I et lengre intervju med magasinet TIME for dets nåværende forsidehistorie, forskanser fascistekspresident Donald Trump seg på trusler om å oppsamle millioner av immigranter ved bruk av politiet, Nasjonalgarden og det regulære militæret dersom han kommer tilbake til makten i 2024-valget, mens han antydet at det ville bli en voldelig reaksjon om han skulle tape.

Trump legger fram en politisk agenda for å tilfredsstille hans mest høyreorienterte supportere, samtidig som han prøver å forsikre Wall Street og militær-etterretningsapparatet om at han vil fortsette deres aggressive politikk i Ukraina, Midtøsten og mot Kina.

Under overskriften «Dersom han vinner» trekker TIME’s politisk korrespondent Eric Cortellessa ut fra Trump – hovedsakelig gjennom smiger og ved ikke å utfordre hans nakne løgner – den fullstendigste beretningen så langt om hans intensjoner for et andre presidentskap. Til tross for at han har hevdet at hans uttrykte ønske om et diktatur, uttrykt i et intervju med Fox News, bare var en spøk, skisserer Trump et program for autoritarisme som tilsvarer et presidentens militærdiktatur.

Dette starter med hans nekting av å akseptere utfallet av det kommende 2024-valget eller avvise en voldelig reaksjon fra hans supportere om han skulle tape. «Jeg tror vi kommer til å vinne,» sa Trump. Der han blir spurt om mulig vold, fortsatte han: «Og hvis vi ikke vinner, du vet, det kommer an på. Det avhenger alltid av et valgs rettferdighet.»

Trump omfavnet de fascistkriminelle som angrep US Capitol den 6. januar 2021 i et forsøk, påskyndet av presidenten selv, på å omvelte 2020-valget og beholde ham i Det hvite hus. «Jeg kaller dem J-6-patriotene,» sa han og la til, som svar på spørsmålet om han ville vurdere å benåde dem alle: «Ja, absolutt».

Der han hevdet det er 15 til 20 millioner papirløse immigranter i USA, sa Trump han ville beordre masseoppsamlinger og utvisninger så snart han igjen satte hans bein i Det hvite hus. Han sa det primære redskapet for undertrykking ville være lokalt politi, men at disse ville bli supplert med å kalle ut Nasjonalgarden der det er nødvendig.

«Jeg kan se meg selv bruke Nasjonalgarden og, om nødvendig, vil jeg måtte gå et skritt videre,» sa Trump. «Dersom jeg tror ting kommer ut av kontroll, jeg ville ikke ha noe problem med å bruke militæret, som sådan.»

Spurt om posse comitatus-loven, som forbyr bruk av militæret i rettshåndhevelsesoperasjoner mot sivile innen USAs grenser, svarte Trump:

Vel, disse er ikke sivile. Disse er mennesker som ikke er lovlig i vårt land. Dette er en invasjon av vårt land. En invasjon som sannsynligvis ingen land har sett før. De kommer inn i millioner.

Intervjueren forfulgte ikke anliggendet, eller påpekte at millioner av migranter har millioner av familiemedlemmer som er amerikanske statsborgere, og at millioner av andre arbeidende mennesker og ungdommer er motstandere av massedeportasjoner. Enhver bruk av militæret til å oppsamle og deportere immigranter ville bety en fullskala krig mot befolkningen i USA.

Trump reiste igjen påstanden og vrangforestillingen at tilstrømmingen av migranter er en skjerm for en skjult kinesisk militæroperasjon mot USA, der han sa:

Vi har en stor styrke som er i ferd med å dannes i vårt land, når du ser at i løpet av de tre siste ukene kom det 29 000 mennesker inn fra Kina, og de er alle i kampalder, og de er for det meste menn.

Som respons på et seinere spørsmål sa den tidligere presidenten at han «sikkert ville bruke Nasjonalgarden» mot demonstranter «dersom politiet ikke var i stand til å stoppe» dem. Han refererte til hans handlinger mot demonstranter mot politivold og rasisme sommeren 2020, og konkluderte: «Jeg ville bruke Nasjonalgarden. Jeg tror ikke du noen gang trenger å bruke mye mer enn det.»

Bruken av militæret mot den amerikanske befolkningen ville bli kombinert med et forsøk på å bygge opp den amerikanske presidentens autoritet over den utøvende regjeringsgreina, og gi ham rett til å sparke arbeidere tidligere beskyttet av statusen for sivile tjenester. Trump erklærte også at han ville pålegge justisdepartementet å gjennomføre rettsforfølgelse og sparke amerikanske advokater dersom de ikke adlød hans ordrer.

Dette er i tråd med teorien om en «enhetlig utøvende myndighet», framsatt av høyreekstreme ideologer som tar deres sufli fra nazijuristen Carl Schmitt, som hevder at hele den utøvende greina, rundt tre millioner mennesker medregnet militæret, skal handle unisont på presidentens ordrer, som en Führer i alt unntatt navnet.

Spurt om hans antydning om at han ville utnevne en spesialaktor for å gå etter den demokratiske presidenten Joe Biden og hans familie, svarte Trump med en utpressingstrussel:

Vel, det kommer an på hva som skjer med Høyesterett. Se her, en president burde ha immunitet. Det inkluderer Biden. Dersom de har besluttet at de ikke har immunitet, Biden, sannsynligvis ikke noe med meg å gjøre, han ville bli rettsforfulgt for 20 forskjellige handlinger ...

Trump foreslår å etablere et bokstavelig «politistat»-regime ved å immunisere politiet fra rettsforfølgelse for enhver handling, uansett hvor brutal eller voldelig, som de utfører i løpet av «kriminalitetsbekjempelse». I intervjuet hevdet han at kriminaliteten var på rekordnivåer, og avfeide FBI-tall som ble offentliggjort i forrige uke som viser en fortsatt nedgang i antall drap og andre voldelige forbrytelser, og kalte dem «rigget».

Der han responderte på den håndfull rettsforfølgelser av killer cops, som Derek Chauvin, som i mai 2020 drepte George Floyd ved å sette kneet på Floyds nakke og holde det der i ni minutter, klaget Trump:

Deres autoritet har blitt tatt vekk. Dersom noe skjer med dem, selv om de gjør en veldig god jobb, tar de fra dem deres hus, de tar fra dem deres pensjoner... politiet blir rettsforfulgt hele tiden. Og vi ønsker å gi dem immunitet mot rettsforfølgelse dersom de gjør deres jobb.

Om abort forsøkte Trump å bagatellisere innvirkningen av Dobbs-beslutningen fra USAs Høyesterett, som omgjorde Roe vs. Wade, og sa den bare hadde returnert anliggendet til delstatene, og at delstatene ville vedta forskjellige lover og forskrifter. Ikke noe nasjonalt forbud ville komme gjennom det tett delte Senatet, sa han.

Men han indikerte at han ikke ville motsette seg noen delstatlig handling mot abortrettigheter, uansett hvor undertrykkende og inntrengende, enten de kriminaliserer leger som utfører aborter eller samler informasjon om kvinnelige graviditeter for å identifisere og rettsforfølge kvinner som tar abort i strid med delstatens lover. «Jeg tror de vil kunne gjøre det», sa han. «Igjen, du må snakke med de enkelte delstatene.»

Etter å ha fokusert hovedsakelig på såkalte «sosiale» anliggender som immigrasjon, kriminalitet og abort, vendte TIME-intervjuet seg først mot slutten til økonomien og utenrikspolitikken. Trump gikk lange veier for å erklære at å fornye hans 2017-skattekutt for de velstående ville bli en av hans to hovedprioriteringer umiddelbart etter tiltredelsen, siden de fleste av bestemmelsene var midlertidige og utløper tidlig neste år.

Han fortsatte med å antyde at hans politikk overfor Russland, Iran og Kina ville bli like aggressiv som Bidens, om ikke mer. Han hevdet at hans breit publiserte bemerkning om at Russland kunne «gjøre hva faen de vil» med NATO-land som ikke betalte deres del av imperialistalliansens budsjett, ikke var noe annet enn et «forhandlingspunkt», et tiltak for å egge andre land til å heve deres bidrag.

Trump indikerte at han ville støtte USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, forutsatt at «Europa begynner å utjevne ... Jeg skal prøve å hjelpe Ukraina, men Europa må også komme seg dit og gjøre deres jobb. De gjør ikke deres jobb. Europa betaler ikke deres rettferdige andel.» (De europeiske imperialistene har faktisk betalt like mye for krigen som USA, om enn med mer finansiell bistand og mindre militærhjelp). «Jeg vil at de skal betale deres regninger,» konkluderte han. «Veldig enkelt. NATO er bra.»

I Midtøsten, mens han kritiserte Israels statsminister Benjamin Netanyahu for hans påståtte unnlatelse av å delta i attentatet på den iranske lederen Qasem Suleimani i januar 2020 – den virkelige kilden til fiendskapen antas å være Netanyahus anerkjennelse av Bidens 2020-valgseier – fokuserte Trump på en sannsynlig krig med Iran, der han sa USA ville delta side ved side med Israel.

På Kina forsøkte han å overby Biden på tolltariffer, og antydet så mye som 100 prosent tolltariffer på kinesiske importer, inkludert dem som ble rutet gjennom Mexico. Og han gjentok topartihylingen om nødvendigheten av at det amerikanske militæret forsvarer Taiwan mot ethvert forsøk fra Beijing for å returnere øya tilbake til kinesisk suverenitet.

Disse uttalelsene, i en publikasjon som garantert vil bli breit lest, syntes rettet først og fremst til militær-etterretningsapparatet, der det besørget forsikring om at det ikke ville bli noen forsøk fra en andre Trump-administrasjon på å trekke seg tilbake fra den aggressive holdningen adoptert av amerikansk imperialisme i det som er de tidlige stadiene av en verdenskrig.

I kanskje hans mest skremmende bemerkning, sa Trump:

Jeg tror fienden innenfra, i mange tilfeller er langt farligere for vårt land enn de ytre fiendene Kina, Russland og diverse andre.

Det taler bind om perspektivet til magasinet TIME at det tilsynelatende ikke var noe forsøk på å avklare hvem disse fiendene skulle være, og hvilke tiltak Trump hadde til hensikt å utføre mot dem.