USAs utenriksminister Antony Blinken ble 30. september 2022 spurt av en reporter om USA eller landets allierte var skyldige i angrepene som tre dager tidligere ødela Nord Stream-rørledningene mellom Russland og Tyskland.
«Jeg har virkelig ingenting å si til den absurde påstanden fra president Putin om at vi eller andre partnere eller allierte på en eller annen måte er ansvarlige for dette,» sa Blinken.
Spurt om påstander fra russiske embetsrepresentanter at USA var ansvarlig for angrepene, svarte USAs president Biden etter sprengingen: «Bare ikke hør på hva Putin sier. Vi vet at det han sier ikke er sant.»
Seks måneder seinere førte New York Times og Washington Post på tirsdag nyhetsrapporter, basert på intervjuer med offisielle etterretningsrepresentanter, som forsikret at ei «pro-ukrainsk gruppe» ødela rørledningene.
Den tyske avisa Die Zeit hevdet i deres egen artikkel at angrepet ble utført fra en yacht eid av to ukrainere som opererte fra Tyskland. Med utgangspunkt i denne beretningen rapporterte Times of London at angrepet ble utført via et «privat foretak med opprinnelse i Ukraina». Avisa la til: «Navnet på den mistenkte private sponsoren, en ukrainer som ikke er tilknyttet president Zelenskyjs regjering, har i flere måneder sirkulert i etterretningskretser, men har ikke vært avslørt.»
Denne flommen av nyhetsrapporter kommer i kjølvannet av veteranjournalisten Seymour Hershs publisering av en rapport om at den amerikanske marinen direkte plantet eksplosivene som ødela rørledningene, der de anvendte militæroperasjoner i Østersjøen som et dekke.
Hersh rapporterte, basert på hans kontakter innen militæret og statsapparatet, at planleggingen av angrepet startet i desember 2021, måneder før den russiske invasjonen av Ukraina.
Alle beretningens varianter har én ting til felles. De viser at Blinken løy den 30. september. USA «eller andre partnere eller allierte» utførte åpenbart sprengingen.
Hva angår rapportene i Times og Post, forestillingen om at et massivt, svært sofistikert internasjonalt undersjøisk terrorangrep som samtidig ødela fire separate rørledninger skulle være lansert av ukrainere som opererte fra Tyskland uten den ukrainske regjeringens kunnskap, eller for den del Tysklands eller USAs, er latterlig. Om den «pro-ukrainske» gruppa faktisk skulle være ansvarlig, så utførte den i det minste de åpent uttalte ønskene til Det hvite hus, som sverget å skulle «avslutte» rørledningens eksistens.
Hvorvidt den amerikanske marinen utførte bombingen, eller fikk deres ukrainske proxy-styrker til å gjøre det, uansett er det helt åpenbart at USA er skyldig.
Biden selv hadde erklært at USA ville «få en slutt på» rørledningen, som del av en krig over Ukraina, og offisielle amerikanske embetsrepresentanter frydet seg over ødeleggelsene etter at de hadde funnet sted. Victoria Nuland, viseutenriksminister for politiske affærer, sa i januar i et kongressvitnesbyrd: «Jeg tror administrasjonen er veldig takknemlig for å vite at Nord Stream 2 nå, som du liker å si, er noe metallskrot på havets bunn.»
Disse avsløringene bekrefter det World Socialist Web Site publiserte på norsk 29. september:
Beskyldninger om russisk involvering i sprengingene mangler enhver troverdighet, og avleder fra den langt mer sannsynlige utøveren: USA. Det første spørsmålet som må stilles om Nord Stream-bombingen er: Cui bono? Hvem tjener på dette, og hvem hadde motivet for å gjennomføre det?
Avsløringene impliserer også helheten av amerikanske media i en bestrebelse for å klandre Russland for forbrytelsen. Washington Post responderte på angrepet på russisk energiinfrastruktur med å skrive den 27. september:
Det er mest sannsynlig at lekkasjene er ei melding: Russland åpner en ny front i landets energikrig mot Europa. For det første, landet gjorde gassforsyninger til et våpen, og stanset leveransene, inkludert via Nord Stream-rørledningen. Nå kan det hende landet angriper energiinfrastrukturen det en gang anvendte for å levere sin energi.
Den amerikansk tankesmia Heritage Foundation erklærte: «Russlands angrep på Nord Stream-rørledninger betyr at Putin så visst har gjort energi til våpen.»
Betydningsfullt er at denne nyhetsvinklingen fortsatte selv etter avsløringen av USAs løgner. Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius antydet at bevisene på ukrainsk involvering i angrepet kan ha vært en «falskt flagg»-operasjon utført av Russland. «Vi har ikke klart å fastslå hvem som sto bak», sa NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg onsdag.
Eksponeringen av USAs involvering, eller om så deres ukrainske proxy-styrker, passer inn i et bestemt mønster, deriblant attentatet på den russiske fascistintellektuelle Daria Dugina og sprengingen av Kertsj-brua, der offisielle amerikanske og ukrainske embetsfunksjonærer kategorisk erklærte at de ikke hadde noen involvering, bare for at påfølgende medieoppslag skulle tilskrive den ukrainske regjeringen angrepene.
Bare minutter etter at Blinken 30. september blankt benektet at USA hadde utført sprengingen, leverte han en veldig klar forklaring på USAs motiv for angrepet. Blinken erklærte:
Og i siste instans er dette også en enorm anledning. Det er en enorm anledning til én gang for alle å fjerne avhengigheten av russisk energi, og dermed frata Vladimir Putin muligheten til å gjøre våpen av energi, som et virkemiddel for å fremme hans imperialistiske design. Dét er veldig betydningsfullt, og det tilbyr en enorm strategisk anledning for årene foran oss.
Store amerikanske energiselskaper profitterte faktisk massivt på denne «anledningen», og solgte Europa rekordmengder av flytende naturgass, til rekordpriser, og underbygde deres rekordprofitter. USA og deres NATO-allierte utnyttet hendelsen som en «anledning» for å berettige en ytterligere utvidelse av krigen.
Det kan være liten tvil om at kollapsen av det offisielle narrativet om sprengingen var et hovedemne for diskusjonene mellom USAs president Joe Biden og Tysklands kansler Olaf Scholz i forrige uke. Men Bidens og Scholz’ bekymring var hvordan de skulle håndtere den folkelige reaksjonen og raseriet over avsløringen, og hvordan å sikre at denne kriminelle handlingen ikke skulle føre til en utvidelse av den folkelig opposisjonen mot krigen.
Eksponeringen av USAs medvirkning til sprengingen av Nord Stream-rørledningene reiser illevarslende og urovekkende spørsmål. Dersom USA var i stand til å utføre det som i realiteten var en krigshandling og internasjonal terrorisme, ikke bare mot Russland, men også mot Tyskland, hva annet er de ikke da i stand til?
Det gjenstår det uunngåelige faktum at etter at USA forpliktet seg til de mest omfattende og vidtrekkende målene i Ukraina-krigen, lider det ukrainske militæret nå store tilbakeslag på slagmarka. Det eksisterer ingen offentlig støtte for en ytterligere eskalering av krigen, langt mindre for den nødvendige utplasseringen av NATO-tropper for å kunne oppnå disse målene.
Det har vært en definitiv tendens i amerikansk imperialismes historie til å respondere på avsløringen av ei hensynsløs løgn med å dikte opp ei ny, enda større og mer hensynsløs, for å ta den førstes plass. Arbeiderklassen må være på vakt for en ytterligere amerikansk provokasjon som ville passe dette formålet.