Boeing-arbeiderens avvising onsdag av en utsalgskontrakt med 64 prosents er en viktig milepæl i klassekampen. Mer enn 33 000 arbeidere nektet å la seg intimidere til å akseptere avtalen, meklet av regjeringen, for å stenge ned deres kraftfulle seks-uker-lange streik.
Kontraktsforslaget utgjorde en godkjenning av et selskapsdiktatur. I tillegg til substandard lønnsøkninger som ikke kompenserer for inflasjon og et tiår med lønnsfrysing, gjenopprettet den heller ikke pensjoner stjålet fra arbeiderne i en kontraktsforlengelse fra 2014. Verst av alt, den ville gitt selskapet klarsignal for 17 000 varslede permitteringer, så vel som enda flere angrep planlagt av selskapet der det forsøker å påtvinge arbeiderne kostnadene for den massive sikkerhetskrisa med deres 737-fly.
Avstemmingen er et kraftfullt slag tildelt Boeing-selskapsledelsen, så vel som byråkratiet i International Association of Machinists (IAM). IAM-tjenestemennene ønsket i utgangspunktet ingen streik. Siden den startet har de forsøkt å undergrave arbeidernes styrke med fattigdomsstreikelønn, mens de har nektet tilstrekkelig å bemanne streikevaktene og stengte ned en parallell streik ved Textron Aviation.
Avstemmingen er også et slag tildelt Biden-administrasjonen, som baserte seg på at fagforeningens tjenestemenn skulle få avsluttet streiken mot en vesentlig forsvarskontraktør. Styringsklassen har ikke lagt skjul på at den anser streiken som et anliggende av «nasjonal sikkerhet». Med amerikansk imperialisme på randen av å starte en ny, upopulær og katastrofal krig med Iran, og enda flere krigsplaner etter valget, trenger den «arbeidsfred» hjemme for å få kontroll over forsyningskjeder og kunne hanskes med innenlandsk dissens.
Det er nå en forpliktelse for arbeidere over hele verden å slutte seg til forsvaret av Boeing-streiken. Arbeidere må organisere en brei kampanje som involverer masseaksjoner, streikevakter og protester. Arbeiderklassens enorme sosiale makt, i USA og internasjonalt, må aktiveres for å levere selskapsoligarkiet et massivt nederlag.
Dette kan bare organiseres gjennom et bevisst opprør mot pro-selskap fagforeningsbyråkratiet. «Hvis noe har blitt bevist i løpet av den siste måneden er det at hovedhindringen for vår enhet er byråkratiets diktatur i fagforeningene,» erklærte Boeing-arbeideres grunnplankomité i sin uttalelse som oppfordret arbeiderne til å avvise kontrakten. «Vi må koble en bred appell med et grunnplanopprør for å overføre makt fra apparatet til arbeiderne selv.»
Arbeiderklassens uavhengige makt må mobiliseres gjennom å bygge Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – som en ny organisasjonsstruktur bestående av og ansvarlig overfor arbeiderne. Arbeidere over hele verden kjemper mot utsalg, fra bilarbeiderne som står overfor massenedskjæringer av jobber, til jernbanearbeidere, post- og logistikkarbeidere som slåss mot deres egne utsalgskontrakter.
Spesielt må det gjøres en appell til arbeidere i den globale luftfartsindustrien, deriblant Embraer-arbeiderne i Brasil som også nettopp har avvist en utsalgskontrakt, Airbus-arbeidere som slåss mot massepermitteringer og luftfartsarbeidere ved Eaton, en vesentlig Boeing-leverandør, involvert i streiker i USA og Storbritannia.
Potensialet for en forent bevegelse av breiere seksjoner av arbeidere ble demonstrert torsdag kveld. Mer enn 500 Eaton-arbeidere i Michigan, som har vært i streik i mer enn fem uker, avviste en utsalgskontrakt brakt tilbake av UAW, med enda større margin enn de avviste den første kontrakten. Ytterligere 400 Eaton-arbeidere, medlemmer av IAM, gikk ut i streik i Illinois tidligere denne uka.
Veksten av klassekampen i USA, med Boeing-streiken bare det nyligste tegnet, har globale implikasjoner. Den voksende stemningen av uforsonlighet, besluttsomhet og optimisme i den amerikanske arbeiderklassen kan endre styrkebalansen til fordel for arbeidere i alle land, så vel som alle dem som slåss mot undertrykking.
Spesielt nedstengingen av en forsvarskontraktør viser hvordan arbeiderklassen kan bli mobilisert mot krig. Avstemmingen kom bare dager etter at havnearbeidere i Hellas nektet å flytte utstyr på vei til det israelske militæret for å utføre det eskalerende genocidet i Gaza og krig over hele Midtøsten.
Avstemmingen ved Boeing finner sted mindre enn to uker før et amerikansk presidentvalg preget av ei krise uten sidestykke for klassestyre. Trump og republikanerne ansporer fascistvold mens de planlegger å avvise ethvert resultat som ikke er i deres favør. Demokratene er i mellomtiden framfor alt fokusert på eskaleringen av global krig, inkludert militære angrep mot Iran som kan finne sted før valgdagen.
Avstemmingen ved Boeing viser at mobiliseringen av arbeiderklassen, på grunnlag av dens egne uavhengige interesser, er den eneste løsningen på kapitalistreaksjon.
Det er høyst betydningsfullt at gjenopprettingen av pensjoner har blitt et sentralt krav fra Boeing-arbeiderne. De slåss for prinsippet at arbeidere overalt har retten til en trygg pensjonisttilværelse og anstendig levestandard.
Bevegelsen bak Boeing må ta form av en bevisst kamp for prinsippet at arbeidere har umistelige sosiale rettigheter, inkludert retten til en trygg pensjonisttilværelse, retten til en jobb og en levelig inntekt, anstendige og rimelige boliger, tilstrekkelig fritid, et helsevesen av høy kvalitet og mer.
Boeing-selskapsledelsen, derimot, slåss på vegne av hele den kapitalistiske styringsklassen for selskapsledelsens «rett» til å utbytte arbeidere uten grenser. «Det er ikke noe scenario hvor selskapet reaktiverer en rettighetsbasert pensjon for denne eller noen annen befolkning,» erklærte selskapet torsdag.
Boeing forskanser seg fordi de blir bakket opp av Wall Street og regjeringen. Dersom Biden-administrasjonen ikke kan få stengt ned streiken gjennom et fagforeningsstøttet utsalg, vil den gå over til å bruke repressive metoder. Forbudet mot en nasjonal jernbanestreik i 2022 er både en lærdom og en advarsel for Boeing-arbeidere.
Trusselen om regjeringsintervensjon kan bare besvares gjennom en massemobilisering bak streiken, fullstendig uavhengig av begge selskapspartier og deres lakeier i fagforeningsbyråkratiet.
Streiken har brakt de uforsonlige klasseskillene i samfunnet til forgrunnen. På den ene siden ønsker styringsklassen å få samlet alle samfunnets ressurser for krig. På den andre siden kan arbeidere bare oppfylle deres aspirasjoner om de tar politisk makt over i egne hender og samler samfunnets ressurser for i vesentlig grad å forbedre levestandardene til verdens befolkning og få slutt på sosial ulikhet, krig og trusselen om diktatur.
Kampen ved Boeing må derfor knyttes til utviklingen av en politisk bevegelse i arbeiderklassen, basert på dens egne uavhengige og revolusjonære interesser. Boeing og andre store selskaper må plasseres under offentlig eierskap, og opereres demokratisk av arbeiderne selv til fordel for alle, som del av den sosialistiske omorganiseringen av verdensøkonomien for å imøtekomme menneskelige behov, ikke selskapsprofitt.