New York Times publiserte fredag en rapport som bekrefter at Israel var fullstendig informert, i detalj, om Hamas’ planer om å angripe grensa, som ble utført den 7. oktober. Disse avsløringene gjør det klart at israelske embetsrepresentanter, vel vitende om hvor og hvordan Hamas ville slå til, traff en bevisst beslutning om å trekke seg tilbake for å tilrettelegge for angrepet.

Disse avsløringene betyr at den israelske regjeringen tillot og bidro til å drepe sine egne borgere, og at den israelske regjeringen er ansvarlig for den dagens dødsofre. Denne kriminelle konspirasjonen var innrettet for å etablere et påskudd for et lenge planlagt genocid mot befolkningen i Gaza.

Forøvrig er det umulig å tro at USA ikke var informert om Hamas’ planer, under betingelser der ikke bare israelsk etterretning, men også Egypts, hadde framskredne advarsler om angrepet. Alt tyder på et komplott som involverte Israel, Biden-administrasjonen og trolig også britiske og europeiske etterretningsagenturer.

Times publiserte denne rapporten forrige mandag da Israel lanserte ei ny bølge angrep på Gaza under et besøk av Antony Blinken. Den amerikanske utenriksministerens tilstedeværelse var ikke bare ment å uttrykke USAs støtte til det fornyede angrepet, men for å håndtere responsen på avsløringen av denne konspirasjonen.

Times rapporterte at

Det rundt 40-sider-lange dokumentet, som de israelske myndighetene ga kodenavnet «Jeriko-muren», skisserte punkt for punkt nøyaktig den typen ødeleggende invasjon som førte til anslagsvis 1 200 menneskers død.

Dokumentet oppnådd av israelske etterretningsstyrker «beskrev omhyggelig angrepsmetoden, og gjenspeilte de faktiske hendelsene», rapporterte Times. «Det skisserte et intenst angrep med siktemål å bryte gjennom Gaza-stripas festningsverk, erobre israelske byer og målrette sentrale militærbaser. Denne planen ble implementert med alarmerende nøyaktighet, og involverte en koordinert bruk av raketter, droner og bakkestyrker.»

Times rapporterer,

Hamas fulgte planen med sjokkerende presisjon. Dokumentet oppfordret til en kryssild av raketter ved begynnelsen av angrepet, droner for å slå ut sikkerhetskameraene og automatiserte maskingeværer langs grensa, og at massevis av bevæpnede menn skulle strømme inn i Israel med paraglidere, på motorsykler og til fots – alt av dette fant sted den 7. oktober.

Times rapporterte forøvrig at israelske militære og etterretningsrepresentanter visste at Hamas gjennomførte et uttømmende, dagslangt treningsoppdrag for å øve på planen i detalj, bare tre måneder før angrepet. Times uttaler,

Øvelsen inkluderte en tørrtrening for å skyte ned israelske fly og overta en kibbutz og en militær treningsbase, og der skulle drepe alle kadettene. Under øvelsen anvendte Hamas-krigere den samme frasen fra Koranen som framkom på toppen av Jeriko-murens angrepsplan.

Selv mens de erkjenner at Israel var fullt ut informert om Hamas’ planer bestreber Times seg for å pakke inn avsløringene med et alibi, og hevder, uten noen underbyggelse, at offisielle israelske embetsrepresentanter ganske enkelt foretok et feiltak. Times skriver,

Underbyggende for alle disse feiltakene var en enkelt, fatalt unøyaktig tiltro til at Hamas manglet evnen til å angripe, og ikke ville våge å gjøre det. Denne troen var så inngrodd i den israelske regjeringen, sa offisielle israelske embetsrepresentanter, at de ignorerte voksende bevis på det motsatte ...

Feiltakene av å koble sammen punktene gjentok et annet analytisk feiltak for mer enn to tiår siden, da amerikanske myndigheter også hadde flere indikasjoner på at terroristgruppa Al Qaida forberedte et angrep.

Nei, Israels tilbaketrekking den 7. oktober var ikke et feiltak av å «koble sammen punktene» fordi det ikke var noen punkter å skulle koble sammen. De israelske etterretningsstyrkene hadde fått tak i hele operasjonsplanen for 7. oktober-angrepet, og ble deretter vitner til at Hamas gjennomførte en større treningsøvelse for denne planen på høyt nivå. De visste nøyaktig hva som var planlagt og bestemte seg for å la den gå fram.

Times skriver: «Israelske militære og etterretningsrepresentanter avfeide planen som aspirasjonell, og vurderte den for vanskelig for Hamas å kunne gjennomføre.» Avisa legger til: «Det er uklart om statsminister Benjamin Netanyahu eller andre politiske toppledere så dokumentet.»

Denne presentasjonen er absurd. Det er umulig å tro at informasjon av denne karakteren kan komme i etterretningsbyråenes besittelse uten å provosere fram den mest intense analysen. Tanken om at slike planer på høyt nivå, etter 9/11, skulle bli holdt vekk fra statsministeren er ikke til å tro.

Et slikt dokument må ha kommet fra en kilde på de høyeste nivå i Hamas. Så snart denne verdifulle informasjonen ble oppnådd vil det ha vært livsviktig å iverksette tiltak for å beskytte kilden, inkludert mottiltak for å få Hamas til å tro at Israel ikke hadde informasjonen. Tilbaketrekkingen kan ha vært et middel til å sende et signal om at Hamas’ plan ikke var avslørt.

I siste instans ble det truffet et valg om å la Hamas’ operasjon få gå fram, for å gi Israel et påskudd for et massivt, lenge planlagt militært angrep på Gaza. Bare Netanyahu kunne treffe en slik avgjørelse. USA sendte i mellomtiden en massiv militærstyrke til regionen, og kunngjorde innen 24 timer etter angrepet utplasseringen til regionen av deres største hangarskip med eskorteskip.

Times påstand at Israels tilbaketrekking var en «etterretningssvikt» gir ingen mening, fordi det er ei løgn fra begynnelse til slutt. Nei, hendelsene 7. oktober var ikke en etterretningssvikt: Israel var bemerkelsesverdig vellykket i nøyaktig å forutsi Hamas’ militære operasjon. I stedet for å handle på denne etterretningen orkestrerte Israel en tilbaketrekking av tropper og etterretningsinnhenting i nøyaktig det øyeblikket da angrepet fant sted.

Fire dager etter 7. oktober-angrepet rapporterte veteranjournalisten Seymour Hersh at i dagene før angrepet, «beordret lokale israelske militærmyndigheter, med Netanyahus godkjenning, to av de tre hærbataljonene som beskyttet grensa til Gaza, hver med rundt 800 soldater, til å flytte deres fokus til Sukkot-festivalen» som fant sted nært Vestbredden.

Hersh siterte en kilde som fortalte ham: «Dette etterlot bare åtte hundre soldater … for å være ansvarlige for å bevokte den 51-kilometer-lange grensa mellom Gaza-stripa og det sørlige Israel. Dette betydde at de israelske borgerne i det sørlige Israel ble etterlatt uten israelsk militær tilstedeværelse, fra ti til tolv timer. De ble overlatt til å klare seg selv.»

Tilbaketrekkingen gjorde ikke bare grensa sårbar for angrep, den skapte betingelsene der militære styrker måtte overføres for å avskjære Hamas-angripere i sivile områder, og skapte betingelser der israelske stridsvogner og helikopterstyrker skøyt vilkårlig inn i sivile områder, og ytterligere økte de israelske dødsofrene.

I tillegg til den militære tilbketrekkingen, traff Israel en beslutning om å ta deres hyllede 8 200-signaletterretningsenhet ut av tjeneste i helgene, som betyr at signaletterretningsenheten som oppdaget treningsøvelsen tre måneder tidligere ikke var på vakt på tidspunktet for lørdagens angrep.

Avsløringen av Israels framskredne forhåndskunnskap om angrepet avslører likeledes amerikanske media og det politiske etablissementet, som fullt ut har omfavnet Israels påstander om å ha blitt overrasket av angrepet, og hevder 7. oktober-hendelsene berettiger genocidet som nå utløses i Gaza.

Disse åpenbaringene avslører Gaza-genocidet for å være en kriminell konspirasjon fra Netanyahu-regimet og dets imperialistsupportere, der ofrene inkluderer ikke bare de 20 000 slaktede palestinerne, men den israelske befolkningen selv.