Demokratene nedtoner Høyesteretts immunitetsavgjørelse, mens Trump forskanser seg på planer for diktatur

Mandagens høyesterettsavgjørelse som gir en president juridisk immunitet for alle offisielle handlinger avviser det fundamentale prinsippet fra Den amerikanske revolusjonen og den amerikanske Konstitusjonen om at ingen person, inkludert den øverstkommanderende, er hevet over loven. Som World Socialist Web Site forklarte forvandler den effektivt presidenten til en diktator.

USAs Høyesterett i Washington, sett fredag 14. juni 2024. [AP Photo/Mariam Zuhaib]

De skremmende implikasjonene for arbeiderklassen av denne juridiske kontrarevolusjonen har allerede begynt å framstå i det umiddelbare kjølvannet av 6 mot 3-avgjørelsen fra domstolens høyreekstreme supermajoritet. Donald Trump og det fascistiske Republikanske partiet har hyllet avgjørelsen som en seier og de facto sanksjonering av deres løgn om det «stjålne valget» og 6. januar-oppstanden som forsøkte å omstøte 2020-avstemmingen og holde Trump ved makten som diktator-president.

I løpet av de siste dagene har Trump promotert innlegg på hans sosialmedieplattform, Truth Social, som oppfordrer til arrestasjon og rettsforfølgelse av politiske motstandere, deriblant president Joe Biden, visepresident Kamala Harris, tidligere visepresident Mike Pence, majoritets- og minoritetslederne i Senatet, Chuck Schumer og Mitch McConnell, og tidligere House Speaker Nancy Pelosi.

Et eget innlegg delt og promotert av Trump lister opp medlemmer av Husets 6. januar-komité, deriblant republikanerne Liz Cheney og Adam Kinzinger og demokratene Adam Schiff, Jamie Raskin, Pete Aguilar, Zoe Lofgren og Bennie Thompson, som var komitéens styreleder.

Mandag, omtrent samtidig som høyesteretten offentliggjorde dens immunitetsavgjørelse, delte Trump et innlegg som oppfordret til militærdomstoler for hans politiske fiender, der en inkluderte et bilde av Liz Cheney. Innlegget fordømte henne som skyldig i forræderi og formante: «Retruth om du vil ha fjernsynskringkastede militærdomstoler.» Som respons på Trumps promotering av innlegget, oppfordret en annen til «raske rettssaker og raske henrettelser» og «fjernsynskringkastede henginger». Trumps deling av disse innleggene ble raskt fjernet fra nettstedet.

Ved å beordre slike handlinger, så vel som hans løfte om å mobilisere militæret for å deportere 20 millioner migranter, ville Trump, i henhold til vilkårene i høyesterettsavgjørelsen, være immun mot straffeforfølgelse. Alt han trenger å gjøre er å hevde at han handlet av hensyn til nasjonal sikkerhet og derfor engasjerte seg i en «sentral» offisiell handling i hans rolle som statsoverhode.

De umiddelbare juridiske implikasjonene av avgjørelsen i saken Trump vs. USA har også begynt å framkomme. Trumps domsavsigelse for hans domfellelse i hysjpengetildekningssaken i delstaten New York, der han ble funnet skyldig på 34 tiltalepunkter for å forfalske forretningsdokumenter for å kjøpe tausheten til ei pornostjerne like før 2016-presidentvalget, ble tirsdag skjøvet tilbake fra 11. juli til 18. september. Høyesterettsjustitiarius Juan Merchan i New York Høyesterett, gikk med på utsettelsen for å besørge Trumps advokater tid til å sende inn orienteringer om deres påstand at Den amerikanske høyesteretts avgjørelse betyr at rettsforfølgelsen og domfellingen av Trump må henlegges, fordi bevis i rettssaken inkluderte offisiell kommunikasjon mellom Trump og medarbeidere utført under hans presidentperiode.

Biden og demokratene, og deres allierte media, har for deres del forsøkt å begrense, feilaktig, de diktatoriske implikasjonene av høyesterettsavgjørelsen til utsiktene for en ny Trump-periode og dermed å bruke avgjørelsen til å gjenopplive Bidens mislykkede gjenvalgskampanje i kjølvannet av forrige ukes debattfiasko. De har understreket det faktum at Høyesteretten, ved å henvise 6. januar-saken tilbake til den lavere rettsinstansen, har eliminert enhver sjanse for at den kommer til behandling før valget i november, og dermed underbygger Trumps utsikter.

Samtidig har de tilslørt det faktum at avgjørelsen gjelder presidentembetet, ikke noen bestemt president, og at valget av en demokrat ville bety å sette en demokratisk diktator-president i embetet, som i forfølgelsen av global imperialistkrig, genocid, innstramminger og intern represjon ville gjøre bruk av de ukontrollerte fullmaktene innvilget av domstolen.

Dette var substansen av Bidens patetiske og impotente fjernsynskringkastede uttalelse mandag kveld der han protesterte mot høyesterettsavgjørelsen. Han kom ikke med noe forslag om å blokkere dens implementering, og unngikk framfor alt enhver appell til folkelig harme og misnøye, og hevdet i stedet at å returnere ham til Det hvite hus ville avverge trusselen om autokratisk styre.

Dette ignorerer selvfølgelig det faktum at han har regjert i en reell koalisjon med fascistrepublikanerne for å gjennomføre den ekspanderende krigen mot Russland i Ukraina og genocidet i Gaza, samtidig som han avsluttet asylrettighetene ved grensa og dirigerte massearrestasjoner og politivold mot arbeidere og ungdommer som protesterer mot det amerikansk-israelske slaktet i Gaza, og bruker reaksjonære lover og arbeiderbyråkratiet for å undertrykke streiker.

De store avisene innordnet med Det demokratiske partiet, Washington Post og New York Times, publiserte lederartikler som nedtonet den juridiske kontrarevolusjonen utført av de ikke-valgte dommerne i Høyesterett, som det under det eksisterende systemet ikke er noen anke for, i et forsøk på politisk å avvæpne arbeiderklassen samtidig som de promoterer løgna at å velge Biden eller en annen demokrat ville avverge faren.

Linja til Post ble indikert av overskriften på avisas lederartikkel: «Trump-immunitetsavgjørelsen er ikke slutten på demokratiet – men den er ille.» Milliardæren Jeff Bezos’ redaktører skrev: «Alvorlige advarsler til side, himmelen har enda ikke falt, selv om en betydelig del av den nå kan mangle.»

Etter å ha tatt lett på de korrekte advarslene gitt i dissenser av dommerne Sotomayor og Jackson om at avgjørelsen gir juridisk immunitet for å beordre politiske attentater eller organisere militærkupp, fortsatte Post: «Så det er opp til domstolene, inkludert den høyeste i landet, å sikre at marerittscenarioet kritikerne har drømt opp [uthevelse tillagt] ikke manifesterer seg.»

Dette ser selvfølgelig bort fra det faktum at det er nettopp den høyeste domstolen i landet som har utført det juridiske kuppet mot Konstitusjonen.

Times’ redaksjonsråd snakket om avgjørelsen som kun «å ta et skritt i retning av [uthevelse tillagt] å gjenopprette monarkiet som Uavhengighetserklæringen avviste». Men, som Sotomayor korrekt skrev: «I enhver bruk av offisiell makt, presidenten er nå en konge hevet over loven.»

Lederartikkelen vippet deretter over til å argumentere for at avgjørelsen bidro til den angivelige nødvendigheten å velge et demokratisk alternativ til Trump, og skrev: «Avgjørelsen ... øker betydelig risikoinnsatsen for det kommende valget ...» Times hadde allerede på lederplass tatt til orde for å erstatte Biden med en annen kandidat etter den stadig mer senile presidentens katastrofale debattopptreden.

Den republikaner-innordnede avisa Wall Street Journal støttet avgjørelsen på lederplass, og var mer åpen om de massive konsekvensene av den. Avisa rettet et fokus på hvordan avgjørelsen påvirker Trumps valgutsikter for et «forblindet syn som ignorerer de langsiktige implikasjonene for den amerikanske republikken».

Lederartikkelen fortsatte:

Domstolflertallet på 6 mot 3 fokuserer med rette på presidentskapets institusjon, og evnen til alle presidenter – ikke bare den siste – til å handle i den nasjonale interessen uten rettsforfølgelse for offisielle handlinger …

Dette betyr at en president ikke kan tiltales for handlinger knyttet til nasjonal sikkerhet, etterretning eller utenrikspolitikk. Han kan ikke bli tiltalt, for eksempel for dødsfall som oppstår ved å beordre et droneangrep. (Det siste er en hentydning til president Barack Obamas droneattentat i 2011 av Anwar Al-Awlaki, en amerikansk statsborger.)

Journal uttaler åpent finanskapitalens grunnleggende posisjon, som forklart av Lenin i Imperialisme: Det høyeste stadium av kapitalisme (1916), som «ikke vil ha frihet, den vil ha dominans». Det er den eneste måten kapitalistoligarkiet kan forsvare sitt styre under betingelser av globale kriger med plyndring og erobring, genocid som statspolitikk, enestående nivåer av sosial ulikhet og behovet for å påtvinge arbeiderklassen brutal og upopulær politikk.

Det er også grunnen til at forsvaret av demokratiet er fullstendig knyttet til den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen mot kapitalistsystemet og alle dets partier og styreinstitusjoner, og for sosialisme.

Loading