I fem uker har studenter og forskere i Trondheim opprettholdt en protestleir mot genocidet i Gaza. Den er også rettet mot samarbeidet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har med våpenindustrien, for krig og genocid.
I motsetning til mange andre land har protestleiren «Studenter for Palestina» så langt forblitt uberørt av organiserte bakvaskelser om antisemittisme, av politiraid eller angrep fra kjeltringer, mens det i nabolandet Sverige sågar ble anvendt politihunder mot studenters protest ved KTH Stockholm.
Norge har i løpet av tiårene med imperialistkriger ført av USA og landets allierte i Midtøsten tatt imot mange flyktninger. Disse er relativt unge og har en sterk tilstedeværelse i byer, på fabrikker og universiteter. I tillegg kommer landets egne flere hundre år lange avhengighet av Danmark og Sverige tradisjonelt til uttrykk i sterke sympatier for Palestinas nasjonale frigjøringsbevegelse.
Med den formelle anerkjennelsen av Palestina som nasjonalstat for noen uker siden, tok den norske regjeringen et symbolsk skritt i retning av å imøtekomme de sterke protestene.
Aktivistene snakker om deres universitetsledelses dobbeltsidige karakter: På den ene siden skryter den av en demokratisk diskusjonskultur og innvilger aktivistene rett til å bli til september; på den andre siden er campusen i stor grad et rekrutterings-, opplærings- og forskningsfelt for den skandinaviske våpenindustrien samlet rundt Kongsberg Gruppen. Granater fra NAMMO-fabrikken på Raufoss i Norge, dreper for eksempel på imperialistkrigsfrontene i Israel og Ukraina.
Aktivistene i protestleiren forlanger at universitetsadministrasjonen boikotter Kongsberg Gruppen og alle institusjoner som er involvert i våpenhandelen med Israel, og som støtter krigen; en offentlig fordømmelse av genocidet på Gazastripa; og bidrag til gjenoppbygging av utdanningsinstitusjoner for palestinerne.
En diskusjon med universitetsledelsen var berammet til tirsdag 18. juni. De fleste aktivistene i leiren er stort sett inneforstått med at deres krav om å boikotte Kongsberg Gruppen og alle institusjoner som er medvirkende til israelsk undertrykking ikke vil bli oppfylt, fordi universitetsledelsen ikke er villig til å gi avkall på den eksisterende sponsingen. De håper imidlertid på en delvis suksess av symbolsk karakter.
Silje Marie, talsperson for «Studenter for Palestina», er barn av en kullgruvefamilie i Longyearbyen på Svalbard. Hennes far var i 1983 stasjonert i Libanon som soldat i et FN-«fredsoppdrag». Da hun begynte å studere filosofi ble Silje medlem av Palestina-komitéen i Trondheim, som dateres tilbake til maoistiske studentopprørere etter 1968. Allerede i anledning de økte drapsangrepene på palestinske sivile i fjor sommer, det vil si før Hamas’ Gaza-utbrudd den 7. oktober, ble Silje medgrunnlegger av «Studenter for Palestina» på NTNU.
Hun beskriver hennes aktivisme som motivert av medfølelse og en sterk rettferdighetssans, så vel som det som utvilsomt er et folkemord. Hun hadde valget enten å «gjøre noe» – eller bli gal.
Dette aleine er selvsagt ikke tilstrekkelig som politisk perspektiv. Palestinernes frigjøring kan ikke oppnås gjennom slike protester. Selv oppfordringen til et universitets boikott, der aktivistene verken kan tilby eller trekke noe tilbake som kan sammenlignes med Kongsberg-konsernets fôrende hånd, vil som de allerede aner, i beste fall bli møtt med vennlig uvitenhet.
Bare arbeiderklassen er som samfunnskraft i stand til å kunne endre ting. Derfor er den eneste fruktbare strategien for å stoppe den massive undertrykkingen både i Gaza og rundt om i verden byggingen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og dens ungdoms- og studentorganisasjon IYSSE, så vel som etableringen av aksjonskomitéer på arbeidsplasser for å lede en revolusjonær kamp av arbeiderklassen.