Trakasseringen av en London Underground-togfører for å ha ledet et talekor som sang ut: «Free, free, Palestine» har ført til en uttømming av opposisjon. En underskriftkampanje på plattformen Organise har så langt samlet over 85 000 underskrifter mot truede disiplinærtiltak togføreren og for en opprettholdelse av retten til ytringsfrihet.

Den ikke-navngitte togføreren anvendte hans PA-system sist lørdag for å kommunisere med passasjerene ombord på et undergrunnstog på Central Line som befordret passasjerer til demonstrasjonen i hovedstaden, der 300 000 samlet seg å protestere mot Israels genocid mot palestinerne i Gaza.

En kort video lagt ut på Twitter/X gikk viralt, med millioner som så klippet. Togføreren høres på T-banens PA-anlegg innlede hans melding til «alle dem som konfronterer den pågående okkupasjonens de-humanisering og undertrykking ... jeg føler med det, men jeg kan ikke være der».

Deretter gjentok han «Free, free» med T-banepassasjerene som samstemt sang tilbake «Palestine», og deretter «No justice» som framkalte responsen «No peace!». Han fulgte dette opp med en kort melding: «Håper dere alle får en velsignet dag, ta vare på dere selv og ha alle de menneskene med i deres bønner.»

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

For myndighetene var denne utvekslingen, et øyeblikksbilde av genuin offentlig opinion, snarere enn medias og regjeringens pro-israelske propaganda, et utilgivelig lovbrudd.

Transport for London (TfL) bekreftet mandag at togføreren var identifisert og suspendert. Glynn Barton, TfLs driftssjef, sa: «En togfører er nå identifisert, og han er suspendert mens vi fortsetter å granske hendelsen fullt ut, i tråd med våre retningslinjer og prosedyrer.»

Togføreren kan risikere å bli oppsagt, men represaliene stopper ikke der. TfL henviste umiddelbart det transportselskapet kalte en «hendelse» til politiorganet British Transport Police (BTP). Visesjefkonstabel Sean O’Callaghan bekreftet: «BTP samarbeider med Transport for London i etterforsking av saken», som indikert av et X/Twitter-innlegg postet kl. 16:29 lørdag. Innlegget ble sett 1,4 millioner ganger med 1 295 svar, som for det meste motsatte seg politiets involvering. Én spurte: «Er det å si ‹Free Palestine› nå en forbrytelse? Så mye for ytringsfriheten.»

Denne heksejakta finner sted samtidig som Conservative-innenriksministere Suella Braverman har forlangt et polititilslag for å kriminalisere masseprotester på tvers av Storbritannia mot Sunak-regjeringens støtte til det israelske angrepet på Gaza.

Hundretusenvis av arbeidere og ungdommer har trosset Bravermans trusler om å gjøre vifting med Palestina-flagget ulovlig, og likelydende med å støtte terrorisme, og hennes stempling av talekoret «From the river to the sea, Palestine will be free» for å være antisemittisk.

Hysteriet over togførerens kommentarer plasserer ham i sentrum av dette politistat-tilslaget. Styringsklassen frykter at én enkelt arbeiders modige handling skal antenne breiere motstand innen arbeiderklassen.

Guardian har ikke reist noen innvending mot frontalangrepet på demokratiske rettigheter, men har i stedet trofast og lojalt vært ekko for de løgnaktige påstandene om at forsvaret av palestinerne oppfordrer til antisemittisme. Avisas artikkel 23. oktober bemerket, uten noen kommentar: «Sikkerhetsministeren Tom Tugendhat skrev på X: «London Underground er for alle. Mange vil finne dette intimiderende. @MayorofLondon har en plikt til å hjelpe alle Londonere til å føle seg trygge».

Samtidig rapporterte avisa, ikke mindre, at den israelske ambassaden skrev: «Det er dypt foruroligende å se slik intoleranse på Londons tube-vogner ... offentlig transport skal være et sted for alles sikkerhet og inkludering», og Conservative-ministeren for London, Paul Scully, krever for hans del at Tube-personalet «fokuserer på deres arbeid for dagen».

Realiteten er at protestene i London og over hele verden har involvert store kontingenter av jødiske personer, og i Frankrike, USA og Tyskland er jøder blant dem som har blitt arrestert av regjeringer som støtter krigsforbrytelsene.

Forsvaret av den trakasserte London Underground-togføreren krever den uavhengige mobiliseringen av grunnplanets jernbane- og transportarbeidere, og forøvrig hele arbeiderklassen.

Som kontrast til Organiser-kampanjen har det ikke vært noen offentlig appell utstedt av verken lokførernes fagforening ASLEF eller transportarbeiderfagforeningen Rail, Maritime and Transport (RMT) om å opponere mot trakasseringen, og for å mobilisere mot den farlige presedensen satt av denne kombinerte arbeidsgiver-stat-heksejakta.

Guardian siterer i stedet Finn Brennan, en heltidsorganiserer for ASLEF på London Underground, som saktmodig uttaler: «Involveringen av politiet i dette er en latterlig overreaksjon på noe som helt klart burde vært håndtert internt av Transport for London, i tråd med normale prosedyrer.»

«Normale prosedyrer» betyr uunngåelig trakasseringer for togføreren, som muligens kan miste hans jobb, selv om en kriminell rettsforfølgelse ikke finner sted.

Selv der fagforeningsbyråkratene på lørdag følte seg forpliktet til å gå opp på en plattform for å snakke om Gaza, som de gjorde i London, var det for å spidde opposisjon mot regjeringen. Både ASLEF-generalsekretær Mick Whelan og RMTs visegeneralsekretær Eddie Dempsey unngikk uten å nevne med ett ord det åpne brevet fra palestinske fagforeninger til deres kolleger rundt om i verden, som oppfordrer dem alle til å lamme den israelske krigsmaskina.

Ikke ett ord passerte deres leppe som fordømte Labour-leder sir Keir Starmers dekret som truer partimedlemmer med utvising om de så mye som deltar i en protest. Dempsey uttalte i stedet: «Vi må legge press på politikerne.»

Det eneste presset som blir utøvd er mot arbeidere og ungdommer, der enhver praktisk handling mot den britiske regjeringen og dens direkte støtte til den israelske staten forbys. RMT har tillatt deres medlemmer i Den kongelige hjelpeflåten, Royal Auxiliary Fleet, å bli utsendt til Midtøsten som del av marineoppbyggingen Royal Navy bidrar til sammen med amerikanske krigsskip, for å håndheve blokaden av Gaza og true Libanon, Syria og Iran med krig.

Forsvaret av palestinerne og motstand mot en ødeleggende konflikt i Midtøsten krever arbeiderklassens uavhengige politiske intervensjon. Arbeidere må avvise ethvert forsøk fra arbeidsgiverne på å straffe arbeidere for å ta et standpunkt mot den israelske krigsmaskinas og dens imperialistsupporteres krigsforbrytelser og genocid mot forsvarsløse sivile.

De har overhodet ingen rett til å diktere hvordan arbeidere skal tenke og uttrykke seg politisk, spesielt ikke når de opponerer mot slike avskyelige forbrytelser. Alle disiplinærtiltak mot den trakasserte London Underground-togføreren må henlegges, uansett TfLs henvisning til selskapets kodeks for opptreden. Dette er et tilfelle av klassejustis som må omveltes gjennom kollektiv kamp.

Verdens media er mettet av pro-israelsk propaganda. Alle de store partiene har stilt seg bak Netanyahu og Israels væpnede styrker (IDF), Labour Party framfor alle. Store offentlige bygninger fører enten det israelske flagget eller blir opplyst i blått og hvitt. Det er arrangørene av denne propagandaen, med Sunak og Starmer øverst på lista, som må se straffeforfølgelse og tapet av deres jobber imøte, ikke arbeidere som modig opponerer mot dem.