USAs avtroppende president Joseph Biden, Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, Storbritannias statsminister sir Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron møtes i morgen, fredag, i Berlin for et krisetoppmøte om Ukraina-krigen. Til dags dato har ikke statstjenestemenn og media i land der lederne deltar på Berlin-toppmøtet gitt noen konkret informasjon om hva toppmøtets agenda skal være.
De fire ledende NATO-imperialistmaktene møtes imidlertid åpenbart for å diskutere planer for en internasjonal militær eskalering. Møtet finner sted bare få dager etter at Pentagon offentlig utplasserte amerikanske tropper til Israel midt under genocidet i Gaza, Israels invasjon av Libanon og oppfordringer til amerikansk-israelske bombeangrep på Iran. Dessuten, Biden hadde opprinnelig planlagt å reise til Tyskland for å diskutere en monumentalt hensynsløs plan for langtrekkende massive bombeangrep mot Russland.
Denne turen til Europa, Bidens siste som amerikansk president, var tidligere planlagt for et NATO-toppmøte på flybasen Ramstein, for å diskutere autorisering av Ukraina til å lansere angrep med langtrekkende amerikanske, tyske, britiske og franske missiler dypt inn i Russland. Ramstein-toppmøtet ble imidlertid plutselig kansellert i forrige uke, og erstattet av fire-makt-toppmøtet i Berlin, som utelukker de andre NATO-medlemslandene.
Den øredøvende tausheten om agendaen for Berlin-toppmøtet utgjør en konspirasjon fra de store NATO-maktenes side, som skjuler både katastrofen de har forårsaket i Ukraina og Midtøsten, og deres planlegging for en enda mer katastrofal militær eskalering.
Mens Biden angivelig avlyste Ramstein-toppmøtet for å bli i USA under nødssitusjonsresponsen på orkanen Milton, kom dette kort tid etter at Russlands president Vladimir Putin kunngjorde en endring av Russlands nukleære doktrine som respons på trusler om NATO-missilangrep. Kreml kunngjorde at de kunne bruke atomvåpen som respons på angrep mot Russland utført av en ikke-atomvåpenmakt med bistand fra atomvåpenmakter.
For ytterligere å understreke trusselen om atomkrig, NATO avholder nå to uker med atomkrigmanøvrer, med kodenavnet Steadfast Noon, som avsluttes den 28. oktober. Dette involverer 60 atomvåpenkompatible fly som øver på angrepsmanøvrer over Belgia, Nederland, Danmark, Storbritannia og Nordsjøen. NATO-generalsekretær Mark Rutte sa til journalister om Steadfast Noon: «I en usikker verden er det livsviktig at vi tester vårt forsvar, og at vi styrker vårt forsvar slik at våre motstandere vet at NATO er beredt og i stand til å respondere på enhver trussel.»
NATO avholder også de to-uker-lange marinekrigsspillene «Exercise Strike Warrior» i farvann nordøst for Storbritannia, med en spesialoppdragsstyrke på 20-marinefartøy ledet av det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj presenterte i går, onsdag, en hensynsløs fempunkts «seiersplan» for Verhovna Rada, parlamentet i Kiev, som angivelig skal sikre Russlands nederlag. Hans plan oppfordrer til at Ukraina skal bli med i NATO, til bruk av NATO-lands våpen til angrep på Russland etter Ukrainas forgodtbefinnende, og til utviklingen av ei «ikke-nukleær avskrekkingspakke» med innhold han ikke har spesifisert.
Som et fjerde punkt skrøyt Zelenskyj av Ukrainas «naturressurser, deriblant avgjørende mineraler verdt billioner av dollar». Han lovet kryptisk å besørge «avkastning på investeringer» til USA og andre NATO-makter, tilsynelatende ved å overlate dem disse ressursene, som han sa var beskrevet i «et hemmelig vedlegg, som bare deles med visse partnere». Kort fortalt, selv om Zelenskyj hevder å slåss for ukrainsk frihet fra Russland selger han faktisk ut landets ressurser til NATO-maktenes store selskaper.
Til slutt oppfordret han til å integrere ukrainske tropper inn i NATO-hærer etter krigen. Zelenskyj hevdet dette ville tvinge Russland til å «delta i en ærlig diplomatisk prosess for å bringe krigen til en rettferdig slutt».
Dekningen av Zelenskyjs forslag i internasjonale media har vært svimlende overfladisk. Det er et anliggende av historisk dokumentasjon at NATOs statsoverhoder de siste månedene også har fremmet forslagene Zelenskyj i går la fram. Mens de helt klart er del av en pågående politisk diskusjon innen styringselitene i NATO-landene, reiser media og det politiske etablissementet ingen av de åpenbare spørsmålene som kommer fra Zelenskyjs bemerkninger.
Hvilke estimater ser Biden, Scholz, Starmer og Macron for seg for hvor mange millioner som ville dø dersom NATOs bruk av Ukraina som utskytningsrampe for bombeangrep mot Russland utløser en atomkrig? Dersom Ukraina skulle bli med i NATO, hvor snart tror de NATO og det russiske militæret ville være i kamp mot hverandre? Og hvordan har Zelenskij på dette grunnlaget tenkt å oppnå fred, siden Kreml gikk til krig nettopp for å forhindre Ukraina fra å bli med i NATO og tillate at NATO stasjonerer tropper på Russlands grenser?
Zelenskyjs «seiersplan» står samtidig helt klart overfor store hindringer, som starter med det faktum at ingen av NATOs store imperialistmakter enda har blitt enige, i det minste offentlig, om nå å slippe Ukraina inn i NATO, eller å la Ukraina bruke deres missiler for langtrekkende angrep på Russland.
Forøvrig, det er tiltakende folkelig opposisjon mot Zelenskyj, som har suspendert valg og styrer som en diktator. Fjernsynskanalen Hromadske rapporterte i går at tusenvis av mennesker marsjerte i Kiev for å protestere mot Zelenskyj, og forlangte å få vite hvor deres slektninger er, i en av de største antikrigprotestene i Kiev til dags dato. Mange av demonstrantene var angivelig slektninger av ukrainske soldater som gjorde et skjebnesvangert forsøk på å invadere Russland, og nå er fanget nært Kursk, låst fast under artilleriild.
Samtidig sirkulerte en rapport breit på Telegram i går, tilskrevet amerikanske etterretningskilder, som hevdet å vise at Ukraina har lidd det svimlende tapet av 1,8 millioner krigsofre, derav mer enn 700 000 drepte i kamp. Siden Zelenskyjs regime ikke regelmessig oppdaterer antallet drepte i krigen er det umulig nøyaktig å evaluere dette tallet. Det er imidlertid plausibelt: Allerede for mer enn et år siden refererte amerikanske militærkommentatorer som Douglas MacGregor Pentagon-orienteringer for å hevde at Ukraina til da hadde lidd over 300 000 krigsdøde.
Ukraina har blitt blødd hvitt i en krig som er tapt, med mindre det kommer en massiv intervensjon av USA-NATO-tropper i Ukraina for en direkte krig med Russland, som direkte reiser risikoen for eskalering til atomkrig.
Det er tiltakende krise og panikk i europeiske styringskretser over Ukraina. Tidligere NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg argumenterte i forrige uke for at Ukraina burde forhandle fram en fred med Russland – hvilket NATO-maktene selv tvang Ukraina til å avvise etter at russiske og ukrainske forhandlere ble enige om en fredsavtale kort tid etter at krigen startet. Daværende britiske statsminister Boris Johnson presset Zelenskyj til å avvise avtalen, som kunne ha spart hundretusenvis av ukrainere som har dødd i krigen.
Sylvie Kaufmann spekulerte i går i hennes faste spalte for den franske dagsavisa Le Monde, om muligheten for at en Trump-seier i neste måneds amerikanske presidentvalg kan føre til en oppbremsing av amerikansk militærbistand til Ukraina, og i siste instans, en russisk seier. «Det er tre uker til å gjøre seg klar for de verst mulige utfallene,» skrev hun.
«Ukrainas nederlag ville også være Europas nederlag. Vi må nå se for oss konsekvensene en russisk seier ville ha i Europa,» fortsatte Kaufmann. Hun sa at i et slikt scenario «vil ikke europeerne være i stand til å kompensere for tapet av amerikansk bistand. Den ukrainske hæren ville ha større og større vanskeligheter med å motstå russiske offensiver.» Hun spekulerte om enkelte Balkan-land kunne droppe planene om å bli EU-medlemmer. Hun var også bekymret for at EU selv kunne brytes opp dersom Italia, Ungarn eller andre EU-medlemstater snudde ryggen til Ukraina-krigen.
Til tross for voksende snakk om nederlag og forhandlinger innen styringskretser, de store imperialistmaktene er imidlertid fast bestemt på en politikk for eskalering. Med russiske tropper allerede stasjonert i Syria og Iran kan en planlagt USA-NATO-militæreskalering koordinert med Israel mot Iran eller andre land i Midtøsten også meget raskt føre til en direkte militær konfrontasjon med Russland. Både Ukraina og Midtøsten er faktisk fronter i en global konflikt NATO fører mot Russland og Kina.
Det avgjørende spørsmålet er mobiliseringen av masseopposisjonen som eksisterer i arbeidsklassen mot NATO-planer for eskalering i Ukraina og mot den israelske regjeringens genocid i Gaza. Ifølge en meningsmåling utført av Eurasia Group tidligere i år er 91 prosent av amerikanerne og 89 prosent av vesteuropeerne imot planer om militær eskalering mot Russland. Denne harmen vil bare vokse etter hvert som det blir åpenbart at USA og Europa begge har sløst vekk hundrevis av milliarder dollar på en skitten krig som er tapt, og finansierer disse utleggene med angrep på sosiale utgifter og reallønninger.
En internasjonal antikrigbevegelse må bygges i arbeiderklassen, på arbeidsplasser og skoler, for å få stoppet krigen og tatt makten ut av hendene på de korrupte og monumentalt hensynsløse styringselitene som har ledet den, på et perspektiv for en kamp for sosialisme.