Uttalelsen «Stopp elbilproduksjonens jobbmassakre!» publisert av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – i kontekst av en overhengende streik av amerikanske og canadiske bilarbeidere, har utløst en kraftfull respons fra bilarbeidere i Mexico, som støtter oppfordringen om en felles internasjonal kamp mot trusselen om hundretusenvis av oppsigelser med overgangen til produksjon av elektrodrevne kjøretøy (EV; electric vehicles).
Ifølge flere analyser referert i IWA-RFC-dokumentet krever produksjonen av EV-batterier en femtedel av arbeidsstyrken nødvendig for å produsere en forbrenningsmotor, og EV-drivverket har 80 prosent færre bevegelige deler. Dessuten vil implementeringen av nye automatiserte teknologier og strømlinjeformingen av design redusere de nødvendige antall deler og arbeidstimer enda mer.
Adrian, en ung arbeider i byen Matamoros, delstaten Taumalipas med grense til Texas, som deltok i det massive opprøret i 2019 mot fagforeningene og bildelselskapene, sa til støtte for uttalelsen: «Det har ikke vært noen endringer her enda, men det er stor frykt. Foreløpig har vi anliggendet med at selskaper har stengt ned og flyttet, og arbeidskolleger har blitt etterlatt arbeidsledige. Fagforeningen de tilhører har ikke gjort noe for å hjelpe dem. Vi følger saken med den amerikanske streiken med stor interesse.»
En arbeider på fabrikken Schumex Schumacher i Matamoros, som produserer bilbatteriladere og andre elektrokomponenter, sa: «Hos Schumex har det vært permitteringer av fagforenings- og tilsynsarbeidere. Svært få av oss er igjen på fabrikkanlegget, og det er nesten ikke noe arbeid lenger.» Hun sa det ble annonsert en overgang til å produsere elbil-ladere, som selskapet utnytter for å kutte lønninger og rettigheter. «Det verserer rykter om at de er ute etter å ansette nye arbeidere, og vil si opp de 70 prosent med ansiennitet som ikke allerede har blitt sparket, og i stedet betale de gjenværende de laveste lønningene, det vil si minstelønna.»
Tomas, en ansatt i bildelselskapet Tridonex i Matamoros, responderte positivt på uttalelsen, samtidig som han kommenterte en utbredt oppfatning: «Det er et faktum, men vi er fortsatt 10 år unna dette, siden [bensinbiler] fortsatt er en framdriftsmåte, selv om de i framtiden vil bli foreldet.»
På General Motors-fabrikkanlegget i Silao, i delstaten Guanajuato, uttrykte en arbeider støtte til en streik av de amerikanske og canadiske bilarbeiderne, og for IWA-RFC-kravet om at selskapene avslører hvilke fabrikker de planlegger å stenge ned, og hvilke arbeidere de planlegger å sparke som del av overgangen til produksjonen av elbiler. «Jeg mener dette er en storartet idé,» sa han om IWA-RFC-uttalelsen. «Verken selskapet, fagforeningen eller noen andre kommenterer noe som helst av dette. De holder oss uinformerte, og i mørket. De fleste arbeiderne kjenner ikke til betydningen av de delene vi sammenstiller. De forklarer oss aldri hva dn enkelte komponenten gjør, eller hvilken funksjon den har i kjøretøyet. Jeg ber dem om å forklare oss det.»
En annen bilarbeider fra Silao kommenterte: «Dette er en veldig interessant artikkel. Det er viktig å spre ordet for å utvikle arbeiderklassens bevissthet.» Han la til at til tross for løfter om forbedringer for arbeiderne i forbindelse med den nye nordamerikanske frihandelsavtalen «står vi fortsatt overfor de samme sårbarhetene». [O. anm.: den tidligere NAFTA-avtalen, inngått under Clinton-administrasjonen, ble i 2019 revidert til den nye USMCA-avtalen, som bl.a. har et appendiks om arbeidsvilkår.]
Så nylig som tidlig i 2022 uttalte mexicanske regjeringsrepresentanter at overgangen til den «elektriske æraen» i bilindustrien var en «20-årig» prosess. Men det fant sted en helomvending da planene om å utvinne litium og produsere litiumbatterier i Mexico ble konkretisert, samtidig med Joe Biden-administrasjonens kunngjøringer i USA om å øke EV-produksjonen i regionen, inkludert milliarder av dollar i offentlige subsidier. Biden-administrasjonen har luftet målet om å flytte opptil to tredjedeler av alle nye kjøretøy over til å være elektrodrevne innen 2032, mens California vil forby salg av kjøretøy med forbrenningsmotor innen 2035.
Innen høsten 2022 lanserte Mexicos president Andrés Manuel López Obrador, kjent under forbokstavene som AMLO, hans Plan Sonora, om å omgjøre den nordlige mexicanske delstaten grensende til Arizona, til en modell for EV-produksjonen, og omdanne halvparten av landets kjøretøyflåte til å bli elektrodreven, eller med hybridmotorer.
Mens infrastrukturen og retningslinjene for kjøring med elbiler i Mexico er langt mindre utviklet enn i USA, er overgangen for å produsere dem faktisk vesentlig framskreden. Nesten åtte av alle 10 produserte biler og ni av 10 bilkomponenter sammenstilt i Mexico, eksporteres til USA. Samtidig arbeider 896 000 av Mexicos nesten 1 million bilarbeidere for leverandørene av bildeler som eksporterer til USA og Canada, og disse forventes å bli hardest rammet av den akselererte overgangen til produksjon av elbiler.
EV-produksjonen, automatiseringen og integreringen av de nordamerikanske forsyningskjedene har blitt kraftig akselerert, der amerikansk og canadisk imperialisme eskalerer deres økonomiske og militære konfrontasjon med Kina. AMLO, som har oppfordret til å «stoppe trusselen» om Kinas vekst, og har skrytt av hvor mye amerikansk militærutstyr som produseres i Mexico, har for hans del fullstendig underordnet landet til den USA-ledede pådriveren for krig mot Kina, en atomvåpenbestykket makt.
Produksjonen av elektrodrevne kjøretøy i Mexico forventes allerede i år å øke med 82 prosent, opp til 142 000 enheter. Dette vil vokse med stormskritt videre.
En nylig studie utført av forskeren Karen Sánchez González, fra Colegio de la Frontera Norte, som nettopp fokuserte på BMW-anlegget i San Luis Potosi, beskriver overgangen til EV-produksjon og introduksjonen av automatisering som en uadskillelig «industriell revolusjon» i bilindustrien. Sánchez skriver: «Denne ødeleggelsen er fokusert på oppgaver utført av halvfaglærte eller ufaglærte arbeidere, som inkluderer montering, lakkering eller såkalte rutineaktiviteter,» og hun legger til at nettopp disse prosessene er dem som dominerer fullstendig produksjonen som finner sted i Mexico.
Mens investeringer i litiumprosessering, halvlederbrikker og datateknologier tilknyttet kjøretøy vokser raskt i Mexico, konkluderer Sánchez med at disse vil ha en begrenset innvirkning på antallet arbeidsplasser, som vil bli fokusert på høyt kvalifiserte og spesialiserte teknikere.
Som i andre land, konspirerer også bossene, regjeringen og fagforeningsbyråkratiene i Mexico for å skjule planene om den massive elimineringen av arbeidsplasser de kommende årene. I stedet, der de sikler over milliardene i nye investeringer, service- og konstruksjonsinnrømmelser og lokkende profitter, da som juniorpartnere – så vel som fra korrupsjonen – blir den industrielle overgangen feilaktig presentert som en velsignelse for mexicanske bilarbeidere.
Mexicos president López Obrador (AMLO) har ført an i denne propagandakampanjen. Etter at Tesla annonserte byggingen av en «superfabrikk» i byen Monterrey, hovedstad i den nordlige delstaten Nuevo León, som er forventet årlig å skulle ferdigstille fra en halv million til én million elektrodrevne kjøretøy, lovet AMLO at det ville skape «veldig mange arbeidsplasser». Det er vel verdt å merke seg at AMLO også nesten over natta droppet hans motstand mot Teslas lokalisering av den nye fabrikken, som var begrunnet med vannforsyningsproblemene i metropolen med 5,2 millioner innbyggere.
Tesla forventes imidlertid bare direkte å ansette fra 5 000 til 6 000 arbeidere, ifølge offentlige dokumenter. General Motors, som startet EV-produksjon i Mexico i år, produserte derimot 743 000 enheter med forbrenningsmotor i 2022, der de sysselsetter mer enn 23 000 arbeidere.
Under kunngjøringen, også i år, av BMWs nye fabrikkanlegg for produksjon av EV-batterier i San Luis Potosi, hovedstad i delstaten med samme navn, presenterte López Obrador overgangen til produksjon av elbiler som en anledning til å skape arbeidsplasser, og sågar for å «bekjempe fattigdom». Han sa, som en gjenspeiling av hans fiendtlighet til de superutbyttede arbeiderne: «Dette er hva vi ser etter: Ankomsten av investeringer og genereringen av godt betalte jobber» i bilindustrien, «som behandler deres arbeidere bra og betaler dem rettferdige lønninger og rettigheter.»
Klimaendringer indusert av fossile brensler utgjør en eksistensiell trussel mot arbeidere globalt, og å bekjempe dem krever en presserende omstrukturering av alt av energiproduksjon, transport, så vel som industrier og landbruk. Dette har ingenting med styringselitenes kalkyler å gjøre. Enhver løsning må være globalt koordinert og planlagt, og ikke minst vitenskapelig basert, som gjør hele prosessen uforenlig med videreføringen av profittsystemet og nasjon-statene. Som IWA-RFC-erklæringen understreker:
Overgangen til produksjon av elbiler kan ikke tillates å finne sted på arbeidernes bekostning. Sosialt eierskap og arbeidernes demokratiske kontroll over bilindustrien er den nødvendige forutsetningen for at denne overgangen kan gjennomføres gjennom en massiv forbedring av arbeidernes levestandarder og arbeidsbetingelser over hele verden.