Den fraværende koblingen mellom advarslene fra veterinærforskere og infeksjonsspesialister og lappeteppet av tannløse retningslinjer som tilbys for å forsone offentligheten, mot faren reist av det utviklende fugleinfluensaviruset H5N1, utvides i et alarmerende tempo.
Dr. Rick Bright, en virolog og tidligere leder av US Biomedical Advanced Research and Development Authority, som snakket med magasinet Fortune, minnet leserne om at viruset «kommer til å tilpasse seg. Vi har sett det tilpasse seg blant fuglearter over årene, og vi vet at det er det influensaviruser gjør.»
26 land besørger et bakteppe for hans kommentar, som i den nåværende panzootiske fugleinfluensaperioden (2020-2024) har rapportert informasjon om infeksjoner blant mer enn 48 dyrearter, inkludert mennesker. Siden H5-stammen først ble identifisert har mer enn en halv milliard oppdrettsfugler blitt slaktet. Døde ville fugler anslås i hundretalls millioner. Eksperter har advart at viruset ikke bare utvider sitt geografiske område, men at tilpasningen til immunologisk naive populasjoner vil ha en enorm innvirkning på biologisk mangfold, inkludert potensialet for framveksten av en pandemi i menneskelige populasjoner.
Siden 2003 har nærmere 900 personer testet positivt for H5N1-viruset, der litt mer enn halvparten døde (en dødelighet like over 50 prosent). Siden 2020 har antallet tilfeller vært betraktelig lavere, 28, med åtte omkomne (i underkant av 30 prosent dødelighet). Selv om den nåværende varianten tilsynelatende er mindre virulent, ville selv denne dødeligheten, dersom H5N1 skulle bli et ekte respiratorisk patogen hos mennesker, få den pågående Covid-pandemien til å blekne i sammenligning. Mange av disse tilfellene var blant personer med direkte kontakt med fugler og fjørfe. Men den nylige framveksten av sykdommen i melkekyr og overføringen av viruset fra disse dyrene til mennesker reiser faren for at viruset utvikler de nødvendige mutasjonene for å gjøre direkte menneske-til-menneske overføring mulig.
Dette er spesielt bekymringsfullt siden den intime forbindelsen mellom gårdsarbeidere og dyr i landbruksnæringen gjør et slikt scenario plausibelt. Denne typen zoonotisk overføring ble vist av framveksten av Covid-pandemien på Huanan-våtmarkedet i Wuhan, Kina, i desember 2019, et biprodukt av den omfattende villdyrhandelen der.
Ifølge US Department of Agriculture, i løpet av de nesten tre månedene siden helsemyndigheter og veterinærer begynte å høre om en ukjent sykdom som plaget storfe i Texas-panhandle, har 94 besetninger blitt smittet i 12 delstater. Disse inkluderer Texas, Kansas, Michigan, Idaho, New Mexico, Ohio, North Carolina, South Dakota, Colorado og, i forrige uke, Minnesota, Wyoming og Iowa.
I tillegg til disse pågående bekymringene rapporterte Iowa Department of Agriculture and Land Stewardship den 28. mai at et utbrudd av fugleinfluensa ble bekreftet på en kommersiell eggleggingsfarm i Sioux County, som ligger i det nordvestlige hjørnet av delstaten. Delstatens tjenestemenn fortalte mediene at rundt 4,2 millioner høner var satt til å avlives for å begrense spredningen av infeksjoner.
Nyheter om dusinvis av melkekyr i fem delstater som døde av fugleinfluensa eller måtte slaktes på grunn av vedvarende sykdom førte i forrige uke til økende alarm. Helt nylig ble offentligheten fortalt at disse kyrne var forventet å bli fullstendig friske og at dyrene bare led et mildt sykdomsforløp. Gitt fugleinfluensaens tilbøyelighet til å «tilpasse seg» og «tilpasse seg raskt», gjenstår det å fastslå om fugleinfluensaviruset hos kyrne som har hatt et mer alvorlig sykdomsforløp har gjennomgått noen mutasjoner som gjør det mer virulent.
Forskere og influensavirologer har imidlertid påklaget USDAs fortsatte nekting av å dele data på en måte som gjør at denne utviklingen kan studeres i sanntid. Det ser ut til at departementet bare besørger et lite utvalg av sekvenser, og de fleste av disse fra dyr som ble smittet først i mars og begynnelsen av april. Bright forklarte, spesifikt: «De [USDA] har ikke delt en sekvens de har samlet inn fra noe infisert dyr de siste åtte ukene.»
I tillegg, det faktum at kun tre gårdsarbeidere har testet positivt for H5N1 siden utbruddet, og bare én med luftveissymptomer, gir lite trygghet. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) rapporterte at, per forrige uke, bare 45 personer faktisk hadde mottatt en influensatest. Hvor mange tilfeller blir oversett?
Det er mange anekdotiske rapporter om influensalignende symptomer blant dyrehåndterere. Men ingen serologisk testing blir gjort for å forstå det sanne omfanget av fugleinfluensaens spredning. Uten slike tiltak er bestrebelser for å kontrollere viruset og eliminere det fra melkekyrbesetninger og andre dyr nytteløse.
Nylig har rapporter om død blant katter som har drukket upasteurisert melk eller tilfeller av fugleinfluensa i husmus i New Mexico nært infiserte melkekyr bare antydet andre potensielle vektorer for overkryssing av viruset til menneskelige populasjoner. Obduksjonen av kattene viste høye konsentrasjoner av virus i kattenes hjerner og lunger. CDC rapporterte i forrige uke også om en ilderstudie der dyret ble infisert med viruset fra gårdsarbeideren i Texas. Selv om CDC ga forsikringer om at viruset bare sprer seg gjennom direkte kontakt (og ikke luftveier) mellom dyrene, var det 100 prosent dødelig blant alle dyrene i eksperimentet.
Michael Osterholm, epidemiolog og direktør for Center for Infectious Disease Research and Policy, sa til Fortune: «Det er interessant at vi har sett mye involvering av flere organer, hjerneinvolvering, involvering av vesentlige organer som har vært virkelig bemerkelsesverdig, som har forårsaket død av mange forskjellige dyrearter. Og det forstår vi ikke enda. … Det vi ser akkurat nå hos melkekyr er bare en annen situasjon der potensialet for at dette viruset endrer seg, tror jeg, helt klart har økt.»
I mellomtiden, utover anbefalinger om bruk av personlig verneutstyr og frivillig overvåking, gjøres lite annet om noe som helst for å beskytte landbruksarbeidere. Gitt den fullstendige slettingen av folkehelsetiltak som har funnet sted under Covid, farene for en ny pandemi vokser.
Framveksten av høyreorienterte populistiske antifolkehelsekampanjer og oppgivelsen av elementære helsetjenesteprinsipper er en konsekvens av finansielt press som alltid setter profitt foran velvære og sikkerhet, både for mennesker og produktene som kjøpes og selges.
En viktig opinionsartikkel i Scientific American av Kay Russo, Michelle Kromm og Carol Cardona, veterinærer og influensaeksperter, identifiserer kilden til tregheten. De skriver: «På dette tidspunktet må meieriindustrien legge til side kulturelle og operasjonelle forskjeller og starte den type breiskala influensatesting og rapportering som finner sted i fjørfe- og svineindustriene. Ved å ta disse proaktive tiltakene kan meierioperatører redusere risikoen og innvirkningen av H5N1 på deres besetninger og forhindre utviklingen av mennesketilpassede stammer av fugleinfluensa. Vi har ikke råd til å være selvtilfredse i møte med denne trusselen, spesielt etter lærdommen fra Covid-pandemien. Ingen ønsker å gå tilbake til det.»
Forfatterne understreker farene ved forretningsprofittmentaliteten som fokuserer på produktivitet og produksjonsvolum, samtidig som de nødvendige sikkerhetsutleggene og praksiser reduseres til et minimum. Men de refererer også sviktene til delstatlige og føderale etater som fortsetter å respondere uten å vise noen reell hast fordi de «trenger å dempe forbrukernes bekymringer og administrere industriens behov for å fortsette med business as usual.» De halvhjertede provisoriske tiltakene som er tatt, fører til politikk som «ikke tar hensyn til de langsiktige økonomiske, dyrevelferds- og helse- og matsikkerhetseffektene av en potensiell epidemi, for ikke å nevne pandemi».
Kommentaren konkluderer med erfaringer fra de fire siste årene. De tre ekspertene uttaler: «Det større bildet av dette anliggendet relatert til menneskers helse har gjentatte ganger blitt feid til side de siste månedene. Dette er et genuint ‹One Health›-initiativ, en anledning for forkjempere for både dyrs og menneskers helse til å arbeide sammen for forbedringen av alle arter. Sett politikken til side. Fokuser på en bærekraftig, vitenskapsdrevet løsning. Det må handles nå før det er for seint.»