Israels brutale bombardement av Beiruts sørlige forsteder fredag, drepte minst 14 mennesker og skadet 66, og markerer en vesentlig opptrapping av krig på tvers av Midtøsten. Det aggressive trekket, som bare kunne ha blitt besluttet med full støtte fra USA og andre imperialistmakter, viser at Gaza-genocidet er i ferd med å utvikle seg til en regionsdekkende krig målrettet mot Iran med katastrofale konsekvenser for millioner av mennesker.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu talte som den fascistkjeltringen han er, og ga ut en kort uttalelse etter det dødelige bombardementet, der han hevdet: «Målene våre er klare, og våre handlinger taler for seg.» Faktisk, Netanyahu og hans blodgjennomvåte regime, etter å ha krevd livene til mer enn 200 000 palestinere i Gaza på mindre enn ett år, kaster nå hele Midtøsten ut i et barbarisk blodbad – et der alle restriksjoner på krigføringen, inkludert vilkårlige drap av sivile, har blitt kastet til side. Israels FN-ambassadør, Danny Danon, understreket dette poenget da han fortalte fredagens sikkerhetsrådsmøte at Israel ville gjøre «hva enn det tar» og bruke «ethvert virkemiddel» i krigen mot Hizbollah.
De israelske forsvarsstyrkene (IDF) gjennomførte et målrettet attentat mot Hizbollahs seniorkommandant Ibrahim Aqil, som deltok på et møte med kommandanter for organisasjonens elitestyrke Radwan Force. Mens Aqil og flere kommandanter ble rapportert drept, slaktet luftangrepet også flere sivile, deriblant barn. Det etterfulgte to dager med terroristangrep fra Israel over hele Libanon tirsdag og onsdag, der personsøkere og andre elektroniske enheter ble detonert, drepte dusiner og lemlestet tusenvis av sivile. Mens disse angrepene pågikk ble det israelske kabinettet enig om å legge til sine krigsmål «returneringen» av rundt 60 000 innbyggere fra nord til deres hjem, et nyttig påskudd for å føre en lenge planlagt krig mot Libanon.
Taushet har stort sett rådet i imperialisthovedstedene i Nord-Amerika og Europa etter Israels kriminelle terrorhandlinger mot libanesiske sivile. USAs viseutsending til FN, Robert Wood, forsvarte fredag Israels terror i sikkerhetsrådet, og erklærte: «Israel har en rett til å forsvare seg mot Hizbollahs angrep.»
Humanitære organisasjoner har følt seg tvunget til å karakterisere Israels angrep i et uvanlig skarpt språk som krigsforbrytelser. Volker Turk, FNs menneskerettighetskommissær, sa til det samme møtet i FNs sikkerhetsråd at han var «forferdet» over angrepene, som han sa «representerer en ny utvikling innen krigføring, der kommunikasjonsverktøy blir til våpen, som samtidig eksploderer på tvers av markedsplasser, på gatehjørner, og i hjem der hverdagslivet utfolder seg.»
Amerikansk imperialisme og dens europeiske allierte ikke bare anser slike brutale metoder som tillatte, men nødvendige i deres forfølgelse av deres geostrategiske og økonomiske interesser gjennom verdenskrig. Dette er de samme regjeringene som har ansporet, besørget våpen til og finansiert den blodige krigen mot Russland i Ukraina i over to år, som har krevd minst 500 000 ukraineres og titusenvis av russeres liv. De har de siste 11 månedene levert en uavbrutt strøm av kraftige våpen, deriblant bomber på 2 000 pund, for å omgjøre Gaza til ei ødemark og utrydde dets befolkning. Der de godkjenner drepingen og kvestingen av sivile menn, kvinner og barn på tvers av Libanon, forbereder imperialistmaktene seg også på å innvilge Ukraina autorisasjon til å skyte langtrekkende missiler dypt inn i Russland, og besørger ytterligere næring til en konfliktspiral som uunngåelig fører til en nukleær utveksling, med mindre det blir stoppet av arbeiderklassen.
Rosa Luxemburg beskrev stormaktenes barbari under den første verdenskrig, der hun skrev:
Krenket, vanæret, vassende i blod, dryppende av skitt – der står det borgerlige samfunnet. Sånn er det (i virkeligheten). Ikke alt på skinner og moralskt, med forstillelser om kultur, filosofi, etikk, orden, fred og rettssikkerhet – men det ravende udyret, anarkiets heksesabbat, en pest for kultur og menneskeheten.
Luxemburgs beskrivelse gjelder ikke mindre kraftfullt for dagens imperialistmakter fordi de blir drevet til å søke omfordelingen av verden i deres interesser av de samme kapitalistiske motsetningene som i det 20. århundre kastet menneskeheten ut i to verdenskriger. Oppdelingen av verden i nasjon-stater under betingelser av en uforlignelig global integrering av det økonomiske liv, og konsentrasjonen av samfunnets produktivkrefter på noen få private hender samtidig med sosialiseringen av den produktive prosessen, som forbinder millioner av arbeidere fra alle hjørner av kloden, skaper verdenskapitalismens krise. Det eneste levedyktige svaret på denne krisa for imperialistmaktenes styringklasser er en tredje verdenskrig for å sikre deres andel av krigsbyttet på bekostning av deres rivaler.
Midtøsten er en av de sentrale frontene i denne konflikten, som inkluderer krigen mot Russland i Ukraina og forberedelser til krig med Kina i regionen Asia-Stillehavet. Washington og deres israelske angrepsbikkje har vært ganske åpne om deres planer. Da Netanyahu holdt hans tale for å forsvare Gaza-genocidet til en fellessesjon i Kongressen mottok han stående applaus fra begge partier for hans løfter om å føre en regionsdekkende krig sammen med USA mot Iran og landets allierte styrker i Libanon, Syria og Irak. Visepresident og demokratisk presidentkandidat Kamala Harris møtte deretter den israelske statsministeren og lovet USAs støtte til sionistregimet mot Teheran og alle landets allierte, deriblant Hamas og Hizbollah. Amerikansk imperialisme håper gjennom denne krigen å konsolidere dens uimotsagte dominans over den energirike regionen på bekostning av dens rivaler, framfor alt Kina og Russland.
De samme kapitalistiske motsetningene som driver styringsklassen i retning verdenskrig driver arbeiderklassen i alle land inn i massekamper med revolusjonære implikasjoner. I samme uke som det israelske regimet eskalerer krigen i Midtøsten med støtte fra landets imperialistlønnsmestre, streiker 33 000 maskinister mot Boeing, en av USAs viktigste militærkontraktører. Over 10 000 bilarbeidere og støttespillere fra sektorene metallbearbeiding, produksjon og transport demonstrerte i Brussel, hovedstaden i Belgia, mot den planlagte nedstengingen av en Audi-bilfabrikk.
Disse utviklingene understreker at den internasjonale arbeiderklassen er den eneste sosiale kraften som er i stand til å lede en kamp mot den utfoldende krigen på tvers av Midtøsten og en raskt eskalerende tredje verdenskrig. Men for å gjøre det må dens økonomiske kamper utvides og transformeres til en politisk kamp mot kapitalismen, rotårsaken til krig. Som David North, styreleder for det internasjonale redaksjonrådet for World Socialist Web Site, forklarte under demonstrasjonen mot Gaza-genocidet den 24. juli:
Oppbyggingen av en antikrigsbevegelse krever mobiliseringen av arbeiderklassen som en internasjonal styrke. Det krever etablering av arbeiderklassens politiske uavhengighet. Og det krever et perspektiv som ikke har som mål å protestere til kapitalistene, appellere til dem om å vedta en fredelig politikk, men å forklare arbeiderklassen at dersom den ønsker å få slutt på disse grusomhetene, dersom den ønsker å sikre en framtid, da må den erobre makten.
Kampen for å bevæpne arbeiderklassen med det sosialistiske og internasjonalistiske perspektivet som er nødvendig for å føre denne kampen, ledes av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). Den presserende nødvendige oppgaven for alle de som er beredt til å motsette seg krig i hele Midtøsten og forbi, er å bli med og bygge organisasjonen.