Boeing-arbeideres grunnplankomité – Boeing Workers Rank-and-File Committee (BWRFC) – var søndag vertskap for et offentlig møte i kjølvannet av Boeing-maskinistenes avvising av en andre utsalgskontrakt, meklet av Biden-Harris-administrasjonen.

Møtet hadde deltakelse av 175 arbeidere og ungdommer fra flere bransjer, deriblant bilarbeidere, jernbanearbeidere, postarbeidere, sykepleiere og bussjåfører, og responderte på oppfordringen fra BWRFC om å bryte IAM-byråkratiets isolasjon av Boeing-maskinistene og for å bygge en bevegelse av arbeiderklasse over hele verden for å forenes bak Boeing-arbeiderne.

I tillegg deltok arbeidere fra Australia, Canada, Tyskland, Storbritannia og Brasil på møtet, alt i internasjonal solidaritet med Boeing-arbeidernes kamp for bedre lønninger, mer fritid å kunne tilbringe med familien, lavere forsikringspremier for helsetjenester og for en trygg pensjonering av høy kvalitet.

Streiken er nå inne i sin syvende uke og følges tett av Wall Street og Det hvite hus. Innen styringsklassen er det en økende bekymring for at streiken skal oppmuntre andre seksjoner av arbeiderklassen og dermed true amerikansk imperialismes krigsmål mot Iran, Russland og Kina.

Der han snakket om disse anliggendene bemerket WSWS-skribent Tom Hall: «Avstemmingen var framfor alt et slag tildelt det politiske etablissementet. Bidens Hvite hus hadde meklet denne avtalen og stolte på at IAM skulle få stengt ned streiken. Boeing er en vesentlig forsvarsleverandør, og akkurat som angrep på arbeiderklassen blir igangsatt for å forsvare Wall Street-profitter, lanserer amerikansk imperialisme nye kriger for å erobre utenlandske markeder, naturressurser og forsyningskjeder.»

Hall gjorde også klart: «Boeing vil ikke gi etter ... selskapet har allerede bekjentgjort 17 000 permitteringer over hele verden. Det er uten tvil planlagt enda flere angrep umiddelbart etter streiken. Selskapet føler at det kan gjøre dette fordi det har Wall Street og regjeringens støtte.»

«Med andre ord, streiken eskalerer til en generell konflikt mellom arbeiderklassen og kapitalistklassen, som lever av å utbytte arbeidernes arbeid for profitt.»

En Boeing-arbeider som er medlem av BWRFC talte til møtet, og innledet med å kommentere hemmeligholdet rundt de såkalte forhandlingene. «Ingen vet egentlig hva som diskuteres med selskapet. Alt er fullstendig taust inntil de legger ut et tilbud.»

«De fleste av oss holder fortsatt stand. Det er definitivt mange som ser etter en pensjon, men det ser vi ikke i kontrakten. Det er mulig å få det. Det avhenger imidlertid av hvor lenge vi kan holde denne streiken gående.»

Boeing-arbeideren snakket også om nødvendigheten av at arbeidere forenes internasjonalt. «Det er dyktige folk som arbeider her i USA. Det er dyktige folk som arbeider i Europa. Dersom selskapene ønsker å dra til Europa eller Sør-Amerika eller Mellom-Amerika, eller til Asia eller noen annen del av verden, gjør de det til et kappløp mot bunnen.»

«Arbeidere må støtte hverandre, for å oppgradere vår levestandard. Selskaper drar til lavkostland for å prøve å få alle ned, så direktørene kan ha et godt liv og vi får et elendig liv. Men vi kan hjelpe hverandre til å få bedre medisinske rettigheter, bedre pensjoner, få en bedre livskvalitet.»

Etter Boeing-arbeideren var det mange bidrag fra arbeidere internasjonalt, som ga uttrykk for en grunnleggende læresetning i Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – som BWRFC er tilknyttet, for å forbinde arbeidernes kamper over hele verden med hverandre. Vi skal publisere lengre versjoner av flere av bidragene i dagene som kommer.

Daniel, en rural postarbeider i Canada Post og medlem av Postarbeidernes grunnplankomité (Canada), snakket om kampen mot fagforeningsbyråkratiet i den bransjen. «Canada Post sysselsetter rundt 55 000 leveringsbud. Da våre avtaler skulle utløpe ved begynnelsen av 2022, for nesten tre år siden, tilsluttet vår fagforening Canadian Union of Postal Workers (CUPW) seg ensidig en forlengelse av tariffavtalen på to år.

«Og det var midt under Covid-pandemien da den først herjet verden. Nå, etter at 96 prosent av medlemmene stemte for å streike, hevder CUPW-byråkratiet at våre stemmer bare teller dersom landsstyret fastslår at streikeaksjoner er «nødvendige for å sikre våre krav, og forhindre arbeidsgivernes tilbakerulling».

«Faktum er fortsatt at våre fagforeninger er innordnet i en korporativ trepartsallianse med regjeringen og selskapsledelsen. De feige fagforeningsbyråkratene, inkludert både IAM og CUPW, ville aldri drømme om å trosse streikebrytende lovgivning, som ville kreve brei mobilisering av arbeidere på tvers av bransjer og på tvers av geografiske skillelinjer, som vi gjør akkurat nå.»

Andy Niklaus, en bussjåfør fra Tyskland, snakket om nødvendigheten for arbeideres kontroll over samfunnets økonomiske spaker. «Jeg vil starte med å uttrykke vår uforbeholdne solidaritet og støtte til deres streik. Vi er veldig imponerte over at dere for andre gang med stort flertall har forkastet den elendige tariffavtalen som ble utarbeidet og signert av byråkratene i IAM. Vi må slå tilbake alle angrep på lønninger, arbeidsvilkår og pensjonskutt. Og vi må forsvare alle jobber,» sa han og bemerket at mer enn 120 000 jobber i den tyske bilsektoren er truet.

«Arbeidere er de som produserer all rikdommen i samfunnet. Våre rettigheter og våre familiers behov er viktigere enn profittinteressene til selskapene, selskapsledelsen og de superrike. Derfor har vi grunnlagt transportselskapenes grunnplankomitéer. Vi trenger kampstrukturer som gjør oss i stand til å kombinere motstand mot oppsigelser og sosiale kutt med en kamp mot krig.»

Jerry White, visepresidentkandidaten for Socialist Equality Party, ble også invitert til å tale. «Klassekampen framkommer i en bestemt politisk kontekst, mindre enn to uker unna det som er det mest kriserammede valget i USAs historie. Det er en langtrukken konflikt innen den amerikanske styringsklassen og blant dens politiske representanter, om hvilke styreformer som er nødvendige for to fundamentale anliggender.

«Én, for mobilisering av alle amerikanske ressurser og ressursene til de kapitalistiske landene rundt om i verden for krig. En eskalerende krig, som vi har sett denne uka med Israels angrep på Iran, utvidelsen av USA-NATOs stedfortrederkrig mot Russland og den stadig voksende konflikten med Kina.»

«Og en konsekvens av krigene i utlandet er krigen mot arbeiderklassen i USA og i alle land, for å tvinge arbeidere til å betale for disse krigene. Med livene til deres sønner og døtre og med et massivt angrep på det som er igjen av det sosiale velferdssystemet, av arbeiderklassens sosiale rettigheter.»

«Selv om det er en absolutt bitter konflikt mellom demokratene og republikanerne, fascisten Trump og krigshisseren Harris, disse er fundamentalt over taktiske anliggender. Når det gjelder krig i utlandet og krig hjemme, er de helt enige.»

«Trump søker å bygge en fascistbevegelse, utnytte den dype økonomiske nøden og de endeløse hyklerske løgnene om at demokratene vil imøtekomme arbeidende menneskers behov. Samtidig forsøker han på grunnlag av den store løgna å anspore til vold mot arbeidsimmigranter, og hevder at årsaken til den økonomiske nøden, årsaken til høye boligkostnader, til overfylte skoler, ikke er kapitalistklassen, men såkalte illegale immigranter.»

Hva Harris og demokratene angår, sa White, de bruker fagforeningsbyråkratiet for å undertrykke arbeiderklassens motstand mot forlangendene om oppofringene som trengs for total krig.

«Det er avgjørende å bygge IWA-RFC, for å gjøre som vi har gjort i dag i en langt større skala. Vi må arbeide for å integrere kommunikasjonen, samarbeidet og koordineringen av motstand fra arbeidere på tvers av alle grenser. Framfor alt, det avgjørende spørsmålet er byggingen av en politisk bevisst bevegelse av arbeiderklassen, dens eget sosialistiske og internasjonale parti.

«Arbeiderklassen må ta den politiske maktens tøyler i dens egne hender, ekspropriere utbytterne, ta de slett erhvervede vinningene fra det kapitalistiske finansoligarkiet og omgjøre gigantindustrier som Boeing til offentlige tjenesteprodusenter der arbeidere vil kontrollere produksjonen demokratisk, på grunnlag av menneskelige behov og ikke privat profitt. På den måten kan alle samfunnets ressurser styres, ikke for en tredje verdenskrig og slaktingen av en arbeider av en annen, men for å forbedre levestandarden til alle arbeidere, og få slutt på ulikhet. Dette er programmet til Socialist Equality Party.»