Delta på neste online-møtet til Nettverket av bilarbeideres grunnplankomitéer, for å diskutere om å forene arbeidere for en fullskala streik på tvers av bilindustrien. Registrer deg her for å delta.
United Auto Workers-president Shawn Fain beordret midnatt til fredag nesten 95 prosent av bilarbeiderne til å fortsette å jobbe, og kalte bare tre fabrikkanlegg ut i streik: GM Wentzville Assembly i Missouri, Stellantis Toledo North Assembly i Ohio, og Ford Michigan Assembly, hvor bare avdelingene for sluttmontering og lakkering ble valgt ut.
Det å akseptere Fains påstand om at UAWs «stand up-streik» er en «ny innovasjon» som «holder selskapene gjettende» ville være den største faren for arbeiderne. Denne såkalte «strategien» ble utviklet i aller tetteste koordinering med Biden-administrasjonen og bilselskapene, og dens formål er å knuse bilarbeiderne og gjennomføre Big Three-selskapenes krig mot arbeiderklassen. Den trosser viljen til 97 prosent av grunnplanet, som stemte for å streike for å vinne arbeidernes krav.
Big Three-selskapene og nettverket av Wall Street-banker som støtter dem, hoverer og fryder seg åpenlyst der UAW tvinger arbeiderne til å opprettholde produksjonen. Aksjekursene for to av De tre store spratt opp fredag: GMs aksjekurs steg 0,83 prosent og Stellantis steg 2,18 prosent, mens Fords først klatret til en månedstopp før den endte 0,12 prosent ned da børsen stengte.
En banneroverskrift på CNN lød: «Bilaksjer stiger etter hvert som investorer rister av seg streiken». Artikkelen bemerket at «investorer syntes ikke særlig brydd» av den selektive streiken. Kredittratingsbyrået Fitch Ratings meldte en uttalelse fredag som feiret det faktum at streiken «ville ha en begrenset økonomisk innvirkning på de tre vesentlige bilprodusentene».
Wall Street Journal skrev at valget av Wentzville Assembly, Toledo North Assembly og en del av Ford Michigan Assembly Plant, var bevisst innrettet for å minimere innvirkningen på selskapsprofittene, og bemerket at «handlingen kunne vært mer forstyrrende, og noen analytikere var overrasket over at fagforeningen ikke tok ut flere fabrikkanlegg».
Det er ingen tvil om at disse anleggene ble valgt ut god tid i forveien, av UAW i samarbeid med selskapene. Investeringsbankmannen Louis Navellier sa til CNN at en begrenset streik faktisk er bra for De tre store, spesielt fordi UAW ikke valgte fabrikkanlgg som produserer motorer, som har mulighet til å få stengt ned mange flere fasiliteter. «Det er for øyeblikket et overskudd av disse kjøretøyene på bilforhandlernes oppstillingsplasser, så UAW-streiken vil hjelpe De tre store med å få deres varebeholdninger under kontroll,» sa Navellier fredag. «En kort streik i to uker eller så kan hjelpe De tre store med å stramme inn deres varelagre, og stoppe en overdreven rabattering.»
Detroit Free Press refererte arbeidslivsjuristen L. Steven Platt fra pro-management advokatforetaket Howard og Howard, og forklarte at Fains plan vil splitte arbeiderne for å få svekket deres besluttsomhet og «skape spenning mellom de som streiker, og de som ikke gjør det».
Platt, selskapsledelsens advokat, sa også at UAWs beslutning om å tvinge arbeidere til å jobbe under en utløpt kontrakt ga De tre store en vesentlig fordel. «Her gikk ikke fagforeningen med på å forlenge avtalen på eksisterende vilkår under de pågående kontraktssamtalene,» sa Platt til Free Press. «Vanligvis er det selskapsledelsen som ikke går med på å forlenge kontraktsvilkårene. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor fagforeningen gjorde det sånn, gitt den større brekkstanga det tilbyr selskapsledelsen.»
CNBC erkjente at UAWs strategi for å holde arbeidere i arbeid uten en kontrakt «gir selskapene mye større anledning» til å erklære en lock-out av arbeidere, og «åpner døra for at selskapene lettere får ansatt permanente erstatninger for arbeiderne».
President Joe Biden intervenerte fredag umiddelbart i streiken, og kunngjorde at han sender fungerende arbeidsminister Julie Su og Det hvite hus’ rådgiver Gene Sperling til Detroit for å «tilby deres fulle støtte til partene, for å oppnå deres kontrakt» og forhindre at streiken skal vokse. «La oss få det helt klart», sa Biden: «Ingen vil ha en streik. Jeg sier det igjen, ingen vil ha en streik.»
Under en kort pressekonferanse der han kunngjorde intervensjonen, erkjente Biden: «Jeg har de siste ukene vært i kontakt med begge parter om dette,» som var en innrømmelse av at Det hvite hus og selskapene hjalp til med å legg planene for den «selektive streiken», som en mekanisme for å bryte ned arbeidernes besluttsomhet. Dette er også grunnen til at Biden i forrige uke erklærte at han visste det ikke ville bli noen streik. Dette var planen helt fra starten av.
Biden-administrasjonens hurtige intervensjon viser at strategiske geopolitiske anliggender står på spill for Wall Street og amerikansk imperialisme. Overgangen til elektrodrevne kjøretøy er en geopolitisk topp-prioritet, nødvendig for å kontre styringsklassens rivaler i Kina. Men utover dette er Bidens intervensjon også innrettet på å sikre en lavtlønnet og underdanig arbeidsstyrke for krigstidsproduksjon, der den eskalerer krigen mot Russland til en mer og mer direkte konflikt.
Det politiske etablissementet og selskapsmedia er inneforstått med at Fains trekk har provosert fram et enormt raseri blant grunnplanarbeiderne.
Politico bemerket at UAW-byråkratiet har «harme å skulle temme» på grunnplanet, og Wall Street Journal advarte for at «medlemmene også er ganske opprørte». Merrick Masters, professor i arbeid-ledelsesrelasjoner ved Wayne State University, sa til Free Press: «Man kan ikke anta at andre arbeidere, som så langt har vært tause, vil være særlig støttende for dette.» Med henvisning til en annen arbeidslivsjurist la Free Press til at Fains trekk vil kunne «avle forakt blant arbeidere».
Disse nervøse uttalelsene er en erkjennelse av at bilarbeidere besitter enorm potensiell makt. Denne makten er tøylet og begrenset av UAW-byråkratiet, som kollaborerer med Det hvite hus og bilselskapene for å selge ut arbeiderne.
Det er en mektig bevegelse i ferd med å oppstå blant grunnplanets bilarbeidere i USA, og rundt om i verden. Det er for tiden 1 100 UAW-medlemmer i streik mot [helseforsikringsselskapet] Blue Cross Blue Shield of Michigan, og over 100 i streik mot bildelprodusenten Dometic i Pottstown, Pennsylvania. I løpet av de kommende ukene utløper kontrakter for titusenvis andre UAW-arbeidere, deriblant hos Las Vegas Casinos, Yangfeng, General Dynamics, Allison Transmission, Flex-N-Gate, Mayco, Mack Trucks og flere.
Amerikanske bilarbeidere er del av arbeiderklassens internasjonale bevegelse. 18. september utløper kontrakter for 20 000 canadiske bilarbeidere, og kontrakter for 150 000 bil- og metallarbeidere i Tyrkia og 30 000 bilarbeidere i Sør-Korea utløper også denne måneden. Bilarbeidere ved GM-fabrikker i Mexico oppfordrer nå deres arbeidskolleger til å senke produksjonstakten for å støtte streiken i USA. Bilarbeidere i Tyskland slåss også mot fabrikknedleggelser forårsaket av overgangen til produksjon av elektrodrevne kjøretøy.
Bilarbeidere har sterke allierte på tvers av alle bransjer. En streik som involverer godt over 100 000 skuespillere og manusforfattere pågår for tiden, og 85 000 helsetjenestearbeidere ved Kaiser Permanente stemte nettopp med 98 prosent for å streike. Bilarbeidere hos bildelprodusenten Lear i Hammond, Indiana, og kjøttpakkere ved Hormel Foods i Austin, Minnesota, har nylig avvist framlagte kontraktforslag som er reine utsalg.
Fagforeningsbyråkratene i alle land har i flere tiår holdt alle disse kampene adskilt, for å tappe av arbeiderklassens styrke, men det er i dag påtrengende nødvendig å samle disse kampene til én kraftfull bevegelse for sosial likhet.
Dette fordrer nye kampmetoder. På hvert eneste fabrikkanlegg og på hvert arbeidsskift må bilarbeiderne begynne å snakke med hverandre og organisere seg i komitéer som har som mål å motarbeide Fains «fortsett å jobbe»-ordre og lansere en totalstreik mot hver av Big Three-selskapene. Byråkratiet har ingen planer om å kalle ut alle de 150 000 Big Three-arbeiderne, så dette må grunnplanet slåss for på egne vegne. Dette krever etableringen av alternative maktstrukturer for å ta kontrollen vekk fra byråkratene, og legge beslutningsprosessen over i hendene til arbeiderne på fabrikkgulvet.
Det er nødvendig med en totalstreik, men den må man slåss for. En slik streik er kritisk viktig, ikke bare for å vinne Big Three-bilarbeidernes kamp, men for å stimulere til en bevegelse som vil snu tiår med angrep på arbeideres rettigheter og levestandarder over hele verden.