Kunngjøringen tirsdag at en ny nasjonal kontrakt ved UPS var vedtatt er ytterligere en lærdom for arbeidere om fagforeningsbyråkratiets karakter.
[Transportarbeiderfagforeningen] The International Brotherhood of Teamsters hevdet at den nye femårsavtalen som gjelder for 340 000 arbeidere var den beste i UPS’ historie. Den er i realiteten et selskapsorientert utsalg, håndhevet av fagforeningsbyråkratene på vegne av både UPS-ledelsen og Det hvite hus.
Kontrakten inneholder lønninger under nivået forlangt av de deltidsansatte, den fryser selskapets pensjonsinnskudd i mange områder av landet, og legger bare til 7 500 nye heltidsjobber over fem år. Teamsters-byråkratiet brukte enorme pengesummer på en propagandakampanje som promoterte forvrengninger og halvsannheter, eksempelvis påstanden at lønningene for noen leveransesjåfører ville «dobles» over kontraktens løpetid. Den mye omtalte startlønna på $ 21 timen for deltidsansatte – som utgjør to tredjedeler av UPS-arbeidsstyrken – vil etterlate deltidsansatte i fattigdom, og kanselleres i vesentlig grad [engelsk tekst] av det faktum at mange allerede tjener minst så mye eller mer, pga. den fastlagte ordningen Markedsrentejusteringer (MRA).
Hver gang byråkratene i enhver fagforening kunngjør en utsalgsavtale, hevder de at arbeiderne «vil ha det siste ordet». Hele prosessen kontrakten ble utarbeidet og vedtatt gjennom utgjør i realiteten en hån av arbeidernes demokratiske rettigheter.
Teamsters-byråkratiet anvendt i flere måneder en «Klar for streik»-kampanje for å kunne presentere en pro-selskapskontrakt som allerede på forhånd var utarbeidet med UPS-ledelsen, som resultatet av press fra grunnplanets side, og en «troverdig trussel om streik». Samtalene ble også ført med Biden-administrasjonen tett involvert.
Man får også en følelse av at styringsklassen bestreber seg for å rydde bordet i forkant av neste måneds kontraktsutløp for 150 000 bilarbeidere, der [bilarbeiderfagforeningen] United Auto Workers (UAW) er dypt diskreditert, og organiseringen av grunnplanets opposisjon langt mer framskreden enn i noen annen bransje. [Havnearbeiderfagforeningen] International Longshore and Warehouse Union (ILWU) holdt i forrige uke også plutselig en ratifiseringsavstemming over en kontrakt meklet av Det hvite hus, mer enn to måneder etter at den tentative avtalen ble kunngjort, der de mer enn 20 000 angjeldende arbeiderne ved Vestkystens havneanlegg ble holdt fullstendig i mørket om innholdet. Forsøk på å stenge ned de månedlange streikene til 76 000 manusforfattere og skuespillere i fjernsyns- og filmindustrien pågår fortsatt.
For UPS-arbeidere er Teamsters’ påstand at kontrakten ble vedtatt med 86 prosent margin, og i hver eneste av landets regioner bortsett fra ett lite callsenter i Florida, rett og slett ikke troverdig gitt den utbredte motstanden som har eksistert mot avtalen. Helt uvanlig er at fagforeningen ikke ga ut noen nedbryting av stemmeresultatet per lokalavdeling (selv om den ga ut resultatene over regionale tillegg), etter mønsteret satt i avstemmingene i år hos trailertransportselskapene ABF og TForce.
Et nettbasert webinar om resultatene tirsdag kveld, med generalpresident Sean O’Brien, varte bare tre minutter. Man kunne ha forventet at O’Brien, som hevdet nettopp å ha fått vedtatt den beste kontrakten i UPS’ historie i et valgskred, ville benytte anledningen til en høyprofilert seiersrunde. Men han ønsket åpenbart ikke å besvare spørsmål, eller engang snakke i noen lengde om avtalen.
Det var store sårbarheter i måten avstemmingen ble gjennomført på. Under det anvendte online-systemet kunne arbeidere endre deres stemme så mange ganger de ville. Alle som hadde tilgang til en QR-kode Teamsters sendt ut til arbeiderne kunne også ha endret avstemmingen. Gitt at arbeiderne ikke mottok noen bekreftelse på deres valg, tilsendt dem via sms eller e-post, gjorde dette det mulig at arbeidernes stemmer kan ha blitt endret av en tredjepart uten deres viten.
Valgdeltakelsen ved slutten av avstemmingsperioden, som hadde holdt seg på rundt 35 prosent, steg plutselig med rundt 20 prosentpoeng den siste weekenden, og gikk fra en av de laveste deltakelsene i en ratifiseringsavstemming over en UPS-kontrakt i nyere historie, til den høyeste. Dette spranget fikk mange arbeidere til å heve øyenbrynene. «Om du ikke allerede hadde stemt innen de første par ukene, da var den stemmepakka du mottok i posten allerede i søppeldunken,» sa en arbeider.
Arbeidere er i det aller minste fullt berettiget å kunne forlange en fullstendig bokføring av stemmeresultatene. Teamsters-fagforeningen, som i 2018 overstyrte et «nei»-resultat i den forrige UPS-kontrakten, er ikke fremmed for skuevalg. Dessuten har det i løpet av de siste månedene vært ei rekke politisk sensitive resultater i fagforeningers avstemminger, der det har forekommet betydelige uregelmessigheter, ikke minst i fjor ved lederskapsvalget for United Auto Workers og ved kontraktsavstemmingene i jernbanefagforeningene [engelsk tekst].
Men selv for mange av de arbeiderne som kanskje stemte ja, var ikke det noen tillitserklæring til byråkratiet. Mange stemte «ja» fordi de ikke hadde noen tillit til fagforeningens vilje til å organisere en kamp. De samme byråkratene som før den tentative avtalen hadde hevdet å organisere en «troverdig trussel» om streik, dreide plutselig 180 grader rundt og begynte å true arbeiderne med økonomisk nød om de skulle stemme ned avtalen og gå ut i streik.
Mange flere kan ha stemt ja på grunnlag av løgnaktige påstander om avtalen produsert av Teamsters-byråkratiet. De vil raskt oppdage at de har blitt solgt ei stykkliste [engelsk tekst] der de ble lovet lønns- og pensjonsøkninger, klimaanlegg for kjøretøyene og annet som aldri vil realiseres.
Erfaringen fra UPS er del av et universelt fenomen. Jo mer målbevisst arbeidere tar opp kampen, jo mer åpent og skamløst går fagforeningsbyråkratiet til verks for å undertrykke dem. I Storbritannia, der Royal Mail-arbeidere i år kjempet mot omfattende innrømmelser i en ny arbeidskontrakt, banket [deres fagforening] Communication Workers Union (CWU) gjennom den upopulære avtalen, med endeløse forsinkelser og ved å gjøre det klart at de ville gjøre alt for å forhindre en seriøs kamp.
I bilindustrien, der 150 000 arbeideres kontrakter utløper neste måned, bruker Shawn Fain, den nye presidenten for United Auto Workers, den samme spilleplanen etablert av Teamsters, og inntar en teatralsk «militant» holdning, selv etter å ha solgt ut Clarios-bilbatteriarbeidernes streik i sommer, for å presentere den selskapsorienterte kontrakten de koker sammen som «historisk».
Helheten av erfaringene viser at byråkratiet er ugjennomtrengelig for «press» nedenfra. Arbeidere må i stedet organisere et opprør mot apparatet i Teamsters og de andre fagforeningene, og utvikle grunnplanstrukturer som returnerer kontrollen til fabrikkgulvet der den hører hjemme.
Arbeidere tok betydningsfulle skritt i dette opprøret under kontraktskampen, ved dannelsen av grunnplankomitéen UPS Workers Rank-and-File Committee. Slike komitéer bygges nå opp over hele verden, inkludert blant bilarbeidere, Royal Mail-arbeidere og amerikanske, canadiske og tyske jernbanearbeidere [engelske tekster]. Disse komitéene er forent under Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC).
«Ratifiseringen» setter opp neste trinn i grunnplanets kamp mot byråkratiet. Et sentralt trekk for denne nye fasen vil bli den systematiske avsløringen av denne kontrakten og metodene som brukes for å banke den gjennom. Både som et anliggende av lovlighet og et generelt prinsipp kan ikke arbeidere anses som bundet av en kontrakt påtvunget dem gjennom løgn og bedrag.
Men arbeiderne er også i en politisk kamp mot kapitalistregjeringen og selskapspartiene. UPS-kontrakten er ikke bare et utsalg – det er statspolitikk. Biden-administrasjonen bruker fagforeningsbyråkratiet til å håndheve substandardkontrakter, forhindre eller begrense streiker og disiplinere arbeiderne i de amerikanske forsyningskjedene samtidig som amerikansk imperialisme bykser i retning verdenskrig. Dette er en videreføring av politikken som i fjor førte til streikeforbud på godsjernbanene, der O’Brien og Teamsters-byråkratene spilte en sentral rolle.
Pseudo-venstre grupper som Democratic Socialists of America ble hentet inn for å styrke denne konspirasjonens skrantende troverdighet. Eleveringen av O’Brien til fagforeningens øverste posisjon, støttet av DSA og «reform»-fraksjonen Teamsters for a Democratic Union (TDU), så vel som deres propagandarolle i å promotere kontrakten, har utgjort spydspissen for deres intervensjon i byråkratiets krise.
Mange DSA-medlemmer surfet på denne og lignende kampanjer i andre fagforeninger inn i byråkratiets toppkontorer. Deres dype integrering inn i apparatet ble avslørt ikke bare av deres promotering av Teamsters’ propagandaløgner om kontrakten, men av deres hat og skrekk [engelsk tekst] for veksten av organisert, uavhengig opposisjon nedenfra, spesielt dannelsen av grunnplankomitéen UPS Workers Rank-and-File Committee.
Nesten umiddelbart etter at resultatene ble kunngjort, hastet DSA til for å ta æren for kontrakten, og skrøyt av at den var resultatet av «vår Klar for streik-kampanje» som «involverte mer enn 100 [DSA-] avdelinger». De sa kanskje mer enn de hadde til hensikt å gjøre, der de la til: «Dette var vår største nasjonale kampanje siden Bernie 2020», med henvisning til støtten for Bernie Sanders’ primærvalgkamp, som ble brukt til å sluse støtten inn bak Biden i presidentvalget. Både DSAs og Sanders’ prokapitalistiske antiarbeiderpolitikk ble avslørt i fjor da begge spilte en nøkkelrolle i streikeforbudet mot USAs railroaders, som holder godjernbanene gående.
Deres identifisering med UPS-kontrakten vil bare ytterligere diskreditere DSA, som allerede er nedsunket i krise [engelsk tekst]. DSA er så åpent identifisert med Demokratene og fagforeningsbyråkratiet at andre pseudo-venstre-grupper organiserte ei andre forsvarslinje ved UPS mot et opprør nedenfra, der de fortalte arbeidere at et «nei»-resultat ville ha overbevist Teamsters om å gå tilbake for å få til en bedre avtale.
Men der pseudo-venstre er nedsunket i krise, har World Socialist Web Site’s autoritet blant arbeidere vokst betydelig blant UPS-ansatte. Dette er et uttrykk for den amerikanske arbeiderklassens voksende radikalisering. «Ratifiseringen» har også bare skapt en enda større interesse for grunnplankomitéen UPS Workers Rank-and-File Committee.
Klassekampens vekst er produkt av krisa og sammenbruddet av den amerikansk kapitalismen, og i verdenskapitalismen som helhet. Arbeidere over hele verden blir tvunget til å slåss, av en situasjon der det blir stadig mer umulig for dem å få endene til å møtes, og disse kampene blir mer radikaliserte jo mer regjeringer, storselskaper og deres fagforeningslakeier gjør det klart at de ikke vil akseptere engang beskjedne innrømmelser til arbeiderne. Denne prosessen har dype historiske røtter og er langt mektigere enn den lurvete manøvreringen til isolerte og foraktede byråkrater og politikere.
Men for å lykkes må kampen organiseres, bli målrettet og politisk bevisstgjort. Dét er den viktigste lærdommen fra kampen ved UPS.