«‹Generell› entusiasme for imperialismens utsikter, rasende forsvar av den og maling av den i de lyseste farger – det er tidens tegn,» erklærte Lenin i hans verk Imperialisme. Finanskapitalens dominans over alle samfunnsområder og stormaktenes kamp for «delingen av verden og dominansen over andre land ... får de besittende klassene til å gå helt over til imperialismens side».
Rollen til Tysklands Die Linke (Venstrepartiet) i dag kunne ikke beskrives mer treffende. Under betingelser der imperialistmaktene igjen kaster verden ut i avgrunnen, organiserer genocid i Midtøsten og eskalerer NATO-krigen mot Russland, står Die Linke helt på «imperialismens side». Dette kom spesielt tydelig til uttrykk på den såkalte «Konferansen for gjenoppbygging av Ukraina» i Berlin. Den ledende Die Linke-politikeren Dietmar Bartsch var blant deltakerne.
Bartsch, den siste styrelederen for Die Linkes parlamentariske gruppe i Forbundsdagen, skrøyt på X (tidligere Twitter) av hans deltakelse. Han la ut et bilde av hans deltakerkort og skrev:
Konferansen for gjenoppbygging av Ukraina i Berlin kan og bør besørge viktige impulser til å støtte ukrainere i deres hverdag, parallelt med fredstiltak. Sivil infrastruktur, sykehus, elektrisitet, oppvarming: Tyskland kan også gjøre mer. Gjenoppbyggingslån må ikke dikteres av Blackrock & Co., men må inkludere rettferdige betingelser for Ukraina.
Bartsch er selvfølgelig vel inneforstått med at konferansen verken handlet om «fred» eller om sivil «gjenoppbygging» i den ukrainske befolkningens interesser. Konferansen, som ifølge den tyske regjeringen hadde deltakelse av mer enn 2 000 personer fra over 60 land, hadde to hovedmål: Å mobilisere ytterligere militær støtte for opptrappingen av NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og å dele krigsbyttet blant imperialistmaktene.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock (De grønne), forklarte på konferansen: «Vi gjør alt vi kan for å sikre at Ukraina snart vil sitte med oss ved bordet i vår Europeiske union». Målet med gjenoppbyggingskonferansen er å «gå sammen med mange partnere fra politikk, næringsliv, sivilsamfunn og lokale myndigheter for å gi Kiev all den støtten de trenger på veien mot reform og gjenoppbygging». Støtten er «omfattende: økonomisk, humanitær, politisk og med levering av presserende nødvendige våpen».
Kansler Olaf Scholz, som åpnet konferansen sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen, forklarte i hans åpningstale: «Siden 24. februar 2022 har vi gitt eller lovet € 28 milliarder bare i militær støtte. Flere milliarder i sivil støtte vil følge.»
Det den ukrainske hæren «for øyeblikket trenger mest presserende» er «ammunisjon og våpen, spesielt for luftforsvar». Det er grunnen til at Tyskland leverer «et tredje Patriot-luftvernsystem til Ukraina i løpet av de kommende ukene og månedene, så vel som IRIS-T-SLM-luftvernsystemer, Gepard-luftvernstridsvogner, missiler og artilleriammunisjon.» Han ønsket «oppriktig å be alle her i dag om å støtte vårt initiativ for å styrke Ukrainas luftforsvar med alt som er mulig!»
NATOs krigsplaner går faktisk langt utover spørsmålet om «luftforsvar». Bak befolkningens rygg forbereder militæralliansen en direkte intervensjon med NATO-bakketropper for å styrke den utmattede ukrainske hæren, og angripe Russland direkte. Scholz selv ga i forkant av konferansen grønt lys for bombing av russiske mål med bruk av tyske våpen. Atomvåpenarsenalene som NATO har stasjonert mot Russland og Kina økes også.
Scholz’ ytterligere uttalelser på konferansen etterlot ingen tvil om imperialistbegjærene bak den vanvittige opptrappingen av krig. «Hundrevis av tyske selskaper» er allerede «aktive i Ukraina, med 35 000 ansatte bare i bilsektoren», skrøyt Scholz. «Sammenlignet med førkrigsperioden» hadde volumet av tysk handel til og med «økt betydelig». Når det gjelder «antall nye investeringsgarantier fra den tyske regjeringen ... er Ukraina på førsteplass i hele verden» og «antallet medlemmer av vårt utenrikshandelskammer i Kiev økte i fjor med over 60 prosent.»
«Alt dette viser meg at næringslivet forstår Ukrainas potensial,» fortsatte Scholz. «Det er et stort land med en velutdannet befolkning.» «Ukrainsk landbruk» er «en global aktør» og landet har også «stort potensial ... innen fornybar energi og hydrogen, men også i framvoksende sektorer som digitalisering og våpenproduksjon, helseteknologi og farmasøytiske produkter». Alle disse feltene vil derfor være «et spesielt fokus på vår konferanse».
Et annet «felt» er «kampen om råvarer», ifølge en artikkel fra utenrikshandelsagenturet Germany Trade and Invest (GTAI), som rapporterer til Habecks departement for økonomiske affærer. Ukraina har «store forekomster av jern, titan og litium, noen av dem nå kontrollert av Russland». Den tyske regjeringens sentrale punkter for gjenoppbyggingskonferansen oppfordrer eksplisitt til «sterkere integrering av Ukraina i EUs (råvare-) handel innen rammeverket av EUs lov om avgjørende råvarer».
Konferansens militaristiske rov-program ble i konkrete former utarbeidet i de ulike panelene. I tillegg til økonomisk utbytting og plyndring av Ukraina var det fokus på å styrke forsvarsindustrien og å utvikle lokal krigsproduksjon.
Under tittelen «Partnerskap for å styrke framtidens ukrainske arsenal: den ukrainske forsvarsindustrien som en nøkkelfaktor for motstandskraft og gjenoppbygging», inkluderte deltakerne den tyske økonomiministeren Robert Habeck, Ukrainas minister for strategisk industri Alexandr Kamysjin, nederlandsk statsminister og framtidig NATO-generalsekretær Mark Rutte, styreleder for Den ukrainske forsvarsindustrien (JSC) Herman Smetanin, seniordirektør Ukraina i BAE Systems Christian Seear, og Armin Papperger, styreleder for våpenprodusenten Rheinmetall.
Bare noen få dager før konferansen hadde den tyske forsvarsgiganten, med en aksjekurs som har skutt i været siden starten av krigen, sammen med Kiev angivelig åpnet deres første felles tanksreparasjonsanlegg i Ukraina. Samtidig annonserte selskapet, som tjente en formue på å bevæpne Hitlers Wehrmacht (den tyske hæren), at det nye pansrede personalkjøretøyet Lynx også skal produseres i Ukraina.
Militariseringen og plyndringen av Ukraina blir direkte organisert av noen av de største selskapene og bankene. På ett panel diskuterte den tyske finansministeren Christina Lindner (liberaldemokrat, FDP), som for tiden arbeider med et nytt krigs- og innstrammingsbudsjett for Tyskland, «rammeverket og betingelsene for økonomisk vekst og motstandskraft» i Ukraina med hennes ukrainske kollega Serhiy Martsjenko, president for Den europeiske investeringsbanken (EIB) Nadia Calviño, Deutsche Bank-sjef Christian Sewing og USAs tidligere utenriksminister og styremedlem i telekomkonglomeratet VEON og stjernespiller i Kiev, Mike Pompeo. Med andre ord: de fattige ukrainske arbeiderne som ikke blir kvernet opp på frontlinja skal i framtiden utbyttes enda mer brutalt.
Konferansens overordnede innhold og pådriver gjorde det klart hvor aggressivt spesielt tysk imperialisme vender tilbake til sine kriminelle tradisjoner. Så tidlig som i den første verdenskrigen var kontroll over det ressursrike og geostrategisk sentrale Ukraina – ved siden av etableringen av tysk hegemoni over «Sentral-Europa» – ett av de erklærte krigsmålene til der Kaisers imperium. Hitler videreførte denne politikken under den andre verdenskrigen. I utslettingskrigen mot Sovjetunionen, som førte til Holocaust og kostet minst 27 millioner sovjetiske borgere deres liv, spilte erobringen og kontrollen over Ukraina en sentral rolle. «Det geopolitisk-strategiske og økonomiske målet (‹Vi skal ri til Ostland!›) er en kontinuitet av den wilhelminsk-heltyske ekspansjonismen,» skrev historikeren Fritz Fischer.
Nå forfølger den tyske imperialismen igjen målet om å rive Ukraina og andre land som en gang tilhørte Sovjetunionen og Det russiske imperiet løs fra Moskvas innflytelsessfære, og bringe dem under kontroll av den tyskdominerte Europeiske unionen. Og dette med full støtte fra Die Linke.
Bartsch deltok ikke på konferansen som en kritiker, men som en helhjertet støttespiller. I hans tale i Forbundsdagen etter konferansen erklærte han:
Jeg var ikke her i går bare for Zelenskyjs tale, men også med mange kolleger på konferansen. Jeg mener det er riktig at denne konferansen etter to tidligere konferanser nå har funnet sted her i Berlin, og at den føderale regjeringen har tatt på seg ansvar.
Han kritiserte bare den tyske regjeringen for det faktum at «en representant for BlackRock satt på podiet» på konferansen i Berlin. Han tvilte på «at en bærekraftig gjenoppbygging av Ukraina vil være mulig med slike mennesker». I klartekst: Tyskland og Europa må ikke overlate kontrollen over Ukraina til amerikansk finanskapital. Gjenoppbyggingen er «den sentrale utfordringen for Europa», forklarte han. Og han «tror, der ligger det noe foran oss – også for vårt land».
Die Linkes ekstreme nasjonalisme og militarisme er ikke bare forankret i høyreorienterte individer som Bartsch, men i partiets karakter og historie. Die Linke har aldri vært en venstreorientert eller for den del sosialistisk organisasjon, men var alltid et borgerlig parti som artikulerer statsapparatets og den velbeslåtte middelklassens interesser. Partiets forgjengerorganisasjon, det stalinistiske partiet SED/PDS, gjeninnførte kapitalismen i Øst-Tyskland og banet dermed også vei for gjenkomsten av tysk militarisme, som det nå støtter stadig mer aggressivt.
Die Linke blir derfor i stigende grad hatet av arbeidere og unge mennesker, og – uansett hvor det på delstatlig nivå deltar i regjering – også på grunn av dets politikk for sosiale innstramminger, politistatsbevæpning og angrep på flyktninger og immigranter. I Europa-valgene i begynnelsen av juni kollapset det, og fikk bare 2,7 prosent av stemmene.
Arbeidere og ungdommer som vil slåss mot imperialisme og krig, må bevisst gjøre opp regnskap med Die Linke og dets avspalingsprodukter, som Alliansen Sarah Wagenknecht (BSW), og bygge Sozialistische Gleichheitspartei. Det er den eneste kraften som erklærer krig mot den tyske militarismens gjenkomst og utviklingen av verdenskrig, og bevæpner opposisjonen mot det med et sosialistisk perspektiv.