Den tyske koalisjonsregjeringens krigsmani har ikke spart skolene. Utdanningsminister Bettina Stark-Watzinger (Det fri-demokratiske partiet, FDP) planlegger systematisk å opplære den yngre generasjonen for krig. Hun er fast bestemt på å implementere den «nye æraen» – det vil si, militariseringen av samfunnet som helhet – også i utdanningssektoren.

Stark-Watzinger sa til avisene i mediegruppa Funke at det er nødvendig å forberede samfunnet for kriser. «Sivilforsvar», som varierer «fra en pandemi til naturkatastrofer og til krig», hørte til «på skolene», sa hun. Den såkalte nye æraen i tysk politikk har «endret mye», og målet må være å «styrke vår motstandskraft» og «gjøre unge mennesker sterke for framtiden».

Utdanningsministeren legger ikke skjul på at dette egentlig ikke handler om naturkatastrofer eller pandemier, som regjeringen for lengst har oppgitt å bekjempe. «Den russiske angrepskrigen mot Ukraina og det tilhørende vendepunktet» må «naturligvis bli et tema i skoletimene».

Dette inkluderer også normalisering av militærets tilstedeværelse på skolene. Et «avslappet forhold til Bundeswehr» (de væpnede styrkene) er nødvendig. For dette formålet burde «unge offiserer komme inn på skolene» for å forklare elevene «hva Bundeswehr gjør for vår sikkerhet». Som reservist var hun til og med «i prinsippet» beredt til selv å gripe til våpen.

Politikere, media og utdanningsorganisasjoner har reagert på denne militaristiske agitasjonen med en blanding av åpen entusiasme og forsøk på å bagatellisere betydningen av Stark-Watzingers kommentarer. I den krigshissende og ondskapsfulle tiraden publisert av Alan Posener i Die Zeit under tittelen «Bundeswehr inn på skoler? Ja takk!» er det visstnok «ikke et tegn på militarisme om man kan stave ‹haubitser› eller beregne hvor lenge den ukrainske hæren kan holde ut dersom den trenger en million artillerigranater neste år, når EU bare produserer 300 000».

Den tyske lærerforeningen mener regjeringens planer ikke går langt nok. En «intensjonserklæring» fra utdanningsministeren er ikke nok, sa foreningens president Stefan Düll. Nå må «Ukraina-krigen og den pan-europeiske, sågar globale trusselsituasjonen, undervises i politikktimer». Krigen skaper en «ny bevissthet om militære trusler, som også må undervises på skolene». I et intervju med tabloidavisa Bild tok han et oppgjør med en «atmosfære av fred, fryd og pannekaker».

Russlands «angrepskrig mot Ukraina» har «nådeløst demonstrert ... at militære konflikter også direkte påvirker vårt samfunn og dermed elevenes liv», sa Ulrich Babl, styreleder for Den bayerske foreningen for videregåendelærere, til kringkasteren Bayrischer Rundfunk. Men å spre unødvendig panikk og «gi elevene gassmasker og få dem til å gjøre øvelser» det var tull og tøys.

Slike kommentarer er ikke mindre farlige enn åpent å oppfordre til skoletimer i krig. I stedet for å bagatellisere farene, er det nødvendig å utstede en klar advarsel om hva som egentlig finner sted: Regjeringens planer utgjør en enorm trussel for befolkningen.

Siden kansler Olaf Scholz (Det sosialdemokratiske partiet, SPD) kunngjorde hans «nye æra» etter Russlands invasjon av Ukraina, som NATO bevisst provoserte fram med den aggressive ekspansjonen mot øst, og dermed satte lengestående bevæpningsplaner ut i livet, har styringsklassen gått fram på sin pro-krig-kurs i halsbrekkende hastighet. Det går ikke en dag uten oppfordringer om flere våpen til slaktingen i Øst-Europa og nye planer for mer direkte involvering i krigen.

Robert Habeck, økonomiminister og visekansler (De Grønne), oppfordret i forrige uke Tyskland til å forberede seg på en «landkrig» i Europa. Forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) oppfordret for noen uker siden til gjeninnføring av obligatorisk militærtjeneste basert på den skandinaviske modellen, for å gjøre Tyskland «egnet for krig». Om den skandinaviske modellen ekstrapoleres til den tyske befolkningen ville millioner bli tvunget til å gå til krig.

Pistorius erklærte i januar at han forventer en krig mot Russland i «en periode på fem til åtte år». Hvem ville slåss i denne krigen? – generasjonen som i dag går på skolen.

Etter å ha bidratt til systematisk å forbruke ukrainsk ungdom på frontlinja, og støtte slaktingen i Gaza, retter regjeringskoalisjonen – bestående av SPD, FDP og De grønne – nå oppmerksomheten mot ungdom i Tyskland. De skal tjene som kanonfôr i kappløpet om å gjenoppdele verden, for å slåss og dø – fra Ukraina til Hindukush og Sørøst-Asia, til «landkrigen» i Europa. Fundamentene for denne galskapen skal legges gjennom militaristisk utdanning på skolen.

Dette militaristiske initiativets dystre tradisjoner er velkjente, ikke minst for elevene selv i Tyskland. I historietimer lærer de fortsatt hvordan militarisme og kampen mot krigsmotstandere i Det tyske riket (imperiet) forurenset hele samfunnet. Utdanning til blind lydighet til keiseren og militæret gjennomsyrer beretningene fra den tidens skoleelever. Dagens skolebarn lærer også hvordan til og med de yngste medlemmene av Hitlerjugend og Forbundet for tyske jenter ble fratatt deres ungdom på grunn av Hitlers planer for erobring og utslettelse.

Gjenkomsten av tysk militarisme er ikke begrenset til skolene. Den regjeringstilknyttede tankesmia Stiftelsen vitenskap og politikk, Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP), kunngjorde tilbake i 2013, i strategidokumentet «Ny makt, nytt ansvar»: «Tysk utenrikspolitikk vil fortsette å anvende hele spekteret av utenrikspolitiske instrumenter, fra diplomati til utviklings- og kulturpolitikk til bruken av militær makt.» Målet var å etablere «et ‹tankelandskap› som ikke bare muliggjør og dyrker politisk kreativitet, men som også er i stand til raskt å utvikle politiske alternativer, og i en operasjonaliserbar form».

Kort tid deretter erklærte Humboldt-professor Jörg Baberowski at Hitler «ikke var ond». Hans kollega Herfried Münkler beskrev ideen at Tyskland bar hovedansvaret for utbruddet av den første verdenskrig som en «legende». Stark-Watzinger oppfordret allerede i forrige måned til at forbudet mot militær forskning ved universiteter (den såkalte «sivilklausulen») skulle fjernes. På denne måten skal universitetene settes tilbake til tjeneste for utenriks- og krigspolitikken.

Disse kretsene ønsker at de forferdelige katastrofene i forrige århundre skal glemmes. Men arbeiderklassen vil ikke igjen la unge mennesker bli fortært i krig. Til dette trenger den et parti som har lært av historien og formulerer et perspektiv for å stoppe krigshisserne.

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, stiller i de europeiske valgene for å bygge en massebevegelse av arbeidere og unge mennesker mot krig, mot å bruke skolebarn som kanonfôr ved fronten, og til fordel for et sosialistisk samfunn. Årsaken til krigene med plyndring og erobring – kapitalistsystemet – må elimineres. Det er hva SGP og søsterpartiene slåss for over hele verden.