Følgende uttalelse ble utstedt av Boeing-arbeideres grunnplankomité. For å bli med i komitéen, send ei tekstmelding til (406) 414-7648, eller en e-post til boeingworkersrfc@gmail.com, eller fyll ut skjemaet på slutten av denne artikkelen.

Brødre og søstre,

Vår streik står ved en korsvei. Nyheten at Boeing søker å reise ytterligere $ 25 milliarder er en erklæring om at selskapet, og Wall Street bak det, er fast bestemt på å knuse streiken vår.

De ble kastet ut av balanse i september av den overveldende avstemmingen for å streike, og igjen etter at vi gjorde det klart på sosiale medier og streikevaktene at selskapets «Beste og Endelige»-tilbud ikke i det hele tatt oppfylte våre krav. Vi har gjort det klart at vi trenger en lønnsøkning på 40 prosent for å holde oss over vann og gjenopprettede pensjoner, og at 30 prosent økning ikke er nok.

Nå slår Boeing tilbake. De har bekjentgjort permitteringer for 17 000 av våre brødre og søstre på tvers av selskapet, som uten tvil vil inkludere tusenvis av maskinister. De har trukket deres tilbud og forbereder uten tvil et som er langt verre. Streiken har kostet dem $ 5 milliarder, og de er fast bestemt på å få arbeiderne til å betale.

Selskapet tyr til disse tiltakene fordi direktørene føler seg trygge i deres posisjon, av tre grunner:

For det første, bak Boeing står Wall Street, som allerede har støttet selskapet med et lån på ytterligere $ 10 milliarder. Kelly Ortberg og Boeings andre direktører vet at selskapet er en viktig bærebjelke i den amerikanske økonomien, ikke minst en stor eksportør, og selskapsoligarkiet anser det som «for stort til å mislykkes».

For det andre, Boeing vet at de har Biden-Harris-administrasjonens støtte. Boeing er en stor forsvarskontraktør. Bak arbeiderklassens rygg, inkludert oss selv, forberedes krig med Iran. Stedfortrederkrigen med Russland eskalerer, og en framtidig krig med Kina, som uten tvil vil involvere atomvåpen, er på horisonten. For å forberede seg må styringsklassen støtte opp hjemmefronten. Dette betyr at streiken ved Boeing må stenges ned.

Det er det reelle formålet bak besøkene til fungerende arbeidsminister Julie Su, Pramila Jayapal og Maria Cantwell til streikevaktene og på gårsdagens demonstrasjon. Demokratene, så vel som republikanerne, er fast bestemt på å føre krig rundt om i verden, og har sendt ut noen av deres høyest plasserte operatører for å sikre at produksjonen går jevnt.

Ingen må glemme at Julie Su i 2023 besøkte havneanleggene på vestkysten, og bare dager seinere kunngjorde ILWU-byråkratiet at de hadde oppnådd en avtale med shippingrederiene. Hun var også sentral i å få stengt ned streiken denne måneden på havnene på østkysten.

De utgir seg nå som venner av arbeiderne, men Jayapal og Cantwell mottok $ 200 000 i valgkampbidrag fra Boeing, og begge stemte i 2022 for å forby en nasjonal streik på jernbanene. Nå pålegger SMART-TD og de andre fagforeningslederskapene kontrakter som har alt de på grunnplanet kjempet imot, spesielt de farlige énmannscrewene. Både på havneanleggene og på jernbanene blir sikkerhetsstandardene skrotet.

For det tredje, Boeing kan regne med støtte fra fagforeningsbyråkratiet, som aldri ønsket denne streiken i utgangspunktet. I møte med Boeings massive provokasjoner mot streiken, angrep på våre jobber og jobbene til andre Boeing-arbeidere, og åpne forberedelser for en langvarig streik, gjentok IAM bare ropene «Vår framtid, vår kamp» og «Én dag lenger, én dag sterkere», mens de har sultet oss ut på streikevaktene med $ 250 i uka, som tvinger oss til å skaffe andre jobber. IAM har faktisk effektivt forlatt selv tilstrekkelig bemanning av streikevaktene.

Og enda viktigere, byråkratiet har holdt oss isolert fra våre brødre og søstre i Seattle og rundt om i verden. I løpet av den første uka i oktober gikk 45 000 havnearbeidere på østkysten ut i streik, der de konfronterte de samme grunnleggende problemene som vi gjør: Stagnerende lønninger, uthulte rettigheter og kollapsede kvalitets- og sikkerhetsstandarder. Men det var ikke et pip å høre om å føre en kollektiv kamp mellom maskinister og havnearbeidere og virkelig vise vår kollektive styrke.

Det har heller ikke engang vært noen kobling mellom vår streik og andre pågående streiker i luft- og romfartsindustrien, deriblant de 525 arbeiderne ved Eaton Aerospace og de 5 000 maskinistene, også organiserte av IAM, hos Textron Aviation.

Vi må snakke klart og tydelig: Vi trenger en ny strategi. Vi har vist vår enorme makt i denne streiken, og det er enorm støtte for oss. Nylig ga australske leger ut en uttalelse som støtter oss, mens brasilianske Embraer-arbeidere også har stemt ned en utsalgskontrakt.

Alt avhenger helt av initiativet fra de på grunnplanet for å utvide vår kamp, og at vi forener oss med andre seksjoner av arbeiderklassen. Da vi dannet Boeing Workers Rank-and-File Committee, det var det kort før streikeavstemmingen, for å oppmuntre til en breiest mulig mobilisering for streik.

Vi forklarte at en ny form for kamp måtte bygges. Ingen må glemme at det var IAM-byråkratiet som først brakte oss en råtten avtale med 25 prosent lønnsøkning og ingen pensjoner, etter tilbake i juli å ha lovet oss 40 prosent og gjenopprettede pensjoner. Og ingen må glemme at businessrepresentanter og andre byråkrater har fortsatt å hente ut deres sekssifrede lønninger, mens vi har vært ute på streikevakter for $ 250 i uka, som først startet den tredje uka.

Den eneste måten å vinne vår streik på er å utvide kampen så mye som mulig. Vi må rekke ut til havnearbeidere, jernbanearbeidere, Seattle-lærere, sykepleiere, delstaten Washingtons ansatte, ombordpersonell i luftfarten og alle deler av arbeiderklassen som kommer ut i kamp, både i USA og spesielt internasjonalt.

Vi står ikke bare overfor Boeing, men et helt profittsystem som slår ned på streiken vår med enorm kraft. At Boeing har måttet reise så mye penger vitner om innvirkningen vi har hatt, men nå må vi vende oss til våre naturlige allierte i andre seksjoner av arbeiderklassen og mobilisere dem også. Gode lønninger, en trygg pensjonisttilværelse og høye sikkerhetsstandarder er våre rettigheter, og det er kun gjennom at vi forener oss med andre arbeidere at de kan vinnes.

Vi foreslår et tre-punktsprogram for å beseire Boeing-eskaleringer:

1. En umiddelbar heving av streikelønna til $ 750 i uka, tilbakevirkende til den første uka, for å vise dem at vi mener business. Streikefondet er grunnplanets eiendom, ikke fagforeningsbyråkratenes, og disse ressursene trengs spesielt nå som Boeing har $ 35 milliarder ekstra fra selskapets Wall Street-bakkere.
2. Grunnplanets tilsyn med alle samtaler. Vi må gjøre det klart at vi anser enhver avtale framkommet gjennom diskusjoner på bakrommet som involverer IAM-byråkrater med selskapsdirektører og tjenestepersoner fra Det hvite hus, som illegitim. Bare gjennom full åpenhet, inkludert livestreaming av alle samtaler og grunnplanets kontroll over forhandlingene, kan vi oppnå en kontrakt som oppfyller våre krav.
3. Vi må henvende oss til havneanleggene, skolene, fabrikkene og andre arbeidsplasser, sette opp informasjonsstreikevakter og bruke andre metoder for å oppfordre dem til å støtte kampen vår. Dette må ikke begrenses til moralsk solidaritet: Det må forberedes for massiv arbeidslivskamp. Hele selskaps-Amerika stiller opp bak Boeing; arbeiderklassen må stille opp bak oss.