisme og krig. Hans egen far ble drept under den andre verdenskrig, og hans bestefar under den første verdenskrig. Blant temaene for det legendariske Pink Floyd-albumet The Wall (1979), som Waters var hovedforfatter av, er fascismens trussel. The Final Cut (1983) kontrasterer patriotismen den britiske staten promoterte under den andre verdenskrig med det Waters så på som landets svik mot dets falne soldater. Albumet inneholder også heftige uttalelser mot Falklandskrigen.

I hans kommentarer om krigen i Ukraina har Waters forevist en forståelse av historie og en sunn motstand mot statsautoritet. Han har konsekvent skilt mellom vanlige mennesker og statene de lever under. Hva angår statusen til Krim-halvøya, refererer Myrotvorets Waters for å si: «Jeg vet at Sevastopol er veldig viktig for Russland og for russere. Det er mange kontrakter og dokumenter som viser at Russland har alle rettigheter til denne byen.»

Waters har helt korrekt hevdet at krigen ikke begynte med den russiske invasjonen av Ukraina i februar. «Maktskiftet i Ukraina [i 2014], planlagt av Washington, provoserte ganske enkelt Moskva til å gå til ytterligere handling,» sa han. I et nylig intervju med CNN, som fikk betydelig oppmerksomhet, tilbakeviste Waters blankt det amerikanske utenriksdepartementets talepunkter som intervjueren Michael Smerconish gjentok. Han understreket at NATOs utvidelse østover, som ble utført i strid med diplomatiske forsikringer gitt til Russland, var en viktig medvirkende årsak til krigen.

Waters har også fått motbør ved å påpeke hykleriet i president Joe Bidens insistering på respekt for folkeretten. Myrotvorets siterer Waters, der han observerer at USA selv fritt bryter internasjonale avtaler når disse er i konflikt med landets imperialistinteresser. «De krenker dem konsekvent, og hevder de kan gjøre hva de vil,» sa Waters. «Denne posisjonen bare skremmer meg, for en dag vil den bare drepe oss alle.» Waters har også uttalt at vestlige politikere anvender russofobikampanjen og demoniseringen av Russlands president Vladimir Putin for å undertrykke innenlandsk opposisjon.

Til tross for måten han har blitt framstilt i diverse publikasjoner støtter ikke Waters Putin. Som respons på et brev fra Alina Mitrofanova, en 19-år-gammel ukrainsk fan, skrev Waters: «Jeg leser brevet ditt, jeg føler smerten din, jeg avskyr Putins invasjon av Ukraina, det er etter min mening et kriminelt feiltak, en gangsters handling, det må bli en umiddelbar våpenhvile.» Han postet hans svar i mars som et åpent brev på Facebook.

Waters la til at «vestlige regjeringer bringer drivstoff til ilden som vil ødelegge ditt vakre land, ved å pøse våpen inn i Ukraina, i stedet for å engasjere seg i diplomatiet som vil være nødvendig for å stoppe slaktingen.» Han motsa også høflig en uttalelse Mitrofanova kom med om den politiske atmosfæren i Ukraina. «Din ‘200 prosent’ tiltro til at det ikke finnes nynazister i ditt land er så godt som helt sikkert en feiloppfatning,» skrev han, der han nevnte Azov-bataljonene, Nasjonalmilitsen og C14 som «velkjente, selverklærte nynazistgrupper». Slike uttalelser har vekket harme hos den ukrainske ytrehøyresiden og dens sponsorer: USAs og NATOs imperialisme.

Waters opptrer for tiden med hans turné «This Is Not a Drill», og som vi skrev, «anvender Waters hans omfattende kunstneriske katalog til å fordømme hensynsløsheten forevist av styringseliten i USA og rundt om i verden. Praktisk talt hver av sangene er rettet mot vår tids presserende anliggender: Imperialistkrig, fascisme, nasjonalismens gift, flyktningers tragiske situasjon, ofre for statsundertrykking, global fattigdom, sosial ulikhet, angrepet på demokratiske rettigheter, og faren for nukleær utslettelse.»

Der Waters nylig uttalte seg om denne turnéen, sa han: «Jeg får en merkelig følelse av at, i motsetning til andre spillejobber jeg har hatt tidligere, denne konserten føles på en måte som om den kan bli en bevegelse av noe slag. Jeg sier ikke at jeg leder en bevegelse, men det jeg sier er at jeg er del av bevegelsen, og at så mange mennesker i publikum er del av den, eller er i stand til å bli del av den, at det føles som om vi virkelig er sammen, og at vi virkelig snakker med hverandre.»

Nettopp, det er faktisk en massebevegelse, basert i den internasjonale arbeiderklassen, som må til for å få avsluttet krigen og få beseiret fascismen og imperialismen.