En jury bestående av 11 personer diskuterte torsdag i litt mer enn én time før de kom til enighet til fordel for skuespilleren Kevin Spacey i et sivilt søksmål anlagt mot ham av Anthony Rapp. Rapp beskyldte Spacey for å ha forgrepet seg seksuelt på ham i 1986, da han selv var 14-år-gammel, og Spacey var 26.
Juryen i den tre-uker-lange rettssaken ført for New Yorks føderale domstol avviste Rapps søksmål, som gjorde krav på $ 40 millioner i erstatning og oppreisning, og aksepterte Spaceys forsvar som hevdet at det påståtte møtet aldri fant sted.
Med avvisningen av søksmålet avviste juryen også Rapps beskyldning, først fremmet i 2017 i de første dagene av #MeToo-heksejakta, om at han som mindreårig hadde blitt utsatt for overgrep på en fest i Spaceys leilighet, i løpet av en teatersesong da de begge var skuespillere på Broadway.
Dermed avviste juryen også et sentralt premiss for #MeToo-bevegelsen: Det at fakta, vitnesbyrd og bevismateriale ikke spiller noen rolle, og at beskyldnernes påstander aleine er tilstrekkelige til å ødelegge de beskyldtes karriere.
BuzzFeed News publiserte i oktober 2017, med sensasjonelle detaljer, Rapps påstander om Spaceys «seksualmisgjerninger». Dette ble fulgt opp av en kampanje i korporative media, anført av New York Times, som resulterte i slutten for Spaceys karriere som skuespiller.
Da beskyldningene fra Rapp ble fulgt opp av ei rekke lignende ubegrunnede påstander mot ham, ble Spacey fjernet fra rollen som Frank Underwood i den anerkjente Netflix-serien «House of Cards», og streamingfilmtjenesten kansellerte også planene om å gi ut en filmbiografi der skuespilleren skulle spille Gore Vidal.
I et gjennomgående reaksjonært trekk slettet regissøren Ridley Scott Kevin Spacey fra den ferdigstilte filmen All the Money in the World, en film om milliardæren og oljemagnaten J. Paul Getty, og erstattet ham med skuespilleren Christopher Plummer til en kostnad på $ 10 millioner.
Etter at domstolens dom ble opplest, skal Spacey angivelig ha bøyd hodet, deretter omfavnet hans forsvarsadvokater og så forlatt rettssalen uten å komme med noen uttalelser. Hans advokat Jennifer Keller sa utenfor rettsbygningen: «Vi er bare takknemlige for at juryen så sannheten,» og la til: «Det neste er at Kevin Spacey kommer til å bli bevist uskyldig for alt han har blitt beskyldt for. At det ikke var noe sannhet i noen av påstandene.»
#MeToo-heksejakta mot Spacey begynte å gå opp i liminga i juli 2019 da distriktsaktoratet i Massachusetts droppet anklagene mot ham for seksualovergrep etter at anklageren nektet å vitne om manglende tekstmeldinger på hans mobiltelefon.
Spacey erkjente seg i juli i år ikke skyldig i anklagene om seksualovergrep som ble framsatt av tre personer som beskyldnerne hevdet fant sted mellom mars 2005 og august 2008. I den rettshøringen sa Spaceys advokat at skuespilleren «på det sterkeste benekter» påstandene.
Resultatet av rettssaken har bekreftet det prinsipielle standpunktet WSWS har inntatt mot heksejakta. I en artikkel publisert 1. november 2017, «Kan det legges inn et ord for Kevin Spacey?» skrev WSWS’ kunst- og kulturredaktør David Walsh: «Vi lever nok en gang i en tysternes epoke, der liv kan ruineres fra en dag til den neste. Alle forventes å melde seg på.»
Artikkelen fortsatte: «Igjen er det ‘skurkenes tid’. Filmverdenen, viser det seg nå, har ikke lært noe fra McCarthyisme-perioden. Essensiellt det samme modus operandi utspiller seg: Tysting, skyld ved assosiasjon, vitner som ikke kan bli stilt spørsmål, høyrekreftene stikker nesa inn, studioene som umiddelbart svarte-lister de anklagede.»
WSWS har en plettfri historikk for å stille til forsvar for skuespillere og Hollywood-figurer – som Woody Allen, Geoffrey Rush, Frank Langella, Johnny Depp og andre – som har vært ofre for offentlige kampanjer basert på ikke-dokumenterte påstander om «seksualmisgjerninger».
Vi har konsekvent pekt på #MeToo-kampanjens udemokratiske karakter, som en forlengelse av den øvre middelklassens og Det demokratiske partiets identitetspolitikk, og kampanjens fiendtlighet mot de elementære konstitusjonelle rettighetene, som antakelsen av uskyld.