Et utbredt, sterkt befestet russisk våpenlager lokalisert nord for Moskva eksploderte i ei gigantisk ildkule onsdag kveld, mot bakteppet av en eskalerende kampanje i media og politikken som forlanger at Ukraina skal tillates å angripe Russland med NATO-våpen.

Eksplosjonen markerte et av de største angrepene på et russisk våpenlager siden starten av krigen. Våpenlageret i Toropets, beliggende 480 kilometer nord for Ukraina og 370 kilometer vest for Moskva, skal ha inneholdt langtrekkende missiler og glidebomber.

Den massive eksplosjonen ble registrert på jordskjelvmonitorer, og NASAs Fire Information for Resource Management System viste hele arsenalet i brann.

Washington Post rapporterte at en tjenesteperson fra Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, tok æren for angrepet, som erklærte at våpenlageret «bokstavelig talt var utslettet fra jordas overflate», og at operasjonen involverte «mer enn 100 droner».

Regionalregjeringen i Tver sa i mellomtiden i et Telegram-innlegg at «en brann startet som et resultat av fallende drone-rester mens luftforsvarsstyrker avviste et angrep.»

Verken den ukrainske forklaringen om et større koordinert droneangrep eller den russiske forklaringen om dronefragmenter som antente en brann stemmer overens med tidligere russiske uttalelser om arsenalets defensive kapasiteter.

Da lokaliseringen ble renovert i 2018 erklærte det russiske forsvarsdepartementet at lokaliseringen møtte de «høyeste internasjonale standarder» og kunne forsvares mot våpen fra missiler og til «sågar et lite nukleært angrep».

Hvordan et herdet anlegg bygget for å motstå et angrep fra et atomvåpen kunne bli fullstendig ødelagt av droner, som hver på det meste frakter noen titalls kilo sprengstoff, er ikke forklart.

Forøvrig er byen beliggende betydelig nærmere Latvia, et NATO-medlem, enn den er Ukraina, som fører til spekulasjoner – foreløpig uten bevis – at angrepet kunne ha blitt lansert fra Latvia.

Angrepet finner sted mot bakteppet av en eskalerende kampanje fra amerikanske medier og det politiske etablissementer for å tillate Ukraina å utføre langtrekkende angrep mot Russland med bruk av NATO-våpen.

Til forskjell fra Ukrainas kamikaze-droner fører Storbritannias Storm Shadow-missil ei nyttelast på nesten 1 000 pund, og er i stand til å trenge gjennom herdede mål.

Guardian rapporterte i forrige uke at «britiske regjeringskilder indikerte at beslutningen allerede var tatt om å la Ukraina bruke Storm Shadow-kryssermissiler mot mål inne i Russland».

Mens en kunngjøring om trekket var ventet i forrige uke på et møte mellom USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Keir Starmer, ble det da ikke gitt noen kunngjøring.

Amerikanske og britiske medier begynte i stedet å antyde forslaget at USA ganske enkelt kunne autorisere angrepene i hemmelighet, uten å gi noen slik kunngjøring. Som Economist på det tidspunktet skrev: «Det er usannsynlig at det kommer en offentlig kunngjøring. En beslutning kan i det stille kommuniseres til Kyiv, for å nedtone dens betydning og holde den hemmelig. Det er kanskje ikke før mål i Russland blir truffet med vestlige missiler at en endring vil bli bekreftet.»

Russlands president Vladimir Putin erklærte i forrige uke: «Dersom denne beslutningen blir truffet, vil det bety intet mindre enn direkte deltakelse fra NATO-land, USA og europeiske land, i konflikten i Ukraina.» Han la til: «Deres direkte deltakelse endrer, selvfølgelig, vesentlig selve essensen, selve konfliktens karakter.»

Russlands tidligere president Dimitri Medvedev la til at «formelle forutsetninger» eksisterer for å gjøre Kiev til et «gigantisk grått smeltet punkt», i en trussel om å gjengjelde angrep på Russland med bruk av atomvåpen.

Uansett disse advarslene og truslene fra russiske tjenestemenn, tar NATO-militæralliansen åpent til orde for slike angrep.

Admiral Rob Bauer, styrelederen for NATOs militærkomité, argumenterte sist helg at NATO hadde juridisk rett til å tilrettelegge for angrep mot det russiske fastlandet. «Alle nasjoner som blir angrepet har rett til å forsvare seg. Og den retten stopper ikke ved din egen nasjons grense,» sa Bauer.

Han fortsatte: «Du vil svekke fienden som angriper deg, ikke bare for å slåss mot pilene som kommer din vei, men også for å angripe bueskytteren som, ser vi, veldig ofte opererer fra Russland selv inn i Ukraina.»

Han la til: «Så militært sett, det er en god grunn til å gjøre det, for å svekke fienden, for å svekke dens logistiske linjer, drivstoff, ammunisjon som kommer til fronten. Det er det du vil stoppe.»

NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg la tirsdag hans navn til oppfordringer om angrep mot Russland i et intervju med Times of London. «Det har vært mange røde linjer erklært av ham før, og han har ikke eskalert, i betydningen også direkte å involvere NATO-allierte i konflikten,» sa Stoltenberg. «Han har ikke gjort det fordi han innser at NATO er den sterkeste militæralliansen i verden.»

I en separat serie av kommentarer til britiske media erklærte Stoltenberg: «Vi har en fullskala krig i Europa lansert av Moskva. Det er ingen risikofrie alternativer i krigen. Men jeg fortsetter å tro at den største risikoen for oss vil være om president Putin vinner i Ukraina.»

FN-tjenestemenn kunngjorde torsdag at Ukrainas president Zelenskyj tirsdag skal tale til FNs sikkerhetsråd. Zelenskyj vil neste uke også møte USAs president Joe Biden og visepresident Kamala Harris i Det hvite hus, for å diskutere en angivelig «seiersplan» for krigen mot Russland.

Zelenskyjs besøk kommer samtidig med ei rekke militære tilbakeslag for det ukrainske militæret i Russlands fortsatte offensiv i Donbas. Mot bakteppet av en potensiell kollaps av det ukrainske militæret agiterer de USA-innordnede mediene og det politiske etablissementet for en eskalering av USAs involvering i krigen som et virkemiddel for å snu utviklingen.

En ytringskronikk publisert onsdag i Politico konkluderte at «ukrainerne oppgir områder i den østlige Donbas-regionen, og slåss mot massive drone- og missilangrep på deres største byer. De trenger et skifte i moral og momentum. Senking av restriksjonene på bruk av missiler kan hjelpe.»