Med det amerikanske valget mindre enn to uker unna og der tidlig stemmegiving finner sted i et flertall av delstatene, deltok demokratenes presidentkandidat visepresident Kamala Harris onsdag kveld i et CNN-folkemøte, et såkalt Town Hall, arrangert av Anderson Cooper i fylket Delaware County, Pennsylvania.
Ifølge en tracker vedlikeholdt av AP, har rundt 1,1 millioner mennesker allerede stemt i Pennsylvania, en av en håndfull «slagmarks»-delstater som vil avgjøre valget. Totalt anslår AP at rundt 25,7 millioner velgere allerede har forhåndsstemt i dette valget.
Store meningsmålinger publisert den siste uka indikerer at løpet har strammet seg til betydelig, med Trump som leder i noen landsdekkende meningsmålinger. CNBC, Wall Street Journal og HarrisX/Forbes offentliggjorde alle meningsmålinger den siste uka som fant at Trump ledet med to prosentpoeng. Dette er innenfor feilmarginen for hver meningsmåling, men er en forbedring for Trump i forhold til tidligere undersøkelser.
At løpet i det hele tatt er så tett er en tiltale av Det demokratiske partiet, som har vist seg ute av stand til og i opposisjon mot alt som tar for seg den sosiale krisa i USA, samtidig som partiet er fokusert på eskaleringen av krig i utlandet.
Onsdagens folkemøte skulle opprinnelig være den andre debatten mellom Harris og tidligere president Donald Trump, men sistnevnte nektet å delta. Dette forhindret ikke Trumps høyreekstreme program fra å dominere begivenheten, der Harris og demokratene fortsetter å adoptere Trumps fascistiske antiimmigrantpolitikk mens de forsvarer genocidet i Gaza.
Onsdagens arrangement begynte med at Harris overga «kampen for demokrati» til ikke-valgte generaler som tjenestegjorde i Trumps administrasjon. Hun gjentok tidligere stabssjef i Det hvite hus John Kellys nylige uttalelser, som karakteriserte Trump som en fascist som lengtet etter «den typen generaler» Hitler hadde, der Trump mener offiserer som er lojale mot ham, og villige til å utføre enhver ordre, uansett hvor illegal.
Cooper bemerket at i Harris’ respons siterte hun det Kelly hadde sagt, men mente hun selv at Trump var en fascist? Harris svarte:
Ja, det gjør jeg. Ja, det gjør jeg. Og jeg tror også at de som kjenner ham best om dette emnet, de bør man stole på. Karrieremennesker ... de høyeste rollene i nasjonal sikkerhet, generaler i vårt militære.
Forut for og mens kuppet utspilte seg den 6. januar nektet demokratene å appellere til den breiere befolkningen om forsvar av demokratiske rettigheter. Hele deres orientering, da og nå, er til militæret og etterretningsbyråene.
Harris gikk videre til å framheve den enorme støtten hun har mottatt i hennes valgkamp fra republikanere, deriblant krigsforbrytere som har tjent i tidligere republikanske administrasjoner som strekker seg tilbake til Ronald Reagan. Harris skrøyt:
Jeg reiste rundt i denne delstaten og andre, sammen med Liz Cheney, tidligere kongressmedlem som var en svært høyt rangert republikaner. Hun har støttet meg; hennes far, den tidligere visepresidenten i USA, Dick Cheney, stemmer på meg. Over 400 medlemmer av, tidligere medlemmer av, administrasjonene fra Ronald Reagan, til begge presidentene Bush, til Donald Trump til og med, har støttet mitt kandidatur.
Disse republikanerne støtter ikke Harris fordi hun vil forsvare «demokratiet», men fordi de tror hun vil forsvare amerikansk imperialismes interesser mer effektivt enn den aspirerende diktatoren Trump.
Mens CNN screenet spørsmålene på forhånd ble en av deltakerne på arrangementet tillatt å snakke om slaktingen i Gaza, som studier fra i sommer har ført til over 200 000 menneskers død. Annalise Kean, en pengeinnsamler for Habitat for Humanity, spurte Harris: «Hva vil du gjøre for å sikre at ikke en palestiner til dør på grunn av bomber som blir finansiert av amerikanske skattedollar?»
Harris nektet å svare direkte på spørsmålet, og hevdet:
Så, jeg vil si, og jeg tror dette er til ditt poeng, altfor mange uskyldige palestinske sivile har blitt drept. Det er samvittighetsløst, og vi er nå på et sted hvor jeg tror, med Sinwars død tror jeg vi har en mulighet til å avslutte denne krigen, bringe gislene hjem, bringe lettelse til det palestinske folket og arbeide for en tostatsløsning der Israel og palestinerne, begge i like stor grad har sikkerhet.
Med andre ord, drapene vil fortsette med uforminsket amerikansk militær støtte. Harris sa, ikke overraskende, ingenting om «Generalens plan», den nazistiske utryddelsesoperasjonen som det israelske militæret, med amerikansk støtte, for tiden gjennomfører i det nordlige Gaza.
I et mønster som skulle gjenta seg gjennom hele arrangementet, etter at Harris nektet å ta opp en forespørsel, skulle Cooper stille et oppfølgingssøprsmål som Harris også skulle nekte å besvare direkte. I ett eksempel spurte Cooper Harris hva hun ville si til velgerne «som støtter en tredjepartikandidat eller sitter på sofaen og ikke stemmer i det hele tatt på grunn av dette anliggendet?» med henvisning til genocidet.
Harris svarte, absurd, at massedrap i utlandet er prisen man må betale for å få ned prisen på dagligvarer i Amerika:
Hør her, jeg skal ikke benekte de sterke følelsene folk har. Jeg vet ikke at noen som har sett bildene ikke ville ha sterke følelser for det som har skjedd, og langt mindre de som har slektninger som har dødd og blitt drept. Og jeg kjenner folk, og jeg har snakket med folk.
Så jeg verdsetter det, men jeg vet også at for mange mennesker som bryr seg om dette anliggendet, de bryr seg også om å få ned prisen på dagligvarer.
Akkurat det motsatte er faktisk tilfellet. Mens den amerikanske regjeringen «ikke har penger» til å mate de sultne eller huse de hjemløse, har krigsbudsjettet under Biden-Harris økt til over $ 1 billion i året. Denne enorme summen inkluderer ikke milliarder i «supplerende» og «nød»-våpenpakker som regelmessig godkjennes av Kongressen.
Som respons på ganske enkle spørsmål om hennes framtidige prioriteringer eller hva hun vil gjøre annerledes enn hennes sjef, snublet Harris og stavret seg gjennom flere forhåndsskrevne svar. Hun kunne ikke gi et eneste konkret eksempel på hva hun ville gjøre annerledes enn dagens administrasjon. Hun lovet imidlertid gjentatte ganger å arbeide «over midtgangen» med de samme republikanerne som, med hennes ord, valgte en «fascist» som deres nominerte.
Harris sa hun ville arbeide for å «komme forbi æraen av partidefinert politikk», for å «arbeide på tvers av midtgangen» og tilbød en «forpliktelse til å arbeide med republikanere», inkludert om «immigrasjon». Harris sa:
Jeg lover dere at jeg vil arbeide på tvers av midtgangen for å fikse dette langvarige problemet. Jeg tror det amerikanske folket krever det på begge sider av midtgangen, og det er på tide at vi legger den partipolitiske tilnærmingen til dette til side.
Cooper påpekte at Harris’ støtte til det stansede forslaget om en grenselov på $ 20 milliarder inkluderte $ 650 millioner for å bygge Trumps antimenneske grensemur, som Harris tidligere karakteriserte som «dum», «ubrukelig» og et «middelaldersk forfengelighetsprosjekt». På spørsmål fra Cooper om muren fortsatt var dum, svarte Harris der hun skrattet:
Vel, la oss snakke om Donald Trump og den grensemuren [fniser]. Så husk, Donald Trump sa at Mexico skulle betale for den? Kom igjen. Det gjorde de ikke. Hvor mye av den muren bygde han? Jeg tror det siste tallet jeg så var rundt 2 prosent, og da det var på tide for ham å ta en foto-op, vet du hvor han gjorde det? Ved den delen av muren som president Obama bygde.
Cooper presset: «Men lover du å fremme et lovforslag som vil fortsette den muren?» Harris svarte:
Jeg lover at jeg kommer til å fremme det tverrpolitiske lovforslaget for å styrke og sikre grensa vår ytterligere. Ja, det vil jeg; og ja, jeg skal arbeide på tvers av midtgangen for å vedta et omfattende lovforslag som hanskes med et ødelagt immigrasjonssystem.
Cooper presset Harris igjen om hun fortsatt ville besørge $ 650 millioner øremerket under Trump for å bygge muren, der Harris svarte: «Jeg er ikke redd for gode ideer hvor de oppstår.»
En litt overrasket Cooper svarte: «Så du synes ikke det er ‹dumt› lenger?»
Harris beklaget at Trump egentlig ikke bygde grensemuren og at hun ville være mer effektiv. «Jeg tror det han gjorde og hvordan han gjorde det, ikke ga mye mening fordi han faktisk ikke gjorde mye av noe.»
Både demokratene og republikanerne representerer styringsklassen og deres felles klasseinteresser. De har taktiske meningsforskjeller om hvordan de skal forfølge krigene og berike deres donorer, men i siste instans er begge partier fiender av arbeidere rundt om i verden.