USA la fredag ned veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som oppfordret til våpenhvile i Gaza, mot alle andre av sikkerhetsrådmedlemmenes stemmer, bortsett fra Storbritannia, som avsto.

Denne avstemmingen gjør det klart at USA ikke bare er en tilskuer til Israels genocid: Landet er en aktiv deltaker. USAs president Joe Biden og utenriksminister Antony Blinken er ikke mindre skyldige enn Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

USA bidrar til og støtter, etter å ha vært fullt informert om Israels planer om å myrde en betydelig del av den palestinske befolkningen og drive resten ut i Sinai-ørkenen, fullt ut disse planene. Landet tilrettelegger aktivt for genocidet gjennom å besørge våpen for milliarder av dollar, inkludert kunngjøringen fredag om at landet vil sende tanksammunisjon for 100 millioner dollar, og unndra seg Kongressens tilsyn.

USA har begått forferdelige forbrytelser, fra My Lai-massakren i Vietnam til torturen av internerte i Abu Ghraib-fangehullet i det okkuperte Irak. Men landets åpne deltakelse i det systematiske massedrapet av forsvarsløse kvinner og barn, kringkastet til hele verden for alle å se, markerer et nytt og blatant kriminelt stadium i amerikansk utenrikspolitikk.

Biden-administrasjonen omfavner blodbadet i Gaza fordi den anser staten Israel som en viktig komponent i amerikansk imperialismes pådriver for å opprettholde sin globale dominans gjennom verdenskrig. Kampfrontene i denne krigen kan allerede identifiseres: I Ukraina mot Russland; i Midtøsten mot Iran og landets allierte, inkludert Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza; og i den enorme regionen Det indiske hav-Stillehavet mot Kina.

Det store flertallet av verdens arbeidere og unge mennesker, som har blitt forferdet over Israels genocid mot Gazas befolkning, støtter en våpenhvile. Millioner av mennesker av enhver etnisitet, religion og nasjonalitet, inkludert jøder over hele verden, har deltatt i globale massedemonstrasjoner mot genocidet.

Israel har i løpet av de to siste månedene drept 17 997 Gaza-beboere, med ytterligere 7 760 personer savnet. Det betyr at dødstallet nå er, med en realistisk telling, nærmere 25 000: De aller fleste av dem kvinner og barn.

Avstemmingen fulgte FNs generalsekretær António Guterres’ nødssituasjonspåkallingen av Artikkel 99, som forklarte at hele Gazas helsevesen har brutt sammen, og at befolkningen står overfor massesult, dehydrering og utbredt sykdom.

Guterres advarte for at «det er ingen effektiv beskyttelse av sivile» av det israelske militæret, og la til at «sykehus har blitt til slagmarker». Han sa videre: «Ingen steder i Gaza er trygge.»

Han advarte: «Midt under Israels forsvarsstyrkers konstante bombardement og uten ly eller nødvendigheter for å kunne overleve, vil selv begrenset humanitær bistand» bli «umulig».

Han la til: «Vi klarer rett og slett ikke å nå dem som trenger det inne i Gaza. … Vi står overfor en alvorlig risiko for kollaps av det humanitære systemet.»

Han konkluderte: «Dette er en presserende hast. Sivilbefolkningen må skånes for større skade. Med en humanitær våpenhvile kan virkemidlene for å overleve gjenopprettes, og humanitær bistand kan leveres på en trygg og rettidig måte over hele Gaza-stripa.»

USAs ambassadør Robert Wood sa i hans forklaring for USAs stemme at enhver «våpenhvile» uten den totale knusingen av palestinsk motstand er uakseptabel for USA.

Han erklærte: «Vi støtter ikke denne resolusjonens oppfordring til en ikke holdbar våpenhvile som bare vil plante frøene for den neste krigen.» Han la til: «Enhver våpenhvile som etterlater Hamas i kontroll av Gaza» er uakseptabel for USA.

Dette er ekstraordinære uttalelser. Når den israelske fasciststatsministeren Netanyahu snakker om «Hamas», snakker han ikke om en politisk organisasjon, men om enhver vilje til motstand fra den palestinske befolkningens side. Med denne logikken er den eneste måten krigen kan avsluttes på enten gjennom massakreringen eller den etniske renskingen av hele Gazas befolkning, som holdes illegalt fengslet på land som er illegalt okkupert av Israel.

I forsvaret av USAs veto mot resolusjonen kritiserte Wood utkastet for språk som «unnlot å erkjenne at Israel har rett til å forsvare seg mot terrorisme, i samsvar med folkeretten. Dette er en rett alle stater er berettiget.»

Resolusjonen bekreftet faktisk ikke en slik «rett», fordi den ikke eksisterer. Som Francesca Albanese, FNs spesialrapportør om menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, forklarte i forrige måned: «Retten til selvforsvar kan påberopes når staten er truet av en annen stat, hvilket ikke er tilfelle.»

Hun fortsatte: «Landet kan ikke kreve retten til selvforsvar mot en trussel som oppstår fra et territorium det okkuperer, fra et territorium holdt under krigerisk okkupasjon.»

Ved å erklære Israels «rett» til å «forsvare seg» mot en fengslet befolkning, opprettholder USA ikke bare den illegale israelske okkupasjonen av Gaza og Vestbredden, men Israels «rett» til kollektivt å straffe sivilbefolkningen gjennom massemord og etnisk rensking som respons på enhver handling av motstand mot denne okkupasjonen.

USAs utenriksminister Antony Blinken sa søndag til ABC: «Når det for øyeblikket dreier seg om en våpenhvile, med Hamas fortsatt i live, fortsatt intakt, og igjen, med den uttalte intensjonen om å gjenta 7. oktober igjen og igjen og igjen, det ville ganske enkelt opprettholde problemet for alltid.»

Senator Bernie Sanders gjentok dette poenget, der han sa: «Jeg vet ikke hvordan man kunne få en permanent våpenhvile med Hamas, som har sagt før 7. oktober og etter 7. oktober at de vil ødelegge Israel, de vil ha en permanent krig. Jeg vet ikke hvordan man kan ha en permanent våpenhvile med en holdning som det.»

Disse uttalelsene, både fra Sanders og Blinkens side, vitner om en genocidal tankegang som har tatt grep i den amerikanske styringsklassen. I den grad palestinere motsetter seg staten Israels eksistens kan disse menneskene med rette massakreres.

Men hvor stopper denne doktrinen? Dersom det er mennesker som motsetter seg kapitaliststaters eksistens, har da disse statene med en truet eksistens, ganske enkelt rett til å drepe alle deres motstandere? Biden-administrasjonen opprettholder, bevisst og med viten og vilje, massemord som statspolitikk og skaper presedens for enda større forbrytelser – i utlandet og på hjemmebane.

Genocidet i Gaza markerer et nytt stadium i kriminaliseringen av imperialismens utenrikspolitikk. Konfrontert med ei sosial, økonomisk og politisk krise de ikke har noen løsning på dropper de kapitalistiske styringsklassene enhver begrensning, og omfavner åpent genocid som statspolitikk.

Millioner av mennesker har deltatt i demonstrasjoner mot Israels krig mot Gaza-befolkningen. Men USA og landets imperialistpartnere har gjort det klart at de er fullstendig likegyldige til massene av deres egne befolkningers sentimenter. Av denne grunnen må kampen for å få slutt på Israels genocid i Gaza føres som en kamp mot verdens imperialistregjeringer, som bevæpner og muliggjør det.

Og fordi Gaza bare er én front i et globalt utbrudd av imperialismens militarisme, må kampen bli en internasjonal kamp, som forener det arbeidende folket på alle kontinenter i en felles kamp mot imperialistkrig og mot kapitalistsystemet som besørger dens opphav. Dette betyr en kamp for den sosialistiske transformasjonen av samfunnet gjennom byggingen av en revolusjonær massebevegelse av arbeiderklassen.