Mexicos nyinnsvergede president Claudia Sheinbaum har gitt grønt lys for hennes administrasjon til å implementere det den høyreorienterte dagsavisa El Financiero godkjennende beskriver som «Strategien: erstatning av kineserne».
Etter å ha sverget å bygge en «andre etasje» på de politiske orienteringene til hennes nominelt «venstreorienterte» forgjenger og mentor, Andrés Manuel López Obrador (AMLO), går Sheinbaum med full fart fram for å videreføre den mest konsekvensfulle transformasjonen under López Obradors seksårige presidentperiode: Det mexicanske samfunnets underordning til amerikansk imperialismes konfrontasjon med Kina.
Bare i hennes andre uke i embetet har Sheinbaum beordret hennes statsråder, alle resirkulert fra AMLO-administrasjonen, til å føre en koordinert kampanje innrettet på å gi den amerikanske styringsklassen forsikringer.
Økonomiminister Marcelo Ebrard, som tjente som AMLOs utenriksminister, sa tirsdag til Bloomberg at regjeringen først vil gjøre det klart at den er open for business: «Vi må være veldig nært selskapenes administrerende direktører. Vi må virkelig legge på bordet informasjonsinnholdet for beslutningene de kommer til å treffe. Vi trenger en slags tillitsfull og vennlig tilnærming.»
Så la han til: «Vi importerer mange ting fra Kina og også Vietnam, og det er det ingen grunn til ... Vi trenger fornuftige beslutninger om konkurransen med Kina, for ikke å ha uordnet tollpolitikk mellom Mexico, Canada og USA.»
Visehandelsminister Luis Rosendo Gutiérrez tilbød deretter tirsdag et intervju til Wall Street Journal for å rapportere om uformelle diskusjoner med konserndirektører om å erstatte varer og komponenter importert fra Kina, deriblant fra rundt to dusin amerikanske selskaper innen bilindustrien, produksjonen av halvlederchips og luft- og romfartsindustrien.
Den tidligere økonomiministeren og nå sjef for embetsverket, Raquel Buenrostro Sanchez snakket tidligere med El Economista og forklarte at regjeringens hovedbekymring for investeringer består av de stansede prosjektene til Ford og General Motors som resultat av «Trumps kunngjøringer om at elkjøretøy med kinesisk innhold ikke ville bli tillatt inn.» Som respons lovte hun å utøve politifunksjon på «selskaper som registrerer noen kinesiske investeringer som mexicanske».
Forøvrig hadde administrasjonen bestemt, forklarte Buenrostro, at «skatteinsentiver måtte innføres for å tiltrekke seg investeringer», som betyr skattekutt for selskaper.
Slike insentiver har ført til nylige kunngjøringer om nye fasiliteter fra Amazon, Tesla og Foxconn, som bygger den største fabrikken på planeten for KI «superchips» for Nvidia, i Mexico.
Det er verdt å merke seg at Sheinbaum holdt fast på finansminister Rogelio Ramírez de la O, som først reiste nødvendigheten om å erstatte importer fra Kina.
Direktører involvert i Sheinbaums plan fortalte Wall Street Journal at Mexico for øyeblikket mangler den nødvendige kompetansebasen, forsyningsnettverk og ressurser for å erstatte de fleste høyteknologiske og høyverdikomponenter produsert i Asia.
Samme dag som disse bekymringene ble publisert møtte Sheinbaum Francsico Cervantes, styrelederen for den sentrale arbeidsgivergruppa i Mexico, Consejo Coordinador Empresarial, for å kunngjøre skritt for hvordan man kan «utløse infrastrukturen for å tilrettelegge for fenomenet relokalisering, bedre kjent som nearshoring».
Presidenten kunngjorde deretter et toppmøte den 15. oktober, med amerikanske og mexicanske forretningsfolk, som skal presentere «de gunstige investeringsbetingelsene i Mexico».
Arbeidere må avvise all den populistiske demagogien om å forsvare arbeidere, «suverenitet» og verdensfred som kommer fra det regjerende Morena-partiet og dets apologeter. Det var López Obrador som satte scenen for Mexicos historiske underordning til den amerikanske styringsklassens bestrebelser for å rekolonisere verden og sikre dens hegemoni, framfor alt gjennom verdenskrig. I sentrum for denne strategien ligger opprettholdelsen av utbredt fattigdom og undertrykkingen av enhver motstand fra arbeiderklassen og de fattige.
Et innledende balanseregnskap over AMLOs periode
Den mexicanske styringsklassen utførte svindler for å frarøve López Obrador valgseire i 2006 og 2012, men brakte ham i 2018 til makten, etter å ha fastslått at tiden var inne for å bruke hans «venstre» og «antietablissements»-legitimiteter for å implementere politikk som styringsklassens tradisjonelle partiene ikke ville vært i stand til å pålegge. Med magasinet Forbes’ ord tilbød han et «mulighetenes vindu».
Mexico sto overfor ei spinnende krise for borgerlig styre, med gjentatte bølger av massedemonstrasjoner og streiker mot sosial innstramming, prisøkninger for bensin og repressiv vold fra politiet og militæret.
Ifølge Gallup-målinger sa bare 29 prosent av mexicanerne at de hadde tiltro til den nasjonale regjeringen da han tiltrådte. Dette tallet spratt i fjor opp til 61 prosent.
AMLO oppnådde den tidligere utenkelige politikken av å nedfelle i Konstitusjonen den innenlandske utplasseringen av det forhatte militæret, samtidig med mer enn å doble dets budsjett og innvilge det mer politisk makt og straffrihet enn noen gang før.
Framfor alt, den mexicanske styringsklassen håpet på den lukrative muligheten, basert på dens geografiske posisjon, til å konsolidere sin plass i den nordamerikanske økonomiske plattformen anvendt av amerikansk og canadisk imperialisme for å føre økonomisk og militær krig mot geopolitiske rivaler i Europa og Asia. Dette innebærer å besørge billig arbeidskraft og naturressurser for å gjøre det profitabelt å flytte produksjonen ut fra Asia og nærmere hjem, eller «nearshoring».
AMLOs første store prosjekt var opprettelsen av den største frihandelssonen i verden, som strekker seg langs hele grensa mellom USA og Mexico. Der kuttet han merverdiavgiften fra 16 til 8 prosent og selskapsskatten fra 30 til 20 prosent, som var spesifikt for å konkurrere med Trumps skattekutt.
Skulle Trump komme tilbake til makten og oppfylle hans løfte om å senke selskapsskatten ytterligere, Sheinbaum har allerede gjort det klart at hun vil respondere med nye skatteinsentiver.
López Obrador, Trump og Canadas statsminister Justin Trudeau signerte i 2020 en ny handelsavtale, USMCA, som øker antallet bilkomponenter som må produseres i Nord-Amerika og som forbyr signeringen av handelsavtaler med «ikke-markeds»-økonomier, og målretter Kina. Mexico ga i fjor etter for amerikanske forlangender og innførte tollsatser som rammer rundt 90 prosent av kinesiske eksporter til Mexico, og ga det amerikanske finansdepartementet tillatelse til å overvåke kinesiske investeringer i Mexico.
Under AMLO passerte Mexico for første gang Kina og Canada og befestet sin posisjon som USAs ledende handelspartner. 15,7 prosent av alle produkter importert til USA kommer i år fra Mexico, sammenlignet med 5 prosent i 1988.
Den nye handelsavtalen tvang også Mexico til å implementere en arbeidslivsreform som beordret alle fagforeninger til å legge deres kontrakter fram for avstemming blant arbeidere. Med AMLOs velsignelse ble reformen et virkemiddel for å kanalisere et voksende opprør mot det korrupte gangster-ridde fagforeningsbyråkratiet i fagforbundet Confederación de Trabajadores de México (CTM) inn bak nye fagforeninger, innordnet med regjeringen og sponset av det amerikanske utenriksdepartementet i samarbeid med [det amerikanske føderale fagforbundet] AFL-CIOs antikommunistiske byråkrati. På de fleste arbeidsplassene har imidlertid de gamle fagforeningene rett og slett brukt svindel og tvang for å bekrefte deres tilstedeværelse.
Den fortsatte populariteten til regjeringspartiet Morena er hovedsakelig et resultat av partiets implementering av begrensede assistanseprogrammer for de eldre og studentene, en heving av minstelønna, og – sist men ikke minst – den utrettelige promoteringen av illusjoner om AMLO fra pseudo-venstre i Mexico og internasjonalt.
Blant hans største heialedere har vært Jacobin, en publikasjon tilknyttet Democratic Socialists of America (DSA), som åpent førte valgkamp for Sheinbaum. Edwin Ackerman, en hyppig bidragsyter, feiret nylig Morenas bestrebelser «for på nytt å legitimere staten som en sosial aktør og gjenopplive klassepolitikk». Han legger til:
I sum, gjenkomsten av klassepolitikk strekker seg forbi Mexicos polariserte nasjonale diskurs. Det gjenspeiles også i den sterke politiske omstillingen som pågår. Etter seks år med politikk til fordel for arbeidere og de fattige synes Morena beredt til å fortsette partiets bestrebelser for å installere et reformert, post-nyliberalt regime.
Bare de mest forræderske politiske kreftene vil hevde at Morena representerer arbeiderklassens politikk samtidig som de feirer styrkingen av kapitaliststaten, hvis rolle er å underkaste arbeidere borgerskapet og imperialismen. For å kunne gjøre dette gir Ackerman et fullstendig ensidig balanseregnskap av AMLOs sosialpolitikk.
Under hans administrasjon falt andelen av befolkningen som lever under den offisielle fattigdomsgrensa fra 43,9 prosent til i 2022 på 36,3 prosent. Dette var hovedsakelig et resultat av en økning av den månedlige minstelønna fra det ekstremt lave utgangspunktet på 2 650 pesos måneden til 7 468 pesos (US$ 390), og begrensede programmer for sosial assistanse. Men dette er bare en del av historien.
Gjennomsnittslønna i den formelle sektoren vokste bare 14 prosent på seks år, fra 6 907 pesos opp til 7 878 pesos (US$ 407) per måned, og i den uformelle sektoren til 4 680 pesos (US$ 242), som ikke er dekket av minstelønna. Antallet sysselsatt i den uformelle sektoren flyttet seg ikke, og fortsetter å angå over halvparten av arbeidsstyrken.
Med andre ord, gjennomsnittslønna i den formelle sektoren forblir fortsatt ekstremt lav, med bare US$ 2 i timen.
I løpet av hans periode falt fem millioner sysselsatte arbeidere under fattigdomsgrensa om den måles med kurva av basismatvarer og ikke-matvarer og tjenester, der prosentandelen har vokst fra 65 til 68 prosent siden AMLO tok makten. Ekstrem fattigdom økte også.
Samtidig med den pågående Covid-19-pandemien implementerte López Obrador et innstrammingsregime i helsevesenet, som omfattet masseoppsigelser. Dette resulterte i en økning av dem uten tilgang til helsetjenester fra 20,1 millioner i 2018 til 50,4 millioner i 2022.
For de fattige var den kriminelle responsen på pandemien sannsynligvis AMLOs mest innvirkningsfulle politikk. En fersk rapport fra en Uavhengig forskningskommisjon fant at fra 2020 til 2023 var det 808 619 overtallige dødsfall.
I den offentlige utdanningen forble utleggene per elev stillestående, over seks år, som førte til et massivt fall i prøveresultatene for leseforståelse, matematikk og naturfag, og bare til en ettårig økning i skolegangen, fra ni til ti år, for voksne i yrkesaktiv alder.
36 millioner menneskers stemmer for Sheinbaum og supermajoritetene den regjerende koalisjonen vant i Kongressen, har sendt skjelvinger oppover styringsklassens rygg. Valget reflekterte eksplosive folkelige forventninger om store sosiale forbedringer, selv der imperialismen krever større insentiver, framfor alt billige lønninger og sosiale innstramminger. Resultatet vil bli en voksende basering på åpen represjon og bruk av de væpnede styrkene for å begrense klassekampen og opprettholde sikkerhet i forsyningskjeden.
Med andre ord, Sheinbaum-administrasjonen vil bli preget av en massiv intensivering av klassekampen.
Den mest presserende oppgaven er å bygge et politisk lederskap som vil hjelpe arbeiderklassen til å bryte med alle illusjoner i kapitalistisk politikk og i stedet snu seg for å forene de kommende klassekampene over grensa og internasjonalt. Disse kampene må bevisst rettes mot å stanse imperialistkrig og genocidet i Gaza, ved å omvelte kapitalistsystemet som produserer krig, fattigdom og ulikhet. Dette betyr byggingen av seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale i Mexico, Latin-Amerika og forbi.