For mer informasjon om Will Lehmans valgkamp, besøk WillforUAWPresident.org.
US District Court dommer David M. Lawson avsa onsdag kveld en kjennelse som avviste et søksmål anlagt av Will Lehman, kandidat for president i United Auto Workers, som anmodet om en måneds forlengelse av UAW-valgfristene og andre tiltak for å sikre stemmerett for alle arbeidere.
Avgjørelsen kom én dag etter de muntlige argumentene framlagt på tirsdag, der Eric Lee, Lehmans advokat, presenterte en kraftfull sak for at rettighetene til Lehman og alle UAW-medlemmer har blitt krenket av at UAW og den rettsoppnevnte Monitor ikke har informert medlemmer ordentlig, og sørget for at alle får deres stemmesedler. Knapt 10 prosent av arbeiderne har så langt stemt per post, og den samlede valgdeltakelsen forventes å være mindre enn 15 prosent innen fristen, som er 28. november.
Lawsons kjennelse er uærlig, intellektuelt korrupt og, som i alle slike saker, viser den en fullstendig forakt for de demokratiske rettighetene til arbeiderne i UAW.
Lawson, en seniordommer i US District Court for Eastern District of Michigan, stilte seg helt og holdent på siden til UAW-apparatet og den rettsoppnevnte Monitor, som i fellesskap argumenterte mot søksmålet, som også arbeidsdepartementet, Labour Department, gjorde, som sendte inn et amicus curiae («rettens venn»; orientering fra en relevant, men ikke direkte implisert part i saken) orientering i opposisjon mot Lehman.
På ett punkt i kjennelsen erkjente Lawson betydningen av Lehmans påstand og seriøse tvil om valgets legitimitet. Lehman, skrev han, «sier at fagforeningsledelsens valgte metoder for å orientere og distribuere stemmesedler er feilaktige fordi ordet ikke har nådd ut til hele medlemskapet, som resulterer i en lav respons i det direkte valget. Disse klagene er absolutt seriøse og burde vekke bekymring for at en mindre enn fyldig respons fra medlemskapet kan forevarsle valgresultater som ikke er genuint representative for velgernes vilje.»
Det faktum at 90 prosent av UAW-medlemmene, eller 900 000 arbeidere, så langt ikke har stemt, hadde imidlertid ingen innvirkning på Lawsons beslutning, som var basert på de snevreste tekniske spørsmålene tolket på en måte som gjør enhver utfordring til gjennomføringen av valget umulig.
Retten slo fast at Lehman ikke har noen «standing» [dvs. juridisk berettigelse] fordi «han ikke har lidd en personlig skade som kan opprettes under myndigheten av» Tittel I i loven Labour-Management Reporting and Disclosure Act av 1959, som søksmålet var arkivert under.
Lawson sa at det riktige stedet for å argumentere for at valget er urettferdig og illegitimt er for den amerikanske arbeidsministeren, det vil si Biden-administrasjonen og Marty Walsh. En slik appell kan først skje etter at valget allerede har funnet sted og vil bli rettet til en regjering som fullt ut har støttet UAW-apparatet som er involvert i å undertrykke valgdeltakelsen.
Lawson avgjorde at Lehman ikke har noen «standing» fordi han selv mottok en stemmeseddel, og omgikk med det helt spørsmålet om retten til ethvert medlem av UAW til å delta i et rettferdig og legitimt valg. Han ignorerte stort sett argumentene fra Lehmans advokat Eric Lee, i den muntlige høringen på tirsdag. Lee hevdet at Lehman, som alle UAW-medlemmer, har lidd «personlig skade» ved ikke å kunne delta i et «meningsfullt valg» fordi så mange medlemmer ikke vet om det eller ikke har mottatt deres stemmesedler.
Lawson avfeide også raskt de mange uttalelsene som ble sendt inn som en del av søksmålet, inkludert tre signerte erklæringer, fra arbeidere som hevdet de ikke mottok en stemmeseddel og at de fleste av deres kolleger ikke visste at et valg finner sted.
Rettsbeslutningen refererte på flere punkter til den «bemerkelsesverdig lave valgdeltakelsen» i valget, men den aksepterte som legitimt det den kalte den «fyldige beskrivelsen» gitt av UAW-apparatet av tiltakene det angivelig tok for å sikre at alle medlemmer ble informert om valget og mottok en stemmeseddel.
Denne delen av rettskjennelsen ble stort sett kopiert fra UAW-brevet. Lawson skrev at UAW «publiserte artikler på sitt nettsted»; «laget ‘mange’ innlegg om valget» på Facebook; sendt mindre enn 3 000 plakater ut til UAW-lokalavdelinger; «publiserte to regelmessige nyhetsbrev distribuert til alle lokale fagforeningers finansdirektører og oppfordret dem til å oppdatere medlemsinformasjonen i fagforeningsdatabasen Local Union Information System (LUIS); og «sendte et brev til alle lokale offisielle fagforeningsrepresentanter» for å påminne dem om å oppdatere LUIS.
Alle disse handlingene utgjorde faktisk ingenting, og baserte seg helt og holdent på UAW-apparatet selv. Som Lee påpekte tirsdag, besørget verken UAW eller Monitor noe bevis for at fagforeningens lokalavdelinger faktisk foretok noen tiltak for å sikre at deres medlemslister ble oppdatert og at alle arbeidere mottok en stemmeseddel.
Under tirsdagens høringer kommenterte Lawson på LUIS-systemets karakter, som UAW og Monitor har erkjent opprinnelig var satt opp som en mekanisme for å kommunisere mellom lokalavdelingene og International [dvs. fagforeningens hovedkontor, Solidarity House], og ikke for å distribuere informasjon til hele medlemskapet.
«Kommunikasjon mellom International og lokalavdelingene,» sa Lawson på tirsdag, «kutter på en måte ut medlemskapet.» Ingenting av dette ble imidlertid adressert i dommerens kjennelse.
Rettskjennelsen ignorerte også det faktum at det i løpet av høringen tirsdag kom fram at Monitor, som Lawson selv hadde utnevnt, hadde vært fullstendig uaktsom i sitt tilsyn med valget, og helt og holdent har stolt på de verbale påstandene fra byråkratiet om det gjennomførte valget skikkelig.
Uansett Lawsons teknisk-juridiske begrunnelser, kjennelsen er utelukkende innrettet mot å opprettholde legitimiteten til det som åpenbart er et forvrengt valg, og garanterer at bare en liten prosentandel av medlemmene, dominert av de i og rundt byråkratiet, vil stemme over UAW-lederskapet.