Etter deres knusende nederlag i Europa-valgene trapper europeiske regjeringer opp deres politikk for krig. EU-toppmøtet 27. juni ble dominert av den ytterligere eskaleringen av krigen i Ukraina mot Russland. Jo mer utbredt avvisingen av krigen blant befolkningen er desto mer hensynsløst presser makthaverne videre på med den.
Spesielt i de to største EU-landene, Tyskland og Frankrike, fikk makthaverne seg en nesestyver. I Tyskland så kansler Scholz’ sosialdemokrater (SPD) deres dårligste nasjonale valgresultat på 127 år. De to andre regjeringspartiene, De grønne og Liberaldemokratene (FDP), led også massive tap. I Frankrike oppnådde president Macrons valgallianse mindre enn 15 prosent oppslutning, ikke engang halvparten av stemmene oppnådd av ytre høyre-partiet Nasjonal samling, Rassemblement National (RN).
Avvisingen av krigen i Ukraina spilte en viktig rolle i disse valgnederlagene. Høyrepartier var i stand til å utnytte det faktum at mange av de angivelige «venstreorienterte» partiene støttet krigen.
EU-toppmøtet tok ei rekke avgjørelser for å sikre at krigen mot Russland fortsetter, til tross for dens manglende popularitet og den politiske krisa i USA, selv om dette innebærer enorme kostnader, utplassering av tropper fra EU-medlemsland og risiko for en nukleær eskalering.
Det viktigste temaet på toppmøtet var utnevnelsen av EU-ledere for de fem neste årene. Stats- og regjeringssjefene ble enige om dette med bare noen få dissenterende stemmer.
Ursula von der Leyen, De konservatives førstekandidat i Europa-valgene skal forbli kommisjonspresident for en ny embetsperiode. Den tyske politikeren har ført kampanje for EUs militære oppbygging og styrking av den europeiske forsvarsindustrien og spilt en nøkkelrolle for at EU og medlemslandene har blitt ledende givere og militære supportere for Ukraina, foran USA.
Den tidligere portugisiske statsministeren António da Costa skal erstatte belgieren Charles Michel som president for Det europeiske råd. Politiske observatører antar at sosialdemokraten Costa vil arbeide «i partnerskap» med von der Leyen og ikke, som Michel, konkurrere med henne.
Den viktigste personalbeslutningen var nominasjonen av Estlands regjeringssjef Kaja Kallas som ny utenrikspolitisk sjef for EU. Kallas, som er datter av en stalinistisk funksjonær som ble en hovedperson for økonomisk liberalisering etter oppløsingen av Sovjetunionen, er en hardnakket opponent av Russland. Estland, et land med bare 1,3 millioner innbyggere – hvorav en tredjedel har russiske røtter – er dermed anerkjent for å ha en ekstraordinær innflytelse på europeisk utenrikspolitikk og beslutninger om krig og fred.
De tre nominerte må enda bekreftes av EU-parlamentet, der De konservative, Sosialdemokratene og Liberalerne, som ble enige om personellforslaget, har et knapt flertall. Dette er ikke garantert, siden det i Europaparlamentet ikke er noen mekanisme for å håndheve stemmer langs partilinjer, og det ikke er mulig på grunn av konkurrerende nasjonale interesser.
Det er derfor bemerkelsesverdig at den italienske regjeringssjefen, fascisten Giorgia Meloni, avsto fra å stemme for von der Leyens nominasjon, mens hun stemte mot de to andre kandidatene. Von der Leyen og lederen av den konservative parlamentariske gruppa, Manfred Weber, har lenge forsøkt å samarbeide tettere med de italienske nyfascistene. Det mistenkes at von der Leyen har lovet Melonis parti Italias brødre, Fratelli d’Italia, en viktig post i EU-kommisjonen dersom det hjelper henne å få flertall i parlamentet.
En annen viktig personellbeslutning ble tatt dagen før EU-toppmøtet. Mark Rutte, Nederlands regjeringssjef i 14 år, ble offisielt utnevnt til NATOs generalsekretær. Han erstatter nordmannen Jens Stoltenberg i begynnelsen av oktober. Rutte er en av de mest aktive krigshisserne mot Russland. Ungarn, det eneste EU-medlemslandet som fortsatt har nære forbindelser med Russland, hadde blokkert Ruttes utnevnelse i flere måneder.
Opptrappingen av krigen i Ukraina spilte også en sentral rolle på EU-toppmøtet, der president Zelenskyj deltok personlig. EU signerte en sikkerhetsavtale med Ukraina som tidligere kun var inngått av enkeltstater. I den forplikter EU seg til å fortsette å gi Ukraina «all nødvendig politisk, finansiell, økonomisk, humanitær, militær og diplomatisk støtte» «så lenge og så intensivt som nødvendig».
Offisielle EU-tiltredelsesforhandlinger med Ukraina og Moldova startet også i begynnelsen av uka. Tempoet er ekstraordinært. Normalt må et land oppfylle en lang katalog med vilkår over flere år før slike forhandlinger kan starte.
En EU-representant har imidlertid erklært at Ukraina har «gjort enorme framskritt på rettsstatens område, i kampen mot korrupsjon og hva angår pressefrihet». Dette til tross for at Zelenskyjs funksjonstid nå er utløpt og han nekter å avholde nye valg, regjerer under en unntakstilstand, undertrykker opposisjonsmedier og fengsler politiske opponenter som sosialisten Bogdan Syrotiuk.
Presidentdebatten i USA braste inn i EU-toppmøtet, og demonstrerte for hele verden at kampen om det mektigste embetet i verden utkjempes mellom en brutal fascist og en senil krigshisser. Den frastøtende forestillingen på CNN var et slag for den løgnaktige propagandaen om at USA og landets allierte forsvarer «demokrati» og «vestlige verdier» i Ukraina og på andre slagmarker rundt om i verden.
EU-toppmøtet var et krisetoppmøte. Regjeringsledere som Macron og Scholz, som står på randen av den politiske avgrunnen og har mistet all forbindelse til virkeligheten i folks liv, responderer med krig og diktatur.
Toppmøtet viser nok en gang at trusselen om krig ikke kan stoppes ved å legge press på makthaverne og etablissementspartiene. Det som trengs er en uavhengig offensiv fra den internasjonale arbeiderklassen mot det bankerotte kapitalistsystemet.