Etter at Russlands president Vladimir Putin endret Russlands nukleære doktrine til å tillate russiske nukleære angrep som gjengjeldelse for NATO-angrep mot Russland lansert fra Ukraina, gjentar NATO-tjenestemenn trusler om å lansere angrep med langtrekkende missiler mot mål på tvers av Russland. De gjør det klart at NATO er fast bestemt på å lansere bomberaid dypt inne i Russland, selv om dette provoserer Kreml til å bruke atomvåpen.

Avtroppende NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg oppfordret i går ved US Council on Foreign Relations til å levere Ukrina nukleær-kompatible F-16 kampfly og langtrekkende kryssermissiler. Han insisterte at NATO-medlemsland er beredt til å bruke disse våpnene for å bombe mål «veldig dypt» inne på russisk territorium.

Han sa: «Alle disse våpnene er avanserte våpen, og noen allierte har ingen restriksjoner på bruken av disse våpnene mot legitime militære mål på Russlands territorium. Andre allierte har hatt restriksjoner, men de fleste av dem har faktisk løsnet disse restriksjonene. … Jeg forstår forskjellen mellom dypt og dypere, og veldig dypt inn i russisk territorium, men fundamentalt sett har vi krysset disse linjene mange ganger allerede, fordi vi ikke kan akseptere at Russland prøver å få kontroll over Ukraina, og forhindrer oss fra å støtte Ukraina ved å bruke alle disse forskjellige truslene.»

NATO-alliansen erklærer effektivt sett at den er villig til å risikere atomkrig. Mens Stoltenberg absurd hevdet at «avskrekking er der for å forhindre krig», viser hans kommentarer nettopp det motsatte. Selv trusselen fra Russlands enorme arsenal av atomvåpen er utilstrekkelig til å avskrekke NATO, som allerede har bombet sivile boligområder i russiske byer og militærbaser, fra å love å gjennomføre en massiv bombekampanje mot Russland.

NATO-alliansen, fortsatte Stoltenberg, fører en global konflikt, inkludert med land i Asia og Midtøsten som han fordømte som «muliggjørere» for Russlands krig i Ukraina. Han fordømte nordkoreanske leveranser av artillerigranater, iranske leveranser av droner og kinesiske leveranser av viktige industrikomponenter til Russland.

Stoltenberg fordømte spesielt Kina, verdens nest største økonomi. «Vi ser dem i Afrika. Vi ser dem i Arktis. … Mikroelektronikken, komponentene som brukes til å bygge bombene og missilene som Russland bruker mot Ukraina hver dag, er basert på leveranser fra Kina. Så, da å si at dette er en regional ting, nei, det er ikke en regional ting, fordi de viktigste muliggjørerne for Russlands krig er fra utenfor Europa: Nord-Korea, Iran og Kina.»

NATO-tjenestemenns argumenter om at «avskrekking er der», eller at de vet at Kreml bløffer og ikke vil risikere å angripe NATO-mål, er bevisste løgner. Ved massivt å eskalere bombingen av Russland, egger de Kreml til drastisk gjengjeldelse, som med høy sannsynlighet vil involvere bruk av atomvåpen. Spørsmålet som reises er hvilke interesser som driver denne monumentalt hensynsløse strategien, som risikerer å provosere en atomkrig som, om den eskalerer, kan ødelegge hele menneskeheten.

Den NATO-støttede ukrainske hæren står for øyeblikket overfor et nederlag som, og Stoltenbergs bemerkninger gjør det klart, er uakseptabelt for NATOs sentrale imperialistmakter. De ser at direkte NATO-intervensjon er nødvendig dersom Russland skal bli militært beseiret. Dette møter imidlertid overveldende motstand i arbeiderklassen: Hele 91 prosent av nordamerikanerne og 89 prosent av vesteuropeerne opponerer mot å sende tropper til Ukraina, slik den franske presidenten Emmanuel Macron har foreslått.

Det er åpenbart at, til tross for bitre fraksjonskamper i styringsklassen, mektige fraksjoner av borgerskapet i NATO-landene har som siktemål å provosere fram russisk gjengjeldelse, og åpenbart håper det politiske sjokket på hjemmebane vil skape gunstigere betingelser for å lansere en Europa-dekkende krig mot Russland.

Det er velkjent i offisielle kretser at de latterlige argumentene, som Stoltenbergs, om at NATO kan bombe Russland uten å provosere fram en krig, er en bunt løgner. New York Times meldte i går at amerikanske etterretningsbyråer advarer at NATO-missilangrep på Russland vil provosere fram russiske angrep på NATO-mål.

«Amerikanske etterretningsbyråer tror Russland sannsynligvis vil gjengjelde med større slagkraft mot USA og landets koalisjonspartnere, muligens med dødelige angrep, hvis de enes om å gi ukrainerne tillatelse til å anvende amerikanske, britiske og franskleverte langtrekkende missiler for angrep dypt inne i Russland,» skrev Times. Artikkelen sa Russlands reaksjon kan variere fra «sabotasje målrettet mot fasiliteter i Europa, til potensielt dødelige angrep på amerikanske og europeiske militærbaser».

Putins viktigste gjenværende allierte i Europa, den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko, lovet i går også hensynsløst å respondere på et amerikansk-polsk angrep på Belarus med atomvåpen. «Så snart de angriper oss, da bruker vi atomvåpen. Russland vil forsvare oss,» sa han på et offentlig møte i Minsk, og la til: «Dersom vi bruker atomvåpen, vil de gjøre det samme. Og mot Russland også. Så Russland vil bruke hele arsenalet av våpen. Dette vil bli en verdenskrig. … Vi forteller dem åpent: den røde linja er statsgrensa. Tråkker dere på den vil vi umiddelbart respondere.»

De militære bekymringene som driver russiske og belarusisk tjenestemenn til å true med bruken av atomvåpen som respons på NATO-angrep på Russland framtrer tydeligere. Det er åpenbart at forrige ukes NATO-ukrainske bombing av det vesentlige russiske ammunisjonsdepotet ved Toropets betydelig har svekket den russiske hæren. Selv om landet beholdt overlegenhet over den ukrainske hæren, som har blitt blødd hvitt etter nesten tre års krig, ville det nå likevel være i en langt svakere posisjon konfrontert med NATO.

Nestkommanderende for estisk militær etterretning, oberstløytnant Janek Kesselman, leverte i går en rapport om bombingen ved Toropets. Han sa: «Siden Den russiske føderasjonen har mistet en betydelig mengde ammunisjon beregnet for fronten vil den sannsynligvis måtte prioritere sine handlinger i de kommende månedene.»

Den estiske militære etterretningssjefen oberst Kiviselg hadde tidligere gitt spesifikke detaljer om de russiske ammunisjonstapene i Toropets-angrepet: «30 000 tonn eksplosiv ammunisjon ble detonert, som betyr 750 000 granater. Tar vi den gjennomsnittlige kampraten, har Den russiske føderasjonen skutt 10 000 granater i uka. Så det er to til tre måneders forsyning med ammunisjon. Som et resultat av dette angrepet har Russland lidd tap av ammunisjon, og vi vil se innvirkningen av disse tapene på fronten i de kommende ukene.»

Kesselman rapporterte i går at antallet russiske offensiver i Ukraina hadde falt drastisk, fra 226 per dag i forrige uke til 155 per dag denne uka. Han la imidlertid til at den fulle effekten av bombingen av Toropets sannsynligvis ville «merkes i løpet av to til tre uker», når framskutte lagre av russisk ammunisjon blir tømt.

Dette avslører NATO-imperialistmaktenes hensynsløshet, som spiller hovedrollen i å eskalere konflikten, og bankerotten til de post-sovjetiske kapitalistregimene i Russland og Belarus. Ute av stand til å appellere til massesentimentet mot krig i den internasjonale arbeiderklassen, og med deres hærer i undertall mot NATO-maktenes kombinerte antall tropper, er de redusert til å true med et nukleært Armageddon. Selv dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å forhindre NATO-maktene fra å fortsette eskaleringen.

Det presserende spørsmålet reist av denne utviklingen er byggingen av en internasjonal antikrigsbevegelse i arbeiderklassen, for å stoppe kapitalismens akselererende stup ut i en tredje verdenskrig.