Kortvarig militærkupp mot Arce mislykkes i Bolivia

Bolivias president Luis Arce utpekte onsdag en ny militær overkommando i kjølvannet av et mislykket militærkupp lansert av den tidligere hærsjefen, general Juan José Zúñiga.

Bolivias president Luis Arce med general Juan José Zúñiga på Hærens dag i desember 2022 [Photo: Min. Defensa Bolivia]

I et av de mest kortvarige forsøkene i Bolivias lange historie av kupp, gikk det drøyt fire timer fra Zúñigas erklæring av hans forsøk på å styrte regjeringen til hans arrestasjon kl. 19:00 (lokal tid).

President Arce avsatte tirsdag general Zúñiga fra hans stilling for å ha truet med å arrestere tidligere president Evo Morales dersom sistnevnte søker en ny periode i presidentvalget i august 2025.

En dag seinere ledet Zúñiga hundrevis av tungt bevæpnede soldater med tildekte ansikter for å omringe det tidligere regjeringspalasset, Palacio Quemado, som ligger ved siden av den nye bygningen i hovedstaden La Paz.

På Plaza Murillo foran palasset erklærte Zúñiga: «Det vil bli et nytt ministerkabinett, det vil så visst bli endringer, men vår Stat kan ikke fortsette slik. Vi ønsker å gjenopprette vårt hjemland.»

Et pansret kjøretøy kjørte deretter ned portene til Palacio Quemado, og soldatene invaderte palasset med rifler og skjold.

Inne i bygningen beordret Arce, uten hell, Zúñiga til å fjerne troppene.

Protester og en generalstreik ble kalt av Arce, hans ministre, Evo Morales og den sentrale fagforeningen, Central Obrera Boliviana (COB). Hundrevis av demonstranter begynte å samle seg rundt Plaza Murillo for å fortelle de tungt bevæpnede soldatene «Kom dere vekk!»

Morales refererte til rapporter om at snikskyttere hadde blitt plassert rundt Plaza Murillo som bevis på at kuppet var forberedt på forhånd.

En dominerende fraksjon av militæret oppnådde en avtale om å beholde den valgte presidenten Arce ved makten, inntil videre, mens karakteren av avtalen – og innrømmelsene – vil bli klare i løpet av de kommende dagene og ukene.

Arce ble tillatt å returnere til regjeringens hovedkvarter, Folkets store hus, og utnevnte en ny militær overkommando i en fjernsynskringkastet seremoni. Den nye øverstkommanderende, general José Wilson Sánchez, inntok deretter podiet og beordret alle mobiliserte tropper til å returnere til deres brakker.

Zúñiga kjørte tilbake til det militære hovedkvarteret i et av de åtte pansrede kjøretøyene som deltok i mytteriet, og troppene ryddet plazaen og slapp tåregassbeholdere bak seg.

En arrestordre ble utstedt mot Zúñiga, som deretter ble varetektsfengslet mens han på direktesendt fjernsyn hevdet at det hele hadde vært et »selv-kupp» planlagt av Arce, for å forbedre hans popularitet.

Zúñiga og hans angivelige medsammensvorne viseadmiral Juan Arnez Salvador, den tidligere marinesjefen, ble torsdag morgen formelt siktet for anklager om terrorisme og væpnet oppstand.

Zúñiga ble utnevnt av Arce, som nylig beskrev ham som «folkets general», et ekko av tilsvarende erklæringer fra Salvador Allende under oppløpet til hans egen omvelting i 1973. Det gjenstår å se om Bolivia følger det chilenske mønsteret, der et mislykket kupp fungerte som en tørrtrening for den ekte varen, som innførte et blodgjennomtrukket militærdiktatur.

Den eksplosive konteksten som førte opp til kuppforsøket

Kuppforsøkets fiasko markerer et nytt stadium i den økonomiske og politiske krisa som griper Bolivia forut for 2025-valget, der de viktigste drivkreftene er den eskalerende tredje verdenskrigen ledet av amerikansk imperialisme mot Russland og Kina, og global kapitalismes stadig dypere krise.

Evo Morales og MAS ble først valgt i 2005 – og igjen i 2009, 2014 og 2019 – etter ei rekke folkelige protester mot ulikhet, deriblant «Cochabamba-vannkrigen» i 2000 og «naturgasskrigen» i 2003 som hadde veltet fem presidenter. Ved hjelp av pseudo-venstre-organisasjoner kanaliserte Morales oppsvinget bak hans valg.

Morales-MAS-administrasjonen utnyttet en boom i prisene for olje og andre råvarer, og gjennomførte en delvis nasjonalisering av oljeindustrien og mineralgruvedrift og begrensede økninger i sosiale utlegg, som resulterte i en senking av fattigdomsraten fra 61 prosent i 2005 til 36 prosent i 2023, samtidig med økte profitter for globale selskaper og det ble foretatt rettidige utbetalinger til global finanskapital. Landets BNP ble i perioden tredoblet.

Men allerede i 2014 responderte Morales-administrasjonen på slutten av råvareboomen, som hovedsakelig hadde vært forårsaket av kinesisk vekst, ved å vedta innstramminger for å betale tilbake den raskt voksende statsgjelda. Dette stanset de sosiale forbedringene og ble ledsaget av politiundertrykking av arbeiderklassens protester.

Etter å ha mistet tilliten til hans evne til å undertrykke folkelig opposisjon støttet deler av det bolivianske oligarkiet og amerikansk imperialisme et militærkupp som styrtet Morales, bare to uker etter valget i oktober 2019, på grunnlag av fabrikkerte påstander om stemmesvindel.

Et massivt opprør mot kuppet, sentrert i bysentrene i El Alto, rundt La Paz, ble brutalt knust av militæret og politiet med mange massakrer.

Ute av stand til å stagge opposisjonen og stilt overfor en forverret global økonomisk situasjon, inkludert Covid-19-pandemien, bestemte kuppregimet ledet av Jeanine Áñez seg for å utlyse valg i oktober 2020 og la MAS komme tilbake til makten under Luis Arce, en tidligere minister under Morales.

I løpet av de to siste årene, midt under den pågående pandemien, utbruddet av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, og den eskalerende USA-ledede økonomiske krigen og forberedelsene til militær konflikt mot Kina, ble krisa for Bolivias borgerlige styre bare dypere.

I denne sammenhengen har landets sentrale mineraler, spesielt verdens største reserver av litium, blitt et sentralt mål for stormaktenes nye omfordeling av planeten.

Samtidig har landets gass- og oljereserver begynt å uttømmes og økt leting gir ikke nevneverdige resultater. I månedene rett før det siste kuppforsøket hadde landet vært fastlåst i mangler av drivstoff og dollar.

Det siste årets fall i prisen på litium på 75 prosent, hovedsakelig på grunn av lavere enn forventet etterspørsel etter elbiler og tollsatsene i den økonomiske krigen mot Kina, forverret eksplosivt Bolivias økonomiske utsikter.

Som en gjenspeiling av en konflikt mellom fraksjoner av styringsklassen som respons på denne krisa ble MAS herjet av en rivalisering mellom Arce og Morales om kontrollen over partiet og presidentkandidaturet i 2025. Begge fraksjonene har tilbrakt måneder med å lansere anklager om grunnlovsstridighet, korrupsjon, tilpasning til det ytre høyre og amerikansk imperialisme, og forberedelser for et «mykt kupp». Morales kalte ut store veisperringer som kraftig forverret tilgangen på drivstoff og andre varer.

Konstitusjonsdomstolen avgjorde i desember i fjor at Morales ikke fikk stille til gjenvalg i 2025, selv om en kongress med titusenvis av hans supportere i Villa Tunari den 10. juni ratifiserte hans kandidatur.

En sentral faktor i disse konfliktene innen styringklassen har vært å få hånd om en andel av inntektene fra framtidige litiumprosjekter. Alberto Echazú, en alliert av Morales og hans sentrale funksjonær med ansvar for lanseringen av litiumindustrien, ble i april arrestert på siktelser for å ha godkjent kontrakter som skader statsfinansene, mens Morales har fordømt Arces sønn for å ha inngått korrupte avtaler med Elon Musk. Alle disse påstandene er ubelagte og ikke støttet av sterke bevis.

Onsdagens begivenheter ble imidlertid umiddelbart innledet av diskusjoner i MAS om en «Enhetskongress» og en suspendering av demonstrasjoner støttet av Morales.

Morales’ allierte og tidligere innenriksminister Carlos Romero sa tidligere denne måneden: «Den tidligere presidenten Morales gjør alt i hans makt for å begrense en sosial mobilisering, det er sosiale mobiliseringer av alle slag, for dollar, for drivstoff, for økningen av prisene til familiekurva; at den økonomiske krisa skal øke igjen er det vi ikke ønsker.»

Et møte den 11. juni mellom Arce og Russlands president Vladimir Putin i Moskva førte til kunngjøringen av et partnerskap for å «industrialisere» boliviansk litiumproduksjon som skal starte i 2025, av de statseide selskapene Yacimientos de Litio Bolivia (YLB) og det russiske selskapet Uranium One Group.

Samtidig har kinesiske selskaper spilt hovedrollen i utviklingen av litiumprosjekter i Bolivia, mens Chancay-havnen i Peru, som skal åpnes i november, er forventet i stor grad å lette transporten av bolivianske mineraler til Kina.

Det var også en avtale om å importere russisk olje, i konteksten av uro blant forbrukere og arbeidsgivergrupper i transportbransjen over mangler. Den 14. juni utplasserte Arce militæret til bensinstasjoner over hele landet for å føre tilsyn med innkjøp, angivelig for å forhindre hamstring og smugling. Bolivia bruker over $ 1 milliard årlig for å subsidiere importen av drivstoff.

Transportarbeidsgiverne oppnådde imidlertid timer før kuppe en avtale med regjeringen, som kansellerte planlagte veisperringer langs større motorveier og grenseoverganger for å protestere mot skatter og mangler på drivstoff, og på dollar i økonomien.

Selv om amerikanske selskapsmedier, den bolivianske ytre høyre og allierte av Morales har gitt tiltro til påstanden om et «selv-kupp», og denne muligheten ikke umiddelbart kan utelukkes, peker konteksten og hendelsene fram til kuppforsøket mot amerikansk imperialisme som den sentrale drivkraften interessert i å styrte Arce.

Ute av stand til å sikre et amerikansk marionettregime i 2019-kuppet er Washington ivrig etter å prøve å heve militærets rolle, presse politikken til høyre og sikre kontroll over Bolivias naturressurser mot deres rivaler, framfor alt Kina.

I uka før kuppforsøket fokuserte Arce-administrasjonen dens påstander om kuppkonspirasjoner mot den amerikanske ambassaden, som Washington benektet. Den bolivianske økonomiministeren erklærte i forrige uke at manglene og de nylige protester var del av «et mykt kupp mot økonomien» som ble klekket ut i den amerikanske ambassaden.

I et intervju tirsdag med El Deber etter hans sparking, erklærte kupplederen Zúñiga: «Vårt hjemland er igjen under angrep av interne og eksterne fiender som søker splittelser, destabilisering og hat blant bolivianere, for å ta kontroll over naturressurser for smålige interesser og maktgruppers fordel, som responderer på caudillismo.» Dette er en tynt tilslørt referanse til konkurransen mellom fraksjoner av styringsklassen over litium.

Under selve kuppet forlangte general Zúñiga at lederne av det fascistiske 2019-kuppet skulle løslates fra fengsel, deriblant Jeanine Áñez, fascisten Luis Fernando Camacho og representanter fra militæret – alle tett assosierte med Washington.

Det var mistenkelig at den amerikanske ambassaden i Bolivia ikke publiserte noen uttalelse før etter arrestasjonen av Zúñiga, der den først mer enn fem timer etter at kuppet ble lansert skrev på X: «Vi avviser ethvert forsøk på å styrte den valgte regjeringen og krever respekt for den konstutusjonelle orden.»

Det søramerikanske landet med 12 millioner innbyggere har sett 36 fullførte militærkupp i løpet av de to århundrene siden bruddet fra Spania. Landet har også vært involvert i 12 kriger mot naboland og andre konflikter, som førte til at det ble innestengt fra tilgang til havet og det tapte mer enn halvparten av sitt opprinnelige territorium.

Bolivia er et casestudie av den manglende evnen til den kapitalistiske styringsklassen i økonomisk tilbakestående land for å sikre sin uavhengighet fra imperialismen, eller å sikre demokratiske styreformer, uansett de regjerende borgerlige partienes radikale pretensjoner.

Der demokratiske styreformer bryter sammen i de framskredne kapitalistlandene, og de går i retning fascisme og verdenskrig, blir Latin-Amerika forvandlet til ei slagmark for kontroll over vitale ressurser og markeder. USA responderer stadig mer åpent på en militær måte for å oppveie sine rivalers økende økonomiske tyngde.

Loading