Textron Aviation kunngjorde torsdag at de leverte en «oppdatert kontrakt» til tjenestepersoner i International Association of Machinists and Aerospace Workers (IAM) District 70, Local Lodge 774, i et forsøk på å stenge ned den pågående streiken til 5 000 maskinister.
Den eneste forskjellen i det nye kontraktforslaget, som innrømmet i Textrons egen FAQ om det oppdaterte tilbudet, er at kontrakten nå er for fem år i stedet for fire, med en tillegg på 5 prosent generell lønnsøkning i 2028. Det er med andre ord en dårligere kontrakt enn den arbeiderne stemte nei til i forrige måned, og låser arbeiderne inn i en avtale under inflasjonen i et ekstra år.
Den samme kunngjøringen fra Textron hevdet også truende: «Vi forventer at medlemmer av fagforeningen vil ha muligheten til å stemme på det oppdaterte kontraktstilbudet denne helga,» så godt som å kreve at streiken avsluttes innen søndag.
I det som åpenbart var en planlagt manøver ga IAM-byråkratiet nesten umiddelbart etter. Til tross for påstandene fra finanssekretær Teressa Peart fra District Lodge 70, at «når vi slåss, vinner vi», kunngjorde fagforeningslederskapet nesten umiddelbart en avstemming over den i det alt vesentlige uendrede kontrakten. Avstemmingen ble berammet til lørdag og søndag.
At IAM-apparatet i det hele tatt la fram denne kontrakten til avstemming er en klar indikasjon på at byråkratiet aldri hadde noen intensjon om å gjennomføre en seriøs streik. Det har ikke besørget de fullstendige kontraktsdetaljene og ville bare gi «pakker med endringer» ved selve avstemmingen. Dessuten har et av arbeidernes hovedkrav, gjenoppretting av pensjonene som ble stjålet i 2014, blitt fullstendig droppet.
«De endret ingenting», sa en streikende Textron-arbeider i Wichita til WSWS. «Jeg tror ærlig talt ikke fagforeningens forhandlingsutvalg engang prøver å spørre om de tingene arbeiderne krever.»
«Det er ikke nok kommunikasjon eller åpenhet mellom den gjennomsnittlige organiserte arbeideren og ‹fagforeningens forhandlingskomité›. Ingen ser ut til å være helt sikre på hva som skjer.»
Der han beskrev innvirkningen av de stigende levekostnadene og eroderende lønningene, fortsatte han: «Nyansatt starter på $ 20 i timen, som er bare noen få dollar mer enn startlønna på McDonald’s og mindre enn du tjener på å jobbe for Walmart.»
«Husleia er doblet, og å kjøpe en nybegynnerbolig vil koste deg over $ 150 000. En splitter ny Toyota Corolla som ville ha kostet mindre enn $ 10 000 for 10 år siden, koster nå over $ 30 000.»
«De snakker nonstop om hvor legendariske deres ansatte er, men det eneste ‹legendariske› er selskapets profitter og direktørenes lommer, fylt av det harde arbeidet til en svært talentfull og uerstattelig arbeidsstyrke.»
«Det er på tide at bordet snus. Vi bygger fly. Folks liv er i våre hender, og vi respekterer og forstår den betydningen.»
Forsøket på å pålegge Textron-maskinistene en utsalgskontrakt kommer samme uke som IAM-byråkratiet holdt en demonstrasjon i Seattle for de 33 000 streikende Boeing-maskinistene for å legge grunnlaget for å få slutt på den streiken.
Som en klar indikasjon på at de forbereder for å selge ut Boeing-streiken, skrev IAM Local 851 på fredag at de er «aktivt involvert i indirekte diskusjoner» med Boeing, tilrettelagt av fungerende arbeidsminister Julie Su. «Vi er fullt forpliktet til disse samtalene», skrev fagforeningen. «Det er vårt ansvar å prøve å komme til en løsning.»
Sett fra selskapenes og fagforeningsbyråkratienes perspektiv har begge streikene, så vel som den til luftfartsarbeidere ved Eaton Aerospace, pågått lenge nok, og medlemskapet må bli satt på plass.
Disse utsiktene ble oppsummert i kommentarer fra Michael O’Leary, adm. dir. for Ryanair, som sa til Telegraph at Boeing-direktører «må holde ut denne streiken, og om det betyr at alle våre leveranser blir forsinket med et par måneder, ærlig talt, det vil vi støtte.»
O’Leary fortsatte, der han ga uttrykk for hans støtte til Boeings provoserende tilbaketrekking av deres «beste og endelige» tilbud: «De har sagt, greit vi trekker oss fra forhandlingene fordi de kommer ingen vei. Det er ingenting annet å gjøre for øyeblikket enn å spille det lengre spillet.»
Ryanair-direktørens kommentarer er en ytterligere demonstrasjon av at de streikende, enten det er ved Boeing, Textron eller Eaton, ikke bare er opp mot ett spesielt grådig selskap; de er i en kamp mot en styringsklasse som er fast bestemt på å gjøre utbyttingen av arbeiderklassen dypere.
Spesielt Boeing er fast bestemt på å få arbeidere til å betale for deres selvpåførte krise. Luft- og romfartsgiganten har ei gjeld på minst $ 60 milliarder etter år med tilbakekjøp av egne aksjer og kollaps av aksjekursen etter de to dødelige 737 MAX 8-krasjene i 2018 og 2019, og ytterligere nedgang i markedsverdien etter utblåsingen av en dørplugg på et MAX 9-fly i januar.
For å kompensere for dette søker Boeing enorme kutt i lønnskostnadene. Selskapet har allerede begynt å gjengjelde, og startet med kunngjøringen om permittering av 17 000 ansatte – 10 prosent av selskapets totale arbeidsstyrke.
En av deres hovedallierte er IAM-byråkratiet, som aldri ønsket en streik ved Boeing. Det støttet en pro-selskap kontrakt som besørget en skarve lønnsøkning på 25 prosent etter et tiår med stagnerte lønninger – godt under kravet fra arbeiderne om en lønnsøkning på 40 prosent. Streiken begynte bare på grunn av et opprør fra grunnplanet, som stemte ned kontraktsforslaget med 95 prosent, og stemte 96 prosent for streik.
IAM anser streiken som en trussel mot deres egne interesser og finanseiendeler. Det er grunnen til at streikelønna er begrenset til $ 250 i uka, som ikke er til å leve av, og som først startet den tredje uka av streiken. For Textron-maskinistene er streikelønna bare $ 200 i uka, med samme betingelser. IAM og Boeing regner med å få sultet ut arbeiderne, mens Wall Street besørger $ 35 milliarder for å opprettholde selskapet.
Arbeiderne konfronterer også både demokratene og republikanerne, som er fullt og helt bak Boeing. Da Su i 2023 besøkte vestkysten ble en utsalgskontrakt pålagt havnearbeiderne av ILWU-apparatet bare få dager seinere. Hennes besøk til Seattle nå for «diskusjoner» med Boeing og IAM-lederskapet er av samme karakter: For å finne ut den beste måten å sulte ut arbeiderne og få tvunget dem til å akseptere pro-selskap diktater.
Framfor alt er hennes jobb å sørge for at den amerikanske krigsmaskina gjenopptas ubehindret. Boeing og Textron er store forsvarskontraktører, og enhver streik ved disse selskapene blir ansett som en direkte trussel mot amerikansk imperialismes krigsmål i Midtøsten, Øst-Europa og Asia. Spesielt Boeing produserer fly og bomber brukt i Israels genocid i Gaza, USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og i potensielle kriger mot Iran og Kina.
Det er fortsatt stor besluttsomhet for en kamp blant arbeiderne, både ved Boeing, Textron og Eaton, og på andre arbeidsplasser og industrier. Seinest tirsdag stemte piloter fra Frontier Airlines med 99 prosent for å streike, etter at 4 000 Frontier-ombordcrew i forrige måned stemte med 99 prosent for å autorisere en streik.
Men enhver reell kamp må komme fra grunnplanets initiativ. Spørsmålet om streikelønn er umiddelbart og avgjørende; den må tredobles og gjøres tilbakevirkende til streikens begynnelse dersom arbeiderne skal ha ressurser til å slåss mot Boeing og selskapets Wall Street-supportere.
Arbeiderne må reise kravet om nasjonalisering av Boeing, Textron og andre selskaper under arbeidernes kontroll. Det er underordningen av flyindustrien til profitt som er ansvarlig for både de pågående truslene mot tryggheten og angrepet på arbeidere. Luftfartsselskapene spiller dessuten en avgjørende rolle i amerikansk imperialismes eskalerende globale krig, deriblant genocidet i Gaza og krigen mot Russland, som truer hele verden.
Arbeidere som er involvert i disse kampene må koble dem sammen og med den breiere framvoksende bevegelsen i arbeiderklassen. Arbeidere i alle bransjer – fra jernbanearbeidere og havnearbeidere til lærere og sykepleiere, fra bilarbeidere til UPS og andre logistikkarbeidere – må nås og kalles ut.
Som Boeing-arbeideres grunnplankomité skrev på onsdag: «Forberedelser må gjøres for en massekamp. Hele selskaps-Amerika stiller opp bak Boeing; arbeiderklassen må stille opp bak oss.»