Israelske styrker angrep denne helga mål i det nordlige Gaza og Libanon, etter at statslederne i USA, Tyskland, Storbritannia og Frankrike møttes i Berlin fredag for å diskutere israelske planer for et massivt bombeangrep mot Iran.
Israel drepte i går minst 87 mennesker i et bombeangrep på Beit Lahiya, ifølge Gazas helsedepartement, som såret minst 40, mange av dem kritisk. Israelske tjenestepersoner hevdet de målrettet et «terroristmål» og skrøyt av at de hadde «eliminert dusinvis av terrorister». Før angrepet sa Gaza-myndighetene at den nåværende israelske offensiven i det nordlige Gaza lansert den 6. oktober allerede har krevd over 400 liv.
Kamal Adwan, en 36-år-gammel palestiner som bor i det nordlige Gaza, sa til AFP: «Vi er fanget, uten mat, vann eller medisiner, truet av hungersnød og omgitt av ruiner.»
Tjenestepersoner fra Det indonesiske sykehuset i Beit Lahiya sa de hadde blitt «tungt beskutt» av israelske styrker, som bekreftet at de opererte i nærheten av sykehuset. Gazas helsedepartement la til at 40 personer var inne på sykehuset da det ble rammet av et strømbrudd som, forverret av mangelen på medisinsk utstyr, førte til at to pasienter døde.
Lørdag ble minst 33 mennesker drept, deriblant 21 kvinner, også i det nordlige Gaza, i et israelsk angrep på flyktningleiren Jabaliya. Ytterligere 85 personer ble såret. Hundretusenvis av mennesker har vært fanget i flyktningleiren, beleiret av den israelske hæren, i minst to uker.
Direktøren for al-Awda-sykehuset i det nordlige Gaza rapporterte at tilstrømningen av pasienter hadde etterlatt sykehusavdelingene «fullstendig overfylte», der de sårede «fikk behandling på gulvet». Helsepersonell understreket også at forsendelser av mat, vann og medisinske forsyninger ikke nådde Jabaliya.
Amichai Chikli, den israelske ministeren for diasporaaffærer, forsvarte bombeangrepene og hevdet at Israel har «blokkert» deler av det nordlige Gaza, men benektet at sivile ble målrettet. Han sa: «Vi tillot sivilbefolkningen å rømme inn i den sikre sonen, og vi forhindret forsyninger fra å komme inn i den blokkerte regionen.»
Chiklis kommentarer bekrefter igjen hvordan den israelske regjeringen fører en genocidal krig mot hele befolkningen i Gaza. Hundretusenvis av mennesker lever i det den kaller blokkerte områder, hvor Israels væpnede styrker kan behandle alle de møter som ikke-sivile, det vil si militære mål som kan angripes og drepes etter eget forgodtbefinnende.
Det er også tiltakende rapporter om at israelske soldater utfører massearrestasjoner og skiller familier i det nordlige Gaza. «De israelske stridsvognene beleiret området og tvang oss alle ut av skolen der vi søkte tilflukt, sa ei palestinsk kvinne med en baby på skuldrene til Al Jazeera. «De pågrep alle menn og advarte alle kvinner om å forlate i grupper. Vi etterlot alt, til og med babymelk. … Israelerne begynte å beskyte oss med artilleri, deres droner og krigsfly avfyrte også missiler. Deretter stormet de området med deres stridsvogner og åpnet ild vilkårlig.»
Palestinian Center for Human Rights sa på X/Twitter at der Israel sulter ut og massearresterer sivile i det nordlige Gaza, utgjør det «live-streamet etnisk rensing». Nord i Gaza brenner israelske soldater ned flyktningleirer etter å ha tvangsflyttet de sivile som hadde søkt tilflukt der.
Israelske styrker lanserte søndag også minst ni angrep rettet mot den libanesiske hovedstaden Beirut, deriblant flere angrep på sivile bygninger i Haret Hreik. Det var også dusinvis av israelske angrep på det sørlige Libanon, deriblant på Tyre, Bint Jbeil og Nabatieh, med et dødelig angrep som traff en ambulanse i Tyre. Det libanesiske helsedepartementet kunngjorde i går at tapstallene fra israelske bombeangrep siden den 8. oktober hadde nådd 2 448 drepte og 11 500 skadde.
Israelske styrker reiv også et observasjonstårn til FNs midlertidige styrker i Libanon (UNIFIL) ved Marwahin, i det siste av flere angrep på UNIFIL-styrker. FN ga ut en uttalelse som bemerket at å angripe en UNIFIL-posisjon er «et åpenbart brudd på folkeretten og sikkerhetsrådets resolusjon 1701».
Mens israelske tjenestepersoner hensynsløst eskalerer konflikten er det voksende tegn på at ytterligere israelsk eskalering kan føre til ødeleggende tap for Israel selv. Et droneangrep traff i går boligen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu i den luksuriøse badebyen Caesarea. Netanyahu var angivelig ikke hjemme på tidspunktet for angrepet.
Mens Hizbollah lanserte ei salve med missiler fra det sørlige Libanon mot mål i det nordlige Israel, kunngjorde israelske tjenestepersoner også oberst Ahsan Daksas død, kommandanten for Israels pansrede 401. brigade, etter at hans og ei annen stridsvogn traff miner i Jabaliya.
Framfor alt, det er en voksende fare for at et israelsk angrep på Iran kan føre til et ødeleggende motangrep fra Iran og en generalisert Midtøsten-krig som trekker inn alle de store verdensmaktene, inkludert USA, de europeiske maktene, Russland og Kina.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi advarte i går at Iran har gjennomgått og valgt ut mål som de vil angripe som gjengjeldelse for israelske bombeangrep på Iran. «Ethvert angrep på Iran betyr å krysse den røde linja. Vi vil ikke la det stå ubesvart. En nødvendig respons vil bli gitt på ethvert angrep på Irans atomanlegg, eller et lignende raid,» sa Araghchi, og la til: «Vi har nå identifisert alle våre mål der [i Israel] og et tilsvarende angrep vil bli utført mot dem.»
Mens han understreket at Iran ikke søker en krig med USA, advarte Araghchi for faren for at Washington lanserer en krig med Iran. «Dersom amerikanerne hadde reell politisk vilje, ville de være i stand til å stoppe angrepene og stoppe Israel,» sa han. «Dersom en storskala krig bryter ut i regionen vil USA bli trukket inn i den, noe vi ikke ønsker i det hele tatt.»
Ikke desto mindre fortsetter Biden-administrasjonen, med støtte fra dens europeiske NATO-allierte, å bevæpne og støtte Israel, selv om den er klar over at Israel kan utløse en regionsdekkende krig. Telegram-kanalen @Middle_East_Spectator publiserte fredag en topphemmelig 16. oktober-etterretningsrapport om israelske forberedelser for å bombe Iran. Amerikanske tjenestemenn bekreftet seinere overfor CNN rapportens autentisitet.
Dokumentet har tittelen «Israel Defense Forces fortsetter sentral ammunisjon og tildekt UAV [drone] aktivitet nesten helt sikkert for et angrep på Iran». Det gjennomgår amerikanske satellittbilder av israelske baser, og rapporterer at minst 16 Golden Horizon og 40 ISO2 Rocks ballistiske missiler hadde blitt lastet på krigsfly ved Hatserim Airbase. Det advarte: «Et angrep kan skje uten ytterligere GEOINT [geospatial etterretnings-] varsel.»
Det fastslo at israelske styrker sprer seg vekk fra baser som kan bli truffet av iranske gjengjeldelsesangrep, og at amerikanske bilder viste styrker som forlot Israels marinebase i Haifa og flybasen Ovda, og spredningen av Israels Jericho II-missiler, som kan føre et 1-megatonn atomstridshode. Det hevdet at amerikansk etterretning «ikke har observert indikasjoner på at Israel har til hensikt å bruke et atomvåpen».
Som alle lekkede etterretningsrapporter kan dokumentet ikke tas for pålydende. Det vil kunne trofast reflektere hva amerikanske spionsatellitter over Israel viser, eller det kan være desinformasjon utgitt for å bedra det iranske militæret med hensyn til hva amerikansk-israelske angrepsplaner faktisk er. I begge tilfeller, amerikanske tjenestepersoner har bekreftet ektheten av dokumenter som hevder å vise deres forhåndskunnskap om israelske planer om å bombe Iran.
Dette impliserer direkte Washington og deres store europeiske allierte. Biden møtte fredag Tysklands kansler Olaf Scholz, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Frankrikes president Emmanuel Macron. Biden bekreftet seinere at han og de andre statslederne hadde blitt enige om hvordan de skulle håndtere Iran og at han visste, men ville nekte å avsløre hva de israelske krigsplanene er. Dette utgjør en konspirasjon fra Washington, Berlin, London og Paris for å skjule forberedelsene for en katastrofal regional krig i Midtøsten fra verdens offentlighet, en krig potensielt ført med atomvåpen.