New York Times publiserte søndag en artikkel av David Sanger med tittelen «Bidens Armageddon-øyeblikk: Da nukleær detonasjon syntes mulig i Ukraina». Artikkelen dokumenterer omfattende og vidtrekkende diskusjoner innen Biden-administrasjonen på slutten av 2022 om muligheten for at krigen med Russland kunne bli en nukleær konflikt.
Sanger rapporterer at Central Intelligence Agency fortalte Biden at «under et singulært scenario der ukrainske styrker desimerte russiske forsvarslinjer og så ut til å kunne prøve å gjenerobre Krim – en mulighet som den høsten virket tenkelig – kunne sannsynligheten for nukleær anvendelse stige til 50 prosent eller enda høyere.»
Han rapporterte at Biden-administrasjonen gjorde «presserende hastende forberedelser ... for en amerikansk reaksjon» på en russisk nukleær detonasjon.
En artikkel skrevet av Sanger, et mangeårig talerør for det amerikanske militæret og etterretningsbyråene, er mindre en nyhetsartikkel enn en kontrollert utgivelse av informasjon fra de amerikanske etterretningsbyråene.
Formålet med denne artikkelen er å akklimatisere publikum til muligheten for at krigen kan bli nukleær. Det er også et forsøk på å legge byrden på Russland, når det faktisk er USA og NATO-maktene som er engasjert i en massiv eskalering av krigen, som involverer potensiell direkte utplassering av NATO-tropper til Ukraina.
I løpet av de to siste ukene har fire NATO-land – Frankrike, Canada, Litauen og Nederland – uttalt at de er åpne for å sende NATO-tropper for å slåss mot Russland i Ukraina. Lørdag fikk de selskap av Polen, da utenriksminister Radek Sikorski erklærte at det «ikke var utenkelig» å sende tropper til Ukraina.
Disse uttalelsene var ledsaget av utgivelsen av et opptak av en diskusjon mellom medlemmer av det tyske militæret om utsikten til å bruke tyske langtrekkende våpen for å utføre angrep på russisk territorium.
Den umiddelbare konteksten for disse handlingene er ei rekke katastrofale tilbakeslag for den ukrainske krigsinnsatsen, som reiser utsiktene til den ukrainske hærens totalkollaps foruten direkte NATO-intervensjon.
Som en nylig artikkel i Foreign Affairs advarer: «Uten et oppsving i vestlig militærhjelp og vesentlige endringer i Kyivs strategi vil Ukrainas posisjon på slagmarka fortsette å forverres til den når et vippepunkt, muligens innen sommeren.» NATO har, med andre ord, et tidsvindu på bare noen få måneder for å unngå en stupende kollaps av det ukrainske militæret.
Sangers artikkel innrømmer at USA i 2022, under betingelser der det russiske militæret sto overfor ei rekke tilbakeslag, evaluerte at det var fullt mulig for Russland å bruke atomvåpen for å forbedre sin militære posisjon.
Men det er NATO og USA som nå befinner seg på bakfoten og lider alvorlige nederlag. Om Biden-administrasjonen trodde Russland ville bruke atomvåpen for å forhindre militært nederlag, er det noe mindre sant for USA og NATO?
I en kritisk passasje skriver Sanger: «Krigsspillingen ved Pentagon og i tankesmier rundt i Washington forestilte seg at Mr. Putins bruk av et taktisk våpen ... innebar et krav fra Moskva om at Vesten stanser all militær støtte til ukrainerne: ingen flere stridsvogner, ingen flere missiler, ikke noe mer ammunisjon.»
Men dette er nettopp den posisjonen NATO driver Russland til å innta ved å planlegge å utplassere NATO-tropper i Ukraina. Hver eskalering fra NATOs side øker trykket for den russiske regjeringen til å sette ei eksplisitt «rød linje», til å håndheves av trusselen om å angripe NATO-territorium eller bruke atomvåpen.
NATO-maktene erkjenner den svært reelle faren for at konflikten i Ukraina kan utvikle seg til en krig med atomvåpen, men de gjør ingen tiltak for å unngå eskalering. Isteden for å diskutere forhandlinger som kunne stoppe denne katastrofen fortsetter de å forfølge en politikk som meget vel kan resultere i en nukleær konflikt med Russland.
Etter å ha fryktet at en nukleær «apokalypse» kunne bryte ut i 2022 eskalerer Biden-administrasjonen og dens NATO-allierte nå krigen til det punkt hvor det scenarioet blir mer sannsynlig enn noen gang.
Det er påtrengende nødvendig for arbeiderklassen å intervenere og stoppe den uopphørlige eskaleringen av Ukraina-krigen. Den voksende globale streikebevegelsen av arbeidere over hele verden må smeltes sammen med bevegelsen mot krig og bevæpnes med et sosialistisk perspektiv. Denne bevegelsen må forlange den umiddelbare slutten på krigen og tilbaketrekkingen av alle NATO-styrker fra Ukraina.