Den europeiske union (EU) har bestemt seg for å slutte seg til den USA-inspirerte handelskrigen mot kinesisk eksport av elektriske kjøretøy til tross for dyp splittelse innen egne rekker, med opposisjonen ledet av Tyskland.

Påleggingen av tollsatsene, som i noen tilfeller kan gå så høyt som til 48 prosent, ble annonsert i en lengre rapport fra EU-kommisjonen, som ble initiert i september i fjor.

Kommisjonen varslet onsdag bilprodusentene at den vil pålegge toll på ytterligere 17 til 38 prosent fra 4. juli, på toppen av den eksisterende tollsatsen på 10 prosent som pålegges alle kinesiske elbiler, med mindre det usannsynlige tilfellet at en eller annen avtale om å begrense eksportene blir oppnådd før den datoen.

Tollen varierer i henhold til hvert enkelt selskap og hvorvidt det anses å ha samarbeidet med EU-kommisjonen. Men to av de store selskapene, BYD, verdens største elbilprodusent, og Geely, som eier det svenske selskapet Volvo, er satt til å rammes av tollsatser på mellom 17 og 20 prosent.

EU-kommisjonen sa Telsa, som har fabrikker i Kina, vil kunne få en individuelt beregnet tollsats.

Opposisjonen har vært ledet av Tyskland, på grunn av tyske selskapers tette involvering i det kinesiske markedet både som en kjøper av deres produkter, en base for produksjon og som en kilde for komponenter. Fra det hold fryktes betydelige negative konsekvenser av kinesisk gjengjeldelse.

Den tyske bilindustrien, en av de største i verden, utgjør den tyske produksjonsindustriens ryggrad.

Ifølge EU-representanter la den tyske kansleren Olaf Scholz i forkant av beslutningen press på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen for å droppe etterforskingen, men fånyttes.

Mens beslutningen ble forberedt kom han offentlig ut mot trekket og sa at «isolasjon og illegale tollbarrierer ... gjør i siste instans bare alt dyrere, og alle fattigere.»

Det tyske selskapet Volkswagen er et av dem som er mest involvert i Kina. Ifølge en rapport i Wall Street Journal har selskapet en elbilfabrikk i Hefei der mer enn tusen roboter er involvert i produksjonen av en helelektrisk SUV, som selskapet har til hensikt å eksportere til Europa. VW-representanter sier fabrikken er en av deres mest effektive i verden, som drastisk reduserer tiden det tar fra design til produksjon for et massemarked.

Kina er markedet for en tredjedel av VW-salg, så vel som en produksjonsbase for dets eksporter.

Ralf Brandstätter, administrerende direktør for VWs operasjoner i Kina, uttrykte selskapets motstand mot tolltrekkene i et nylig intervju, referert av Journal.

«Vi står for rettferdig og åpen handel og ønsker ikke ytterligere proteksjonistiske tiltak. Vi må tilpasse oss denne nye situasjonen i stedet for å sette opp nye barrierer.»

Sverige og Ungarn har også motsatt seg tollsatsene, der Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Ungarns statsminister Viktor Orban har gått sammen med Scholz. Den tsjekkiske republikk og Slovakia forventes også å slutte seg til opposisjonen. Men så langt ser det ut til at motstanderne har kommet til kort med de ytterligere 11 som trengs for å omgjøre beslutningen når den skal ratifiseres av medlemslandene 2. november.

Det kinesiske utenriksdepartementet fordømte EU-trekket, der dets talsmann Lin Jian som respons på kunngjøringen og antisubsidieetterforskningen det var basert på, kalte det et «typisk eksempel på proteksjonisme» som «bryter markedsøkonomiske prinsipper og internasjonale handelsregler».

Beijing har enda ikke spesifisert hvordan de vil kunne reagere, men det har derfra blitt sagt at det vil «treffes alle nødvendige tiltak» for å forsvare kinesiske interesser. Dette vil kunne omfatte restriksjoner på europeiske meieriprodukter og importene av luksusbiler. I januar lanserte Kina en antidumpingsetterforsking av importene av fransk konjakk som respons på presset fra Paris for elbilsonderingen.

Selv om hevingene av tollsatsene er betydelige, er det vesentlig tvil om hvor stor innvirkning de vil ha, som et antall studier har avdekket.

Kina eksporterte i 2023 elbiler verdt $ 10 milliarder til EU, og doblet sin markedsandel til 8 prosent, med forutsigelser at den neste år kan stige til 15 prosent. En av hovedårsakene er pris, da kostnaden for kinesiske elbiler er rundt 20 prosent lavere enn korresponderende EU-lagde biler.

Bill Russo, tidligere sjef for Chrysler i Kina, sa til Financial Times (FT) at selv om tollsatsene ville promotere produksjon i Europa, vil de ha liten effekt på veksten til BYD som konkurrerer med Tesla om å være den største produsenten av elbiler i verden.

«Vil det bremse dem? Nei. Om du legger den typen tollsats på toppen av den kinesiske kostnadsstrukturen, de vil fortsatt komme bedre ut på kostnader enn alt de europeiske bilprodusentene for øyeblikket er i stand til å gjøre,» sa han.

Yale Zhang, administrerende direktør for det Shanghai-baserte konsulentforetaket Automotive Foresight poengterte det samme i kommentarer til FT.

«Selv om kinesiske elbilmerker selger deres biler i Europa til 50 prosent høyere pris [enn deres innenlandske utsalgspriser] er de fortsatt veldig konkurransedyktige.»

I en rapport om EU-etterforskingen av kinesiske elbiler som ble utgitt i april, sa Rhodium Group at de forventet avgifter på mellom 15 og 30 prosent.

«Men selv om avgiftene kommer inn i den høyere enden av området, noen kinesisk-baserte produsenter vil fortsatt kunne generere komfortable profittmarginer på bilene de eksporterer til Europa på grunn av de betydelige kostnadsfordelene de nyter godt av,» sa rapporten.

En gjennomgang av økonomien i beslutningen tyder sterkt på at politiske hensyn var involvert.

Det er ingen tvil om at Frankrike og Spania presset på for trekket for å underbygge deres nasjonale produksjon.

Men EU har vært under stort press fra USA for å slutte seg til den økonomiske krigen mot Kina på områdene high tech og grønn teknologi, som elbilproduksjonen er del av. Dette ble understreket i en vesentlig tale USAs finansminister Janet Yellen holdt i Tyskland i slutten av forrige måned, der hun understreket viktigheten av en «transatlantisk allianse» i pådriveren mot Kina.

I denne situasjonen ville enhver avgjørelse fra EU-kommisjonen om ikke å iverksette tiltak på elbiltollsatser ha betydd en vesentlig brist i relasjonene med USA.

Samtidig ser det imidlertid ut til at en beslutning om å følge USA og pålegge en toll på 100 prosent, slik Washington gjorde i forrige måned, og forsøke totalt å utelukke kinesiske kjøretøy, har blitt ansett som et skritt for langt.

Dette fordi det ville ha forårsaket betydelige gjengjeldelser fra Kina, med de størst innvirkningene for Tyskland og landets bilindustri, og ville utvidet splittelsene innen EU selv på anliggendet Kina.

EU-beslutningen, irrasjonell som den er fra et økonomisk ståsted, avslører at den er uløselig knyttet til en enda større galskap – USAs pådriver for å underlegge seg Kina, om nødvendig gjennom krig, der landet streber etter å opprettholde sin globale dominans.