Tiltalen mot Donald Trump under USAs spionasjelov, og for å ha konspirert for å tilbakeholde informasjon fra føderale påtalemyndigheter, både avslører og framskynder ei politisk krise innen USA som uten sidestykke.
Tiltalen av en tidligere president for å «sette den nasjonale sikkerheten i fare» er i seg selv ekstraordinær, og den første gang justisdepartementet har gått til en slik handling. Men Trump er ikke bare en tidligere president; han er Det republikanske partiets ledende kandidat til å stille i 2024-valgene. Tiltalen vil dominere amerikansk politikk i minst ett år, og involvere alle regjeringsinstitusjonene, fra Høyesterett til Kongressen og til delstatene. Hvordan valget i det hele tatt vil forløpe under disse omstendighetene er uklart.
Involvert i beslutningen om å tiltale Trump er langt mer enn de individuelle vurderingene til spesialråd Jack Smith, som i november i fjor ble utnevnt av USAs justisminister Merrick Garland til å lede etterforskningen av Trump, og de 23 medlemmene av storjuryen i Sør-Florida. Med 2024-valgene som nærmer seg håper åpenbart en betydelig seksjon av statsapparatet at tiltalen vil bidra til å drive Trump ut av politikken. Denne bestrebelsen er spesielt motivert av Trumps uttalte posisjoner på USA-NATO-krigen mot Russland over Ukraina.
Det er av avgjørende betydning for arbeiderklassen å ha en klar forståelse av konfliktens implikasjoner og drivkreftene bak den.
Det er ikke noe demokratisk innhold relatert tiltalen mot Trump basert på US Espionage Act, en reaksjonær lov som har blitt brukt mot Eugene Debs, ekteparet Rosenberg, Daniel Ellsberg, Julian Assange og Edward Snowden. Samtidig som den fascistiske og erkeimperialistiske Trump ikke er noen motstander av krigsmaskina, har arbeidere overhodet ingen interesse av å sikre styringsklassens og dens stats hemmeligheter.
Av avgjørende betydning er at tiltalen ikke er over Trumps forsøk på å omstøte Konstitusjonen og etablere et presidentdiktatur, som kulminerte med det fascistiske kuppet den 6. januar 2021. Det demokratiske partiet og Biden-administrasjonen har unngått enhver seriøs gransking av kuppet eller de sosiale og politiske kreftene bak det, som del av deres bestrebelser for å etablere en tverrpartienhet med Republikanerne.
Med alt av medias omfangsrike kommentarer om tiltalen er det lite diskusjon om innholdet i dokumentene Trump fjernet fra Det hvite hus, som involverer de farligste og mest eksplosive hemmelighetene det amerikanske militæret og etterretningsapparatet er i besittelse av.
Selve tiltaledokumentet lister bare det generelle emnet for de aktuelle dokumentene, under headinger som «et fremmed lands militære evner og USA»; «fremmede lands militære aktiviteter og planlegging»; «USAs militære beredskapsplanlegging»; «tidslinje og detaljer om angrep i et fremmed land»; og, mest betydningsfullt «USAs kjernefysiske våpen».
Dokumentene er listet under ulike graderingsheadinger, som TS (Top Secret); NF (kun for distribusjon innen den amerikanske regjeringen); TK (Talent Keyhole, relatert til bildmateriale hentet fra satellitter eller bemannede flyvninger); og FRD (Formerly Restricted Data, som anvendes for nukleære hemmeligheter).
Noen få analytikere har begynt å undersøke mer detaljert dokumentenes sannsynlige emnemateriale, basert på deres datoer og det generelle emnet angitt. Matt Tait skriver for eksempel i Lawfare at Dokument 19 i tiltalen («Udatert dokument vedrørende USAs nukleære våpenarsenal») er gradert som FRD, som betyr det ikke kan avgraderes av presidenten, selv mens han er i embetet, da det er gradert under loven om atomenergi, Atomic Energy Act. Hva innholdet angår angir Tait «noen få kanoniske eksempler» på hva som ville falle inn under denne kategorien, som «inkluderer mengder på amerikanske våpenlagre, sikkerhet og lagring av atomvåpen, atomvåpnenes sprengkraft, og lokaliseringer av amerikanske atomvåpen».
Dokument 5 er oppført som «angjeldende et fremmed lands kjernefysiske evner» og er datert juni 2020. Tait konkluderer med at det ikke navngitte fremmede landet sannsynligvis er Russland, på grunn av det faktum at Russland publiserte landets nukleære avskrekkingspolitikk for første gang 2. juni, 2020. Dokument 11 er oppført som «Udatert dokument vedrørende USAs militære beredskapsplanlegging». Basert på detaljer i tiltalen om Trumps diskusjon med en skribent, der han viste et dokument han hadde i hans besittelse, er dette sannsynligvis en detaljert gjennomgang av alternativer for krig mot Iran.
Andre dokumenter beskriver sannsynligvis militære operasjoner i Syria som involverte NATO-medlemmet Tyrkia, amerikanske militære operasjoner i Palestina mot Hizbollah, og kommunikasjoner med Russland om Trumps tilbaketrekning i oktober 2018 fra INF-traktaten, Intermediate-range Nuclear Forces, avtalen om mellomdistansemissiler.
Trump var åpenbart inneforstått med dokumentenes eksplosive implikasjoner da han bestemte seg for å fjerne dem fra Det hvite hus. For militær-etterretningsagenturene var dette et utålelig brudd på «sikkerheten», det vil si statsapparatets hemmelighold. Dokumentene involverer amerikansk imperialismes vedvarende og pågående konspirasjon mot hele verdens befolkning.
Utover tiltalens umiddelbare saksanliggender er den åpenbart knyttet til de intense splittelsene innen styringsklassen over utenrikspolitikk, og spesielt relatert til Russland. Dette var alltid Demokratenes fokus for deres opposisjon mot Trump under hans presidentperiode, og var temaet for hans første riksrettstiltale i 2019 og 2020.
Biden-administrasjonen er absolutt forpliktet til krigen mot Russland over Ukraina. Innledningen av den ukrainske «motoffensiven» i forrige uke er forløperen til en massiv opptrapping av USA-NATO-involveringen i krigen. En direkte intervensjon som involverer NATO-tropper vil komme, og er kanskje ikke engang langt unna. Under disse betingelsene er ikke den amerikanske styringsklassen, eller i det minste betydelige deler av den, beredt til å akseptere Trump som leder av deres utenrikspolitikk.
Hva Trump angår har han respondert på tiltalen ved å erklære hans egen «krig» mot hans opponenter innen staten. Han pitcher hans appell til delene av styringsklassen som, under betingelser med eskalerende sosial konflikt innen USA, støtter utløsingen av politisk vold av en massiv målestokk. «Enten vinner kommunistene og ødelegger Amerika,» erklærte Trump i en fascistisk utblåsing sist lørdag, «eller vi ødelegger kommunistene».
Konflikten innen styringsklassen er av en lengestående karakter. Den når nå et nytt kvalitativt stadium, under betingelsene av de innledende stadiene av en verdenskrig, og den eksplosive utviklingen av klassekampen i USA og internasjonalt. Statsinstitusjonene bryter sammen under presset av det WSWS ved begynnelsen av året omtalte som en «kritisk masse» av kryssende globale og innenlandske kriser, som styringsklassen ikke kan få lagt lokk på, eller få brakt under kontroll.
En revolusjonær situasjon, forklarte Lenin, oppstår under betingelser der styringsklassen ikke kan styre på den gamle måten, og arbeiderklassen ikke kan leve på den gamle måten. Begge disse faktorene er åpenbare i den nåværende krisa.