Storbritannias finansminister Rachel Reeves’ første budsjett kom med erklæringen fra Labour-regjeringen at det markerte slutten på innstramminger. Dette er ei løgn.

Etter å ha presset gjennom kutt på £ 1,4 milliarder for 10 millioner pensjonister, deriblant 2 millioner av de fattigste, og erklært at mer brutale innstramminger var i vente, måtte regjeringen endre litt på grepet der det la siste hånd på budsjettet.

Deler av styringsklassen insisterte på at regjeringen måtte finne noe nødvendig finansiering for investeringer og ikke ganske enkelt banke gjennom flere nedskjæringer. Dette ble uttrykt i ytringskronikker og kommentarer fra the Guardian til the Financial Times.

Dette har ingenting med storhet fra styringselitens side å gjøre. Det var genuin bekymring for at for voldsomme nedskjæringer ville undergrave den globale tilliten til den britiske økonomien, gitt utryddingen av mye av dens essensielle infrastruktur.

Politisk mest viktig, etter å ha støttet Labour for å overta embetet fra en dypt upopulær Conservative-regjering som hadde gjennomført 14 år med uopphørlige innstramminger, var frykten for at en for rask intensivering av denne offensiven ville utløse massiv motstand i arbeiderklassen. Det hadde tatt nesten to år å dempe streikebølga som brøyt ut i 2022 med krav om en slutt på innstrammingene, selv med den beste innsatsen fra fagforeningsbyråkratiet – for en stor del bestående av et løfte om at en Labour-regjering ville besørge noe lettelse.

Kuttet av vinterens energitilskudd for pensjonister, som kom sammen med Labours avslag på å skrinlegge Tory-regjeringens ondsinnede tak på to barn for ytelsesutbetalinger, så en kollaps i Labours og statsminister sir Keir Starmers allerede svake popularitetsvurderinger. Etter å ha vunnet parlamentsvalget i juli med en ledelse på 10 prosentpoeng over Toryene, viste en Times-meningsmåling på tidspunktet for budsjettet dødt løp mellom Labour og Toryene på 27 poeng, og med det ekstremt høyreorienterte Reform UK på 21 poeng.

Starmer hadde varslet et budsjett som ville være «smertelig», med finansminister Rachel Reeves som snakket om «vanskelige valg» og «disiplin på utlegg» for å «gjenopprette finanspolitisk og økonomisk stabilitet».

Så seint som på mandag sa Starmer fortsatt: «Det er på tide å omfavne det harde lyset av finanspolitisk virkelighet» og å løpe «mot de tøffe avgjørelsene, fordi ignorering av dem satte oss på vei mot nedgang».

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Bare to dager seinere proklamerte Reeves i hennes tale: «Jeg sa det ikke ville bli en tilbakegang til innstramminger, og det er valget jeg har tatt i dag.»

Men under noen få magre innrømmelser la Reeves frem £ 40 milliarder i skatteøkninger og utgiftskutt ved siden av å kunngjøre at måten gjeld måles på ville bli rekalibrert for å tillate investeringer i økonomien over Parlamentet på rundt £ 100 milliarder.

Reeves hevdet at «arbeidere vil ikke se høyere skatter i deres lønnsslipper», og at det i stedet ville være en økning i satsen på arbeidsgivernes folketrygd med 1,2 prosentpoeng opp til 15 prosent, fra april 2025. Det ville også bli en reduksjon i terskelnivået der arbeidsgivere begynner å betale folketrygd på hver ansatts lønn – ned fra £ 9 100 per år til £ 5 000. Reeves sa at disse tiltakene ville besørge finansdepartementet £ 25 milliarder per år.

Finansministeren kunngjorde også økninger i noen skatter som påvirker de velstående, deriblant skattefond brukt av ikke-bosatte innbyggere; private equity skatt; kapitalgevinstskatt, og arveskatt (som samlet vil samle inn rundt £ 7 milliarder i året).

Disse overordnede tiltakene er ment å skjule det faktum at Labour allerede har spart de selskaps-superrike ei formue forut for budsjettet ved å sette et tak på selskapsskatten på 25 prosent for de fem neste årene.

Påstander nå er at arbeidsgivere nettopp har blitt rammet av en økning på £ 25 milliarder i folketrygdbeskatning. Men som det ble gjort klart av Office for Budget Responsibility (OBR) i 2021, blir den «økonomiske forekomsten av skatten overført i sin helhet til lavere reallønninger på mellomlang sikt». Hva dette betyr er at bedrifter vil søke å velte denne kostnaden helt og holdent på deres arbeidsstyrke.

Denne vurderingen ble gjentatt av Institute for Fiscal Studies (IFS), der sjefen Paul Johnson kommenterte etter budsjettet: «Disse skatteøkningene forklarer delvis hvorfor OBR har nedgradert sine anslag for real inntektsvekst i husholdningene de neste årene. Noen vil betale for høyere skatter – stort sett den arbeidende befolkningen».

Og de små økningene i minstelønna annonsert av Reeves til £ 12,21 i timen for en heltidsarbeider, og bare £ 10 i timen for 18 til 20 åringer, vil like sikkert bli spist opp av enhver allment forventet nedtur i global økonomi produsert av en stadig dypere vending til handelskrig og militær krig.

Enhver annen kunngjøring fra Reeves holdt offentlige utlegg til et minimum, der hver ekstra penny oppført som en innrømmelse til «det arbeidende folket» også hadde en stor ulempe.

Reeves gjorde det klart at en økning på £ 22,6 milliarder i dag-til-dag utlegg, pluss £ 3,1 milliarder for kapitalutlegg, for et Nasjonalt helsevesen (NHS) brakt til randen av kollaps ville, som helseminister Wes Streeting advarte i forkant av budsjett, være betinget av «vitale» reformer, dvs. angrep på arbeidsstyrken, slik at det kan bli «to prosent produktivitetsvekst neste år».

Med mye av pengene satt til å bli absorbert av NHS-ansattes lønnsøkninger og de økte pleiekostnadene, forutså Siva Anandaciva, sjefanalytiker ved helsetankesmia King’s Fund: «Helseutleggene som ble annonsert i dag vil neppe være nok for at pasienter vil se en reell forbedring i omsorgen de mottar.» Kapitalutleggene er satt mot et vedlikeholdsetterslep på £ 13,8 milliarder.

Utdanningsutleggene ble også holdt på et minimum, der Reeves kunngjorde £ 6,7 milliarder i kapitalinvesteringer for neste år, og hevdet at dette var en reell økning på 19 prosent fra året før. Som den kunngjorte NHS-finansieringen, dette vil ikke engang berøre sidene.

De £ 2,1 milliarder som er spesifikt allokert for programmet for skolers gjenoppbygging, representerer for eksempel en faktisk økning på bare £ 550 millioner i forhold til det Toryene planla. Bare 50 skoler vil bli fikset hvert år. Økningen på £ 2,3 milliarder for finansiering av kjerneskoler representerer en skrave økning på 1,6 prosent per elev.

Selv den Starmer-støttende avisa Guardian bemerket: «Skoleledere ønsket en økning på £ 2,3 milliarder i kjernefinansiering til skolene velkommen, inkludert et sårt tiltrengt løft på £ 1 milliard for spesielle behov. Eksperter sa imidlertid at tilleggsinvesteringen sannsynligvis vil bli brukt hovedsakelig til å dekke eksisterende underskudd, mens systemet med spesielle behov vil forbli i en ‹faretruet› tilstand.»

Reeves erklærte at siden Labour kom til embetet hadde partiet «drevet effektiviteten og redusert bortkastede utlegg» i hele den offentlige sektor og hadde allerede «i år inntjent £ 5,5 milliarder i besparelser. I dag setter vi et mål for produktivitet, effektivitet og besparelser på 2 prosent for alle departementer, som skal oppfylles neste år.»

Reeves kunngjorde at hun også ville implementere kutt i velferdsgoder utviklet av Toryene, sentrert rundt å gjøre vurderingen av arbeidsevner mer restriktive for å nekte ytelser til hundretusenvis av funksjonshemmede.

Finansministeren kunngjorde at militærutleggene måtte opprettholdes, og overrakte forsvarsdepartementet ytterligere £ 2,9 milliarder for det neste året, «som sikrer at Storbritannia komfortabelt overgår våre NATO-forpliktelser». Men tallet betyr at forsvarsutleggene nå er litt ned som en prosentandel av BNP på grunn av oppdaterte vekstprognoser.

Reeves var ikke i stand til å si når militærutleggene ville øke mer dramatisk fordi den økonomiske og sosiale innvirkningen av en umiddelbar heving for å betale for dypt upopulære kriger ville være så alvorlig og provosere fram opposisjon. Labour gjennomfører i stedet en Strategisk forsvarsgjennomgang som skal publiseres neste år som vil «sette en kurs for å bruke 2,5 prosent av BNP på forsvar ved en framtidig finanspolitisk begivenhet», sa Reeves.

Mer enn noe annet tiltak ble denne retretten ansett som utillatelig av Storbritannias styringselite. Press dynges allerede på for å kreve at Labour skroter denne tidslinja og fastsetter en dato for når de væpnede styrkene får overrakt flere titalls milliarder mer.

Der han talte i House of Lords denne måneden insisterte cross bench peer og tidligere sjef for forsvarsstaben lord Stirrup: «Investeringene i forsvar må bli over 3 prosent av BNP, ikke de 2,5 prosentene regjeringen sier den streber etter, men som den så langt ikke har en fastlagt plan for.»

Ytterligere IFS-analyse publisert torsdag konkluderte med at Reeves’ budsjett betyr at dette parlamentet er satt til å være det nest dårligste for husholdningenes inntekter på 75 år.

Labours beslutning om å la militærutgifter være i bero på samme nivå bekrefter imidlertid at dette budsjettet kun er en nedbetaling på det massive angrepet på arbeiderklassen som kommer i løpet av de neste få månedene. Labour er opp til haka i sin støtte for Israels genocid i Gaza og krigen mot Russland, med Reeves som bekrefter Labours løfte om å overlevere minst £ 3 milliarder i året til NATOs stedfortrederregime i Ukraina.