Denne artikelen ble opprinnelig lagt ut som en tråd på Twitter.
Den unnskyldende begrunnelsen servert av Chris Lynn Hedges for å dele plattform med høyresiden, og sågar fascister, på det bedragerske «Rage Against the War Machine»-stevnet den 19. februar er vanskelig å forstå som annet enn et eksempel på politisk desorientering, direkte uvitenhet og selvbedragersk demagogi.
For å unnskylde hans kollaborering med de reaksjonære, tilbyr Hedges politisk amnesti for hans nye allierte. «Stevnet den 19. februar handler ikke om å eliminere [rettighetsprogrammene] Social Security og Medicare eller å avskaffe minstelønna, som mange libertarianere foreslår,» skriver han.
Hedges fortsetter: «Det er ikke et stevne for å fordømme rettighetene til LHBTQ-samfunnet, som har blitt angrepet av minst én av talerne. Det er et stevne for å få slutt på evigvarende krig.»
Og så kommer Hedges’ melodramatiske punchline: «Skulle disse høyreorienterte deltakerne organisere seg rundt andre saksanliggender, vil jeg være på den andre siden av barrikadene.»
Bruken av ordet «skulle» innebærer at det er et slags spørsmål om Hedges’ høyreorienterte alliertes intensjoner og politikk. Stevnet blir faktisk brukt av den politiske høyresiden til å promotere deres reaksjonære agenda, og Hedges, til tross for hans unnskyldninger, tjener deres interesser.
Forøvrig er det helt uklart når og under hvilke politiske omstendigheter Hedges vil bestemme seg for å avslutte amnestiet, bryte med fascistene og forflytte seg til «den andre siden av barrikadene». Amnestiet har tilsynelatende ingen utløpsdato.
Hedges skriver: «Vi vil ikke velte selskapsmakten og krigsmaskina aleine. Det må en venstre-høyre-koalisjon til, som vil inkludere folk med meninger som ikke bare er usmakelige, men til og med motbydelige, ellers vil vi forbli marginaliserte og nytteløse. Det er et faktum i det politiske liv.»
Det Hedges tydelig tar til orde for er ikke en kortsiktig taktikk (som ville være ille nok), men en langsiktig strategisk allianse med fascistene. Han erklærer eksplisitt at det ikke er mulig å «velte selskapsmakten og krigsmaskina» uten en «venstre-høyre-koalisjon».
Det er historie for det å promotere slike reaksjonære allianser med det ekstreme høyre. Det mest notoriske eksemplet var de tyske stalinistenes promotering, i årene før Hitlers tiltredelse til makten, av en «rød-brun» koalisjon mot Weimar-regimet.
Og hva prøver Hedges å oppnå ved å dele en plattform med høyresiden? I forfølgelsen av hvilken dristig handlingsplan berettiger Hedges å kollaborere med disse reaksjonære kreftene?
Han siterer fra en e-post han mottok fra en annen desorientert liberaler som støtter stevnet: «Fordi vi har presserende behov for så mange stemmer som mulig, fra et bredt spekter av perspektiver, for å si klart ifra slik at vi kan være mye mer effektive til å få presset Kongressen og Det hvite hus til å forflytte denne konflikten fra den blodige slagmarka over til forhandlingsbordet.»
Som alltid er tilfelle er den mest groteske opportunismen satt i den mest patetiske og feige reformismens tjeneste. «Veltingen av selskapsmakt» skal oppnås ved å trygle Det hvite hus om å innse feiltakene i deres veivalg.
Hedges’ politikk er ikke informert av en vitenskapelig metode (marxisme), som han forbinder med et «sekterisk» forsvar av prinsipper. Hans skrifter eksemplifiserer den teoretiske grunnheten til impotente amerikanske middelklasse-venstrefolks semi-radikale liberalisme, beskrevet av Trotskij:
«Deres filosofi gjenspeiler deres egen verden. Av deres sosiale karakter er de intellektuelle halvhjertede borgerlige. De lever av halvhjertede tanker og halvhjertede følelser. De ønsker å kurere samfunnet med halvhjertede tiltak.»
«Der de betrakter den historiske prosessen som et for ustabilt fenomen, nekter de å engasjere seg mer enn femti prosent.»
«Dermed har disse menneskene, som lever av halvsannheter – det vil si, den verste formen for usannhet – blitt en ekte brems for en virkelig progressiv, dvs. revolusjonær tenkning.»
Et siste poeng: Da Twitter i 2020 suspenderte brukerkontoen [engelsk tekst] til International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – ungdomsbevegelsen til Den internasjonale komitéen av Den fjerde Internasjonale (ICFI) – nektet Hedges blankt å protestere og oppfordre til en reversering av denne handlingen.
Til tross for IYSSEs og WSWS’ velkjente og utvetydige motstand mot imperialistkrig, og deres konsekvente forsvar av Julian Assange, hevdet Hedges å være for opptatt til å bruke noen få minutter på å legge ut en fordømmelse av sensuren på hans Twitter-konto.
For Hedges er en langsiktig allianse med fascister tillatt, med konflikt utsatt til en fjern framtid. Men når det kommer til trotskistene, da nekter Hedges samarbeid selv i forsvar av demokratiske rettigheter.