Joe Biden ankom torsdag kveld Berlin for hans siste besøk til Europa som USAs president, til et én-dags krisetoppmøte med tyske, britiske og franske tjenestemenn. Han skal motta en seremoniell utsmykning av Tysklands forbundspresident Frank-Walter Steinmeier før han på ettermiddagen møter kansler Olaf Scholz. Storbritannias statsminister sir Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron slutter seg til dem seinere.

Toppmøtet finner sted mens verden stavrer på randen av en katastrofal eskalering av NATO-kriger i Midtøsten og Europa, samtidig med tiltakende splittelser i NATO. Det vokser frykt i europeiske styringskretser for at en Trump-seier i neste måneds amerikanske presidentvalg kan knuse relasjonene med Amerika. Og Russland og Iran advarer at de vil respondere på angrep på deres territorium fra NATO-støttede regimer i Ukraina og Israel med ødeleggende motangrep.

Biden skulle ha kommet til Tyskland i forrige uke for et NATO-toppmøte på Ramstein Air Base for å autorisere Ukrainas bruk av NATO-missiler til langtrekkende angrep på Russland. Men dette falt igjennom etter at Kreml endret Russlands nukleære doktrine, for å tillate nukleære angrep på atomvåpenmakter som bevæpner land som Ukraina for å angripe russisk territorium. Med USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike som sto overfor mulig nukleær gjengjeldelse fra Russland, kansellerte Biden NATO-toppmøtet, og erstattet det med et kort 24-timers arbeidsmøte med fire makter i Berlin.

Samtidig med Israels genocid i Gaza advarer Teheran at Iran forbereder «besluttsom» handling dersom Israel igjen bomber Iran. Etter at Iran avfyrte en varselssalve med 200 missiler mot Israel som respons på Israels invasjon av Libanon og attentatet på Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, har Israel truet med å bombe Irans olje- og nukleærindustrier. Iran responderte med å avbryte diplomatiske samtaler med USA i sultanatet Oman.

«Mens Iran gjør en helhjertet innsats for å beskytte freden og sikkerheten i regionen er landet fullt beredt til en avgjørende og beklagelig respons på eventuelle eventyr,» sa Irans utenriksminister Abbas Araghchi onsdag til FNs generalsekretær Antonio Guterres. Det første varselangrepet med noen hundre iranske missiler overveldet det israelske luftforsvaret, og mange traff deres mål. Et fullskala angrep med tusenvis av missiler, lansert denne gangen uten forvarsel, kan ødelegge Israel.

NATO- og EU-toppmøter i går viste at imperialistmaktene planlegger å eskalere krigene ytterligere, og tråkker på den offentlige opinionen. Arbeidere er overveldende imot Gaza-genocidet og oppfordringer i styringskretser om å utplassere NATO-tropper til Ukraina for å slåss mot Russland. Men NATO-tjenestemenn diskuterer nettopp slike politiske orienteringer, selv om de kan provosere fram økonomisk kollaps eller atomkrig.

Et to-dager-langt NATO-toppmøte av medlemslandenes forsvarsministre startet i Brussel i går, om Ukraina og NATO-krigsplaner mot Kina i Stillehavet. NATO-generalsekretær Mark Rutte sa de europeiske NATO-maktene i år skal bruke $ 50 milliarder på Ukraina og oppfordret til intensivert militær planlegging i Asia.

Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea deltok på deres første NATO-toppmøte i Brussel, og Rutte hyllet deres tilstedeværelse: «Kina og andre autoritære regimer fortsetter å besørge drivstoff til Russlands angrepskrig og utfordrer euro-atlantisk sikkerhet. … Krigen i Ukraina har vist at ustabilitet i Europa kan få vidtrekkende konsekvenser over hele verden, og at land mange tusen kilometer unna – så langt unna som Iran, Kina og til og med Nord-Korea – kan bli ødeleggere av sikkerheten i vår egen bakgård.»

Ruttes kommentarer kom samtidig med skyhøye spenninger på Korea-halvøya. Styrkene både i Sør- og Nord-Korea er i høy beredskap, etter at det nordkoreanske regimet responderte på sørkoreanske droneflyvninger inn på dets territorium med å stenge grensa og true med nukleær gjengjeldelse mot enhver invasjon.

Det europeiske rådet for EUs statsoverhoder møttes også i går. De hørte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj igjen presentere hans såkalte «Seiersplan» som han dagen før hadde presentert for det ukrainske parlamentet. Zelenskyjs plan inkluderer å selge ut ukrainske mineralressurser for billioner av dollar billig til NATO-landene, så vel som oppfordringer om at Ukraina får tilslutte seg NATO, og får lansere langtrekkende missilangrep mot Russland – tiltak som kan utløse atomkrig.

EU-rådet gjentok NATOs løfte om ytterligere bistand til Ukraina på $ 50 milliarder. Mens rådet erklærte seg «dypt alarmert over den dramatiske militære eskaleringen i Midtøsten» gjentok det «Israels rett til å forsvare seg», påskuddet Washington og det israelske regimet gir for Gaza-genocidet og aggresjonen mot Libanon.

Det globale krigsoppsvinget, Gaza-genocidet og Zelenskyjs tilbud om å plyndre Ukraina til fordel for NATO-gruveselskaper avslører NATO. Alliansen slåss ikke for ukrainsk demokrati eller mot islamistisk terrorisme. Konfrontert med kapitalismens motsetninger, som det 20. århundres store marxister identifiserte som årsakene til verdenskrig – verdensøkonomiens uforenlighet med nasjon-stat systemet, og sosialisert produksjon med privat profitt – responderer NATO-maktene, som i forrige århundre, med kriger for plyndring og utslettelse.

Krigenes røtter i uløselige økonomiske konflikter framkommer i rapporter om at neste ukes toppmøte i Kazan, Russland, som samler landene Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika (BRICS), kan sette opp et internasjonalt betalingssystem alternativt til den amerikanske dollaren, muligens basert på gull. Dette ville være avgjørende dersom Russland og Kina skulle forsøke å unnvike amerikanske sanksjoner der de økonomisk hjelper Iran i en krig med Washington. Ved å redusere bruken av dollar i verdenshandelen kan det provosere et betydelig fall i dollarens verdi.

Til tross for disse krigenes katastrofale resultater for NATOs allierte, presser NATO videre på mot hensynsløse, eskalerende tiltak. Ikke bare har israelske styrker ikke klart å knuse Hamas til tross for genocidal vold mot Gaza, men deres framrykking mot Hizbollah har stoppet opp en knapp kilometer inn i Libanon. Ytterligere israelsk eskalering kan provosere en katastrofal Midtøsten-krig og, ved å stenge av oljehandelen for Iran og andre land i Persiabukta, torpedere oljemarkedene og verdensøkonomien.

Hva Ukraina angår, hvor det har brutt ut masseprotester i Kiev mot massive tapstall, har landets hær lidd godt over en million drepte eller sårede, og er på full retrett langs hele fronten. Det er stadig tydeligere at for å endre denne tilstanden vil NATO-maktene måtte forplikte et stort antall av deres egne styrker til krigene.

En faktor som destabiliserer NATOs planer er tiltakende spenninger mellom Washington og deres europeiske allierte samtidig med det amerikanske presidentvalget. Trump la lammende tollsatser på europeiske eksporter til USA under hans første periode som president, og det er økende frykt for at han kan eskalere hans tollsatser skulle han bli gjenvalgt. En Politico-artikkel om Berlin-toppmøtet med headingen «Bidens oppdrag for å lindre Tysklands Trump-angst» luftet noen av bekymringene i europeiske styringskretser.

«Til tross for alt det uunngåelige snakket om betydningen av alliansen mellom deres to nasjoner, Biden og Tysklands kansler Olaf Scholz har etterlatt verden med en frosset konflikt i Ukraina,» skrev Politico, og la til: «En Donald Trump seier i det amerikanske presidentvalget, som har sådd tvil om fortsatt amerikansk støtte til Kiev ... ville kaste amerikansk-europeiske relasjoner ut i krise over natta.»

Politico la til, der det ble advart om et våpenkappløp i Europa: «En Trump-seier vil få land som Tyskland til å fokusere mer på å styrke sin egen sikkerhet i stedet for å fortsette å hjelpe Ukraina.» Media rapporterer at formatet for Berlin-toppmøtet ble designet spesielt for å ekskludere Polen, som understreker disse intra-europeiske spenningene.

Det avgjørende spørsmålet er å varsle og mobilisere arbeidere internasjonalt mot den overhengende faren for militær eskalering. Kapitalistregjeringers planer om å utgyte enda mer blod, bruke ytterligere milliarder på disse krigene, bygge opp deres krigsmaskiner og angripe arbeidernes levestandarder og sosiale rettigheter for å finansiere denne hensynsløsheten, må motarbeides. Dette krever å bygge en internasjonal, sosialistisk antikrigbevegelse i arbeiderklassen mot imperialistkrig og kapitalistsystemet.