Tidligere president Bill Clinton rettferdiggjorde det amerikansk-israelske genocidet i Gaza der han talte i Michigan på mandag, og forfektet åpent målretting av sivile og kollektiv avstraffelse av ikke-stridende, begge deler krigsforbrytelser.

«Araber-amerikanere i Michigan mener for mange mennesker har dødd,» sa Clinton. «Folk som kritiserer det, sier essensielt ... se hvor mange mennesker dere har drept som gjengjeldelse. Så hvor mange er nok for dere å drepe for å straffe dem for de forferdelige tingene de gjorde?»

Til dette svarte Clinton: «Hva ville du gjort hvis ... de en dag kommer etter deg og slaktet folket i din landsby, ville du si ... jeg holder ikke telling på den måten. ... Det er ikke hvor mange vi har måttet drepe.»

Clinton talte mens Netanyahu-regjeringen vedtok og implementerte en plan for systematisk å sulte ut befolkningen i Gaza, etnisk rense hele det nordlige Gaza og massakrere alle som forblir. Ifølge offisielle tall har over 43 000 mennesker i Gaza blitt drept av Israel siden den 7. oktober, deriblant 13 000 barn, og så godt som hele befolkningen har blitt til hjemløse, sultende flyktninger.

Clintons berettigelse for det israelske genocidet bryter flagrant både strafferetten og folkeretten, ingen av dem som tillater «hevn» som berettigelse for mord av ubevæpnede mennesker.

I straffeloven, dersom noen begår et mord i hevn, vil vedkommende fortsatt bli tiltalt for mord. Det samme gjelder folkeretten. Med ord som virker som et motbevis mot Clinton, erklærte FNs granskingskommisjon av krigen i Gaza i forrige måned: «Den kollektive avstraffelsen av hele befolkningen for handlingene til noen få» er «et klart brudd på IHL [International Humanitarian Law]».

Loven for «hevn» var, faktisk, politikken som ble fulgt av Nazi-Tyskland under den andre verdenskrig som respons på motstandshandlinger mot deres brutale okkupasjon av Europa. Etter attentatet på den ledende nazisten Reinhard Heydrich massakrerte nazistene vilkårlig sivile i den tsjekkiske landsbyen Lidice. Etter et bombeangrep mot tyske bistandspolitienheter i Roma i mars 1944 beordret naziokkupantene henrettelsen av 10 sivile for hver drepte politimann. I det som ble kjent som massakren i Ardeatine Hulene, skjøt de 335 italienske sivile i hodet, ingen av dem som hadde noen tilknytning til angrepet.

Der han fortsatte hans åpne forsvar av israelske krigsforbrytelser erklærte Clinton at antallet drepte sivile i Gaza er irrelevant «fordi Hamas sørger for at de er skjermet av sivile. De vil tvinge deg til å drepe sivile dersom du vil forsvare deg.»

For det første, Israel har ingen rett til å «forsvare» seg mot Palestinas befolkning, hvis land de har illegalt okkupert i Gaza siden 1967. Som Navanethem Pillay, dommer i Den internasjonal domstolen (ICJ), erklærte på en pressekonferanse samme dag som Clinton talte: «Du må skille» mellom Israel og Palestina, fordi «den ene er en okkupant og den andre okkupert».

Gaza er et av de tettest befolkede urbane områdene i verden, der Israel det siste året har sluppet eksplosiv ammunisjon med sprengkraft tilsvarende flere atombomber. Netanyahu-regjeringen har overveldende brukt massive bomber hver på 2 000 pund for å jevne ut Gaza fordi dens mål er å maksimere, ikke minimere, dødstallene, i tråd med dens strategi for etnisk rensing av Palestina og innlemme området i «Det større Israel».

I forsvaret av massakren av det palestinske folket og de israelske målene for illegal annektering av Palestinas territorium, påkalte Clinton den bibelske myten om kong David. Der han henvendte seg til det palestinske folket erklærte Clinton:

Vel, jeg har nyheter til dem. De [israelerne] var der først, før deres tro [islam] eksisterte. De var der på kong Davids tid, de sørligste stammene hadde Judea og Samaria.

For det første, det er ingen arkeologiske bevis for at en konge ved navn David noen gang hersket i Levanten, langt mindre at hans angivelige kongerike inkluderte territoriet til det som nå kalles Vestbredden. Men hva som kan ha skjedd eller ikke i bronsealderen har nøyaktig null betydning for den dagsaktuelle folkeretten, hvis høyeste organ, Den internasjonale domstolen, i år kategorisk besluttet at Israel ikke har noen som helst rett til Vestbredden eller noen annen del av de okkuperte palestinske områdene.

Israels evne til å gjennomføre genocidet skyldes framfor alt den ubetingede støtten de nyter godt av fra amerikansk imperialisme. Washington ser på den «endelige løsningen» av det palestinske spørsmålet som en kritisk komponent i sine forberedelser for en regionsdekkende krig rettet mot Iran, som kom et skritt nærmere i forrige uke med Israels USA-støttede missilangrep på Teheran. Den planlagte Midtøsten-dekkende krigen er én front i den amerikanske imperialismens forfølgelse av verdenskrig, deriblant mot Russland i Øst-Europa og Kina i Asia-Stillehavet, for å konsolidere dens globale hegemoni mot dens rivaler og nominelle allierte.

Krig og genocid nyter støtte fra begge partier i det amerikanske politiske etablissementet. Det faktum at Clinton besørget et så eksplisitt forsvar for genocidet på palestinerne beviser dette og avslører hvor langt til høyre hele det politiske etablissementet har forflyttet seg.

Clinton har gjennom hele hans karriere vært en bitter fiende av det palestinske folket. At han så åpent forfekter genocid og etnisk rensing av Palestina avslører det faktum at han forhandlet med palestinske ledere i fullstendig ond tro gjennom hele hans presidentperiode. Forhandlingene på Camp David i 2000 banet faktisk bare vei for et kvart århundre av israelske drap og undertrykkelse, toppet av det som nå utspiller seg som den «endelige løsningen» av det palestinske spørsmålet.

Hans forsvar for genocid er amerikansk imperialismes autentiske stemme, som i mer enn ett år har forsynt Netanyahu, Gallant og IDF med kraftige våpen for titalls milliarder dollar for å slakte menn, kvinner og barn. Mens Trump åpent erklærer hans intensjon om å opprette et fascistdiktatur dersom han vinner valget den 5. november, ignorerer Harris og demokratene denne trusselen for å unngå å mobilisere folkelig opposisjon mot ham, samtidig som de støtter fascistutryddelsen av palestinerne.

Harris responderte på Netanyahus bøllete forsvar av genocidet i hans tale i juli til en fellessesjon i Kongressen ved å holde et en-til-en møte med den israelske statsministeren. Hun henvendte seg etterpå til media og lovte at Washington ville forsyne Jerusalem med det militære utstyret det trenger for å bekjempe Iran og iransk-støttede militser, deriblant Hamas, Hizbollah og Houthiene. Under valgkampen har Harris tatt til å understreke dette løftet med erklæringen at hennes hovedmål i Det hvite hus vil være å sikre at USA opprettholder «den mest dødelige militærstyrken i verden».

Borgerskapets tilslutning til fascistisk vold i forfølgelsen av dets økonomiske og geostrategiske interesser er ikke begrenset til USA. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock sa i oktober til Forbundsdagen:

Når Hamas-terrorister gjemmer seg bak folk, bak skoler, da havner vi i svært vanskelig farvann. Men vi viker ikke unna for dette. Dette er grunnen til at jeg gjorde det klart i FN at sivile steder kan miste deres beskyttede status dersom terrorister misbruker denne statusen. Det er hva Tyskland står for – og det er hva vi mener når vi refererer til Israels sikkerhet.

Gjenkomsten av kapitalistbarbari ikke sett siden første halvdel av det tjuende århundre, er knyttet til utbruddet av en ny omfordeling av verden mellom imperialistmaktene. Alle de røde linjene som visstnok skilte angivelige demokratiske regimer fra fortidens fascistdiktaturer har blitt utslettet i kampen om råvarer, markeder og geopolitisk innflytelse. Denne kampen er drevet av verdenskapitalismens uforsonlige motsetninger, mellom nasjon-staten og global produksjon, og det private eierskapet til produksjonsmidlene og produktivprosessens sosiale massekarakter.

Gaza-genocidet har avslørt lederne i alle imperialistland som en gjeng krigsforbrytere. Men deres kriminalitet uttrykker fallitten og forfallet til hele den kapitalistiske samfunnsordenen, som er den ultimate årsaken til imperialistkrig og sosialt barbari.