Ifølge den israelske dagsavisa Haaretz utstedte Israel Defense Forces (IDF) Hannibal Direktivet som beordret bruk av makt for å forhindre at soldater skulle bli tatt til fange fra tre av hærens anlegg infiltrert av Hamas den 7. oktober. Ordrene ble implementert i bygninger der det var kjent at gisler ble holdt. Andre ordre ble gitt om å åpne ild mot sivile bygninger og åpne områder.

IDF formulerte Hannibal Direktivet under Israels okkupasjon av Sør-Libanon i 1986 etter flere tilfeller av bortføringer av IDF-soldater og de påfølgende, svært kontroversielle, fangeutvekslingene. Direktivet, som ble holdt hemmelig og aldri publisert, hadde som formål å forhindre at israelske soldater ble tatt til fange av fiendtlige styrker, selv på bekostning av deres liv. Det ble revidert flere ganger før det offisielt ble forlatt i 2016.

Bruken av Direktivet under 7. oktober-angrepet for å forhindre bortføring av israelske borgere representerte en eskalering av den angivelig forlatte politikken, og innebar at IDF burde drepe alle israelere i stedet for å la dem falle i hendene på Hamas.

I løpet av de ni månedene som har gått har IDF nektet å si hvorvidt Direktivet hadde blitt anvendt mot sivile som hadde blitt tatt som gisler. Det synes nå, ifølge dokumenter Haaretz har sett og vitnesbyrd, at denne og andre ordrer ble gitt som førte til døden for et betydelig antall av de 1 222 personene – deriblant jøder, israelske palestinere og beduiner, sammen med utenlandske statsborgere – som døde under 7. oktober-angrepet.

Antallet sivile og soldater drept av israelsk ild er foreløpig ukjent, i det minste delvis fordi det ikke har vært utført obduksjoner som har identifisert dødsårsaken, eksempelvis av typen våpen brukt.

Ifølge det offisielle narrativet fra statsminister Benjamin Netanyahus høyreekstreme regjering, gjentatt trofast av hans imperialiststøttespillere, var «Al-Aqsa Flom»-inntrengningen den 7. oktober et uventet og uforlignelig barbarisk angrep fra Hamas som drepte 1 222 mennesker. Det besørget den nødvendige berettigelsen for en krig, lenge søkt med endeløse provokasjoner mot palestinerne, for å utslette Hamas og gjennomføre et genocid i Gaza.

Innen dager etter angrepet begynte løgnene å rakne. Det viste seg at operasjonen langt fra var uventet, der militæret og etterretningstjenestene hadde mottatt flere advarsler om hva som var på trappene, og samtidig hadde beordret deres grensesikkerhet å tre tilbake. Så snart angrepet fant sted resulterte en massiv militæroperasjon fra IDFs side i et stort antall dødsofre. Den 20. oktober identifiserte Haaretz 331 soldater og politioffiserer sammen med ytterligere 13 medlemmer av redningstjenestene – et antall seinere revidert opp til 377 militær- og politipersonell, blant dem som ble drept i angrepet.

Dette indikerte at det var voldsomme væpnede kamper mellom det israelske militæret og palestinerne der livene til sivile betydde svært lite for IDF. Yasmin Porat, ei israelsk kvinne som opplevde hennes partner bli drept, og som ble holdt som gissel i Kibbutz Be’eri, fortalte hvordan IDF skøyt ikke bare mot de rundt 40 palestinske inntrengerne i bygningen, men også mot de 14 gislene, inkludert to barn. Hun beskrev den kraftige kryssilden som «vanvittig».

Hadas Dagan, et annet vitne, bekreftet hennes historie. Ifølge en rapport fra New York Times har brigadegeneral Barak Hiram, kommandør for Divisjon 99, sagt at han beordret en stridsvognkommandør til å skyte på huset «selv på bekostning av sivile tap». Familiene til de 13 israelerne som døde i angrepet forlanger en IDF-etterforsking.

De siste avsløringene fra Haaretz besørger ytterligere, fordømmende bevis for Israels rolle i massakren. Disse inkluderer:

* Kl. 06:43, da angrepet begynte med et skred av raketter og et angrep fra Hamas og Palestinsk islamsk jihad på hærens høyborger, erklærte brigadegeneral Avi Rosenfeld: «Filisterne har invadert», signalet for å sette i gang bruken av kraftig ild inne på israelsk territorium for å blokkere et fiendtlig raid.

* Kl. 07:18, etter rapporten om en kidnapping ved Erez-grenseovergangen, ved siden av IDFs forbindelseskontor, utstedte divisjonshovedkvarteret kommandoen «Hannibal ved Erez» og «utløs en Zik», en angrepsdrone.

*Kl. 07:41, da militæret innså at Hamas hadde drept og bortført soldater ved grenseovergangen og ved basen, utstedte IDF en annen Hannibal-ordre, «Hannibal ved Erez», for å forhindre flere soldater fra å bli kidnappet.

* Hannibal-prosedyren ble initiert på to andre lokaliseringer: IDFs divisjonshovedkvarter ved Re’im og Nahal Oz-utposten hvor kvinnelige observatører var basert. Der ble 15 spottere og 38 andre soldater drept, og syv kidnappet.

*Kl. 10:19 og 10:22 var det rapporter om Zik-droner som angrep Re’im-basen.

*Mens disse tidligere ordrene var relatert til hærstillinger og baser, ble det seinere gitt mer generelle ordre om å skyte. Kl. 10:32 ble en IDF-ordre tilskrevet brigadegeneral Rosenfeld utstedt om å anvende granatkasterild mot Gazastripa, selv om soldater og sivile befant seg i åpne områder eller i skoger langs grensa, der de gjemte seg for palestinske krigere.

*Kl. 11:22 utstedte IDF en ordre til sin Gaza-divisjonen som gikk videre. Den sa: «Ikke et eneste kjøretøy kan returnere til Gaza.» En militær kilde i Israels sørkommando sa til Haaretz: «Alle visste da at slike kjøretøy kunne frakte kidnappede sivile eller soldater ... Alle visste hva det innebar ikke å la noen kjøretøy returnere til Gaza.»

*Kl. 14:00 instruerte IDF sine styrker til ikke å forlate lokalsamfunnene nær grensa til Gaza, som på det tidspunktet var under intens ildgiving, som gjorde det til en faresone, og ikke å forfølge angriperne. Haaretz’ militærkilde sa: «Instruksen var ment å gjøre området rundt grensegjerdet til en drapssone, og stenge det av mot vest.»

*Kl. 18:40, da militær etterretning mente mange av angriperne ved eller i nærheten av Kibbutz Be’eri, Kfar Azza og Kissufim hadde til hensikt å flykte samlet tilbake til Gazastripa, lanserte IDF artilleriraid mot grensegjerdeområdet, svært nært noen av disse lokalsamfunnene, og avfyrte granater mot Erez-grenseovergangen.

Det har vært lite dekning av Haaretz’ rapport i hovedstrømsmedia, gitt dens undergraving av Israels påstander at Hamas var ansvarlig for flertallet av sivile dødsofre, påskuddet for deres genocidale krig.

Bruken av Hannibal Direktivet kaster også et uønsket lys over etosen som råder i det israelske militæret og det israelske samfunnet, bevist i antallet videoklipp lagt ut av soldater som feirer skytingen av forsvarsløse sivile og ødeleggelsen av deres landsbyer og byer. Det israelske militæret, ansporet av de fascistiske elementene i regjeringen, har adoptert stadig løsere regler for å åpne ild, inkludert på Vestbredden, hvor soldater skyter til støtte for høyreekstreme bosettere som angriper palestinere og deres eiendom.

Israelske statsborgere påtar seg mer generelt å henrette mennesker de anser som terrorister, uten at det kommer til etterforsking eller en rettssak. I 2016 skjøt soldaten Elor Azaria en passivisert palestinsk knivstikker mens han lå på gata i Hebron. Han ble løslatt fra fengsel etter å ha sonet ni måneder for forsettelig drap.

I november i fjor skøyt en soldat som ikke var i tjeneste den israelske sivilisten Yuval Doron Kestelman som hadde hastet til åstedet for et angrep i Jerusalem og drept angriperne. Kestelman hadde sluppet pistolen, rakt hendene i været og åpnet jakka for å vise at han ikke hadde på seg en eksplosiv enhet, men ble drept i troen at han var en palestinsk kriger.

Denne skyt-for-å-drepe-politikken er satt til å øke med den utbredte distribusjonen av skytevåpen initiert av Itamar Ben-Gvir, den fascistiske ministeren for nasjonal sikkerhet og partileder for Jødisk makt.

Avsløringen av Israels kriminalitet mot landets egne borgere avslører amerikanske media og det politiske etablissementet og dets europeiske allierte, som fullt ut har omfavnet Israels påstander rundt 7. oktober-angrepet. Avsløringene eksponerer ytterligere Gaza-genocidet som en kriminell konspirasjon fra Netanyahu-regimet og dets imperialiststøttespillere.