Den følgende talen ble holdt av Deepal Jayasekera, generalsekretær for Socialist Equality Party (Sri Lanka), på Det internasjonale maidag-nettstevnet 2024, avholdt lørdag 4. mai.
Den utviklende faren for en nukleær tredje verdenskrig, intensivert av det pågående imperialiststøttede israelske genocidet i Gaza, assosierte utviklingstrekk i retning av en breiere krig i Midtøsten, den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og USAs krigsforberedelser mot Kina, preger i stor grad den politiske situasjonen på Sri Lanka, i India og Sør-Asia som helhet.
Indias statsminister Narendra Modi har forvandlet India til en frontlinjestat i USAs pådriver for krig mot Kina. I tråd med Indias militærstrategiske partnerskap med USA og nære bånd med Tel Aviv, har Modi-regjeringen fra første stund fullt ut støttet Israels genocid i Gaza.
India samarbeider med USA for å integrere land i Sør-Asia, inkludert Sri Lanka, i deres militærstrategiske offensiv mot Kina. Som et resultat blir hele den sørasiatiske regionen i økende grad dratt inn i virvelen av tiltakende geopolitiske spenninger, som kan føre til en nukleær tredje verdenskrig. Den grunnleggende politiske konklusjonen arbeidere og ungdom i Sør-Asia må trekke fra denne utviklingen er nødvendigheten av å bygge en internasjonal antikrigbevegelse basert på sosialistisk politikk, som blir ledet av ICFI.
Modi og hans hinduoverherredømmeparti BJP tar sikte på å komme til makten for en tredje periode på rad i det kommende generalvalget i India, med velsignelse av mektige deler av den indiske styringseliten, lokal og utenlandsk big business, selskapsmedia og selvfølgelig USA og andre imperialistmakter. De har til hensikt uopphørlig å fortsette med økonomiske pro-investor reformtiltak og videreutvikle Indias strategiske partnerskap med USA, samtidig som de etablerer et fascistisk styre basert på hindusjåvinisme for brutalt å slå ned på arbeidernes, ungdommens og de fattiges uunngåelige kamper mot denne politikken.
Opposisjonsalliansen, India National Development Inclusive Alliance (INDIA), ledet av Congress Party og som består av forskjellige regionale borgerlige partier og stalinister – Indias kommunistparti (marxist), eller CPM, og Indias kommunistparti (CPI) – har imidlertid ingen fundamentalt forskjellig økonomisk eller utenrikspolitikk fra Modis BJP. INDIA-alliansen er forpliktet til den samme økonomiske reformpolitikken og det strategiske partnerskapet mellom India og USA.
Den indiske arbeiderklassen har derfor ikke noe valg i dette generalvalget. De må avvise alle disse partiene fra det borgerlige politiske etablissementet, inkludert stalinistene. De må mobilisere seg som en uavhengig politisk bevegelse, som samler de fattige på landsbygda, i kampen for en arbeidernes regjering som vil være forpliktet til sosialistisk politikk. Dette må bli del av den breiere kampen for sosialisme i Sør-Asia og internasjonalt.
Som respons på økende press fra India og USA arbeider den srilankiske regjeringen til president Ranil Wickremesinghe for tett å integrere Sri Lanka i USA-India-pådriveren for krig mot Kina. I slutten av april gjennomførte den amerikanske og den srilankiske marinen bilaterale fellesøvelser utenfor kysten av Trincomalee i det østlige Sri Lanka.
Wickremesinghe-regjeringen har også siden begynnelsen av oktober støttet Israels genocid i Gaza. Tidligere i år sendte den et marineskip til Rødehavet for å slutte seg til den USA-ledede koalisjonen, angivelig for å beskytte kommersiell skipsfart fra angrep fra Iran-støttede Houthi-opprørere i Jemen.
Samtidig kommer Wickremesinghe-regjeringen til å intensivere dens harde innstramminger, diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF), ved å restrukturere eller privatisere over 400 statseide selskaper, State Owned Enterprises (SOE). Dette grepet vil ødelegge rundt en halv million arbeidsplasser, kutte lønninger, sløye arbeidsvilkår og ytterligere heve prisene for grunnbehov som strøm og vann til uutholdelig høye nivåer.
Arbeiderklassen kommer inn i kamp mot dette brutale angrepet fra Wickremesinghe-regjeringen på deres sosiale rettigheter. Tidligere i år holdt titusenvis av arbeidere fra Ceylon Electricity Board (CEB) en tre-dager-lang streik der de protesterte mot regjeringens privatiseringsplaner.
Wickremesinghe-regjeringen intensiverer statsundertrykkingen og har som målsetting å slå ned på disse utviklende kampene fra arbeiderklassen, inkludert med viktige tjenesteordrer som forbyr streiker og andre gruppesøksmål fra arbeidere i flere offentlige virksomheter, utplasseringen av militæret for å bryte opp streiker, og suspendering av arbeidere for å gå til industrielle aksjoner. Wickremesinghe-regjeringen intensiverer klassekrigen mot arbeiderklassen.
De borgerlige opposisjonspartiene, deriblant Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), har ingen grunnleggende forskjeller med Wickremesinghe-regjeringen, om dens økonomiske politikk. De er forpliktet til det samme IMF-innstramningsprogrammet og vil videreføre det like hensynsløst dersom de kommer til makten i et framtidig valg, og på samme måte slå brutalt ned på motstanden fra arbeidere, ungdommen og de fattige på landsbygda.
Fagforeningene, ved hjelp av pseudo-venstre-organisasjoner som Frontline Socialist Party (FSP), fungerer som et bolverk for å blokkere en uavhengig politisk bevegelse av arbeiderklassen mot Wickremesinghe-regjeringens angrep på deres sosiale og demokratiske rettigheter, som de gjorde under masseoppstanden i 2022 som felte Rajapakse-regjeringen.
Den avgjørende politiske lærdommen arbeiderklassen må trekke fra erfaringene fra masseoppstanden i 2022 er nødvendigheten av et revolusjonært sosialistisk lederskap og perspektiv for å sikre deres seier mot styringsklassens angrep. Selv om masseoppstanden var i stand til å tvinge daværende president Gotabhaya Rajapakse til å gå av og flykte fra landet, og fikk hans regjering til å kollapse, fikk styringseliten et pusterom ved å heve Wickremesinghe til presidentskapet. Arbeiderklassen er ikke i stand til å implementere sin egen sosialistiske løsning på krisa på grunn av mangelen av et revolusjonært lederskap og perspektiv.
Som del av dens breiere angrep på demokratiske rettigheter har Wickremesinghe-regjeringen besluttet å innføre en 52-dobling av sikkerhetsdepositumet for presidentkandidater fra anerkjente politiske partier til 2,6 millioner rupier, samtidig som man øker denne avgiften for uavhengige kandidater fra 75 000 rupier til 3,1 millioner rupier. Depositum for andre valg skal også fleredobles. Formålet med dette trekket er å marginalisere politiske motstandere generelt og en sosialistisk opposisjon, det vil si, SEP, spesielt.
Som respons på styringsklassens offensiv mot arbeiderklassens sosiale og demokratiske rettigheter, inkludert dette siste grepet fra Wickremesinghe-regjeringen, har SEP lansert et ambisiøst program for å utvikle vårt partis politiske og teoretiske grunnlag og bygge selve partiet, inkludert et partibyggingsfond på 3,5 millioner rupier, så vel som en rekrutteringsaksjon for partiet og IYSSE, utviklingen av vår dekning for WSWS, og vår utgivelse av marxistisk-trotskistisk litteratur på singalesisk og tamilsk.
Samtidig fortsetter SEP sin kampanje for å bygge en Demokratisk og sosialistisk kongress for arbeidere og bygdemassene, Democratic and Socialist Congress of Workers and Rural masses (DSC), som vi igangsatte i midten av juli 2022 under masseoppstanden. Vi oppfordrer arbeidere til å danne egne aksjonskomitéer på hver eneste arbeidsplass, fabrikk, plantasje og nabolag, uavhengige av fagforeningsbyråkratiene og alle borgerlige partier. Slike komitéer må også dannes av de fattige på landsbygda i deres områder. DSC vil bli basert på demokratisk valgte delegater fra slike aksjonskomitéer.
Gjennom byggingen av DSC utvikler SEP partiets kamp for arbeiderklassens uavhengige mobilisering i en politisk bevegelse, som samler de fattige og ungdommen på landsbygda, basert på internasjonal sosialisme, for å styrte det borgerlig styret og etablere en regjering av arbeidere og bønder. Dette er del av en breiere kamp for sosialisme internasjonalt, der SEP samarbeider tett med våre søsterpartier i ICFI.
Jeg oppfordrer arbeidere, ungdommer, fattige på landsbygda og sosialistisk-sinnede intellektuelle til å slutte seg til SEP for å føre fram denne avgjørende politiske kampen.