Tolv stålarbeidere ble onsdag morgen drept da en stålovn eksploderte i den mexicanske delstaten Tlaxcala, beliggende øst for Mexico by. En annen arbeider ble alvorlig skadet, med brannskader i ansiktet og på armene.
Ifølge en foreløpig rapport fra delstatsregjeringen rant stål ut fra et «tårn» rundt klokka 03:15 og kom i kontakt med vann og «genererte en reaksjon», som antente en hel fløy av stålverket. Det var 35 arbeidere på nattevakt. Andre medieoppslag peker på overoppheting og defekt utstyr.
Flere naboer i byen Xaloztoc våknet til den første brannen og filmet øyeblikket da ei massiv ildkule brøt ut fra fabrikkanlegget. Videoopptak i kjølvannet som ble delt på sosiale medier viste den forkullede strukturen og kroppene, som lignet scener fra en krig.
Selskapsledelsen kastet bort dyrebar tid ved å blokkere nødteam fra å komme inn på anlegget, og hevdet at selskapets brannbrigader allerede tok seg av saken.
Likene ble ikke funnet før rundt klokken 19:00 og måtte identifiseres gjennom DNA-prøver.
Selskapet, det Mexico-baserte multinasjonale konsernet Simec, har allerede signert en avtale om en felles respons med delstatsguvernør Lorena Cuellar Cisneros, som tilhører regjeringspartiet, det nominelt «venstre» Morena, til president Claudia Sheinbaum.
Cuellar kom umiddelbart til selskapets forsvar på onsdag, og understreket at den siste sikkerhetsinspeksjonen fant sted i april. «Alt er i orden ved dette selskapet. Det er stadige inspeksjoner. Vi vet at det var en situasjon her som vi enda ikke kan kommentere, men vi undersøker hva årsakene var,» sa hun.
Med delstatsregjeringens støtte beordret Simec arbeidere i andre områder til å møte opp morgenen etter, for å arbeide noen få meter fra der deres kollegene hadde blitt brent opp timer tidligere.
Raseriet blant arbeiderne var imidlertid slik at de nektet å gå tilbake til arbeidet. Den lokale fagforeningen, som tilhører fagforbundet Confederación de Trabajadores de México (CTM), en gangster-gjennomsyret arm av staten og selskapsledelsen, sa de 259 fagforeningsmedlemmene ved anlegget ikke skulle gjenoppta arbeidet før arbeidsmyndighetene «sertifiserte» at betingelser er trygge.
Fagforeningens uttalelse er imidlertid bare et forsøk på å unndra seg sitt eget ansvar for ulykken, der den antyder at alt er i regjeringens hender. Dette åpner også for en rask gjenopptakelse av arbeidet, der arbeidslivsdepartementet allerede haster på for å gjennomføre et ekstraordinært tilsyn for å gi grønt lys.
Ofrenes pårørende og deres arbeidskolleger har fortalt media at selskapet ignorerte rapporter om defekt utstyr. De krever at fabrikkanlegget stenges inntil forholdene faktisk er trygge.
Reyes Gutiérrez García, en slektning av en av arbeiderne som ble brent i hjel i eksplosjonen, Juan Avendaño, 35, sa: «Jeg vet at det ble rapportert tidligere at ei mobilkran hvor malmbeholderen ble fraktet var i ferd med å kollapse; og de hørte ikke på det, de brydde seg ikke før den nådde sin grense, falt ned, og sølte ovenfra ned på arbeidskollegene, må de hvile i fred.»
Han la til: «Hvordan er det mulig at de ikke handler når operatørene forteller dem at det er et defekt stykke utstyr. De fortalte meg at dette utstyret allerede hadde blitt rapportert i tre uker, da det allerede var fullstendig defekt.»
Han sa det hadde vært andre ulykker forårsaket av mangelen på sikkerhetsprotokoller, som har ført til at mange har sagt opp.
«Jeg mistet et familiemedlem, jeg mistet ikke bare hva som helst,» sa han, og understreket at Avendaño etterlater seg tre barn.
Dulce, partneren til en ung arbeider som ble drept i eksplosjonen, Leonardo Saldivar, sa til den mexicanske avisa Milenio at «dette var ingen ulykke». Hun forklarte: «Partneren min hadde fortalt meg at maskineriet allerede var defekt, og det var han som arbeidet med det. Det eneste jeg ber guvernøren i Tlaxcala og myndighetene om er at de stenger selskapet. Denne gangen var det disse ofrene, men hva med seinere, hvor mange flere?... Jeg vil ikke ha penger, jeg vil bare ha rettferdighet, det er ikke første gang noe slikt har skjedd, det er et selskap som ikke har de riktige sikkerhetstiltakene på plass.»
Som antydet av de pårørende har regjeringens inspeksjoner vist seg å være kompromitterte, og dette gjelder enhver etterforsking overvåket av de samme myndighetene.
Tidligere president Andrés Manuel López Obrador og hans etterfølger, Claudia Sheinbaum som daværende borgermester i Mexico by, viste seg å være fullstendig likegyldige til arbeideres liv og sikkerhet og bare forpliktet til for enhver pris å ivareta de sentrale forsyningskjedene til amerikanske og canadiske transnasjonale selskaper og deres mexicanske partnere. López Obrador og Sheinbaum ble tidlig i 2020 enige om å gjenåpne foretakene til viktige nordamerikanske leverandører, deriblant Simec, og ofret hundretusenvis av liv til Covid-19-viruset.
Simec-eieren Rufino Vigil Gonzalez, kjent i Mexico som «Stålkongen», var blant dem som hadde mest nytte av denne kriminelle politikken. Hans formue spratt opp fra $ 1,2 milliarder i 2020 til i år $ 3,4 milliarder, ifølge Forbes.
Simec annonserer som den eneste produsenten av blyholdig stål i Nord-Amerika og lager special bar quality (SBQ) stål, stål-wirer, armeringsjern og kommersielle og strukturelle lange stålprodukter. Det er en sentral leverandør av spesialstål som er nødvendig for vesentlige industrier, deriblant bilindustrien, luftfartsindustrien, energiventiler og stålrør, landbruksutstyr, blant andre ting. Konsernet har fire fabrikkanlegg i Mexico og syv i USA, så vel som datterselskaper i Brasil og Nederland.
Simec sparket i august 500 arbeidere ved sin amerikanske filial, Republic Steel, da de la ned stålverk i Canton, Ohio og Lackawanna, New York, for å «konsolidere» produksjonen ved deres «state-of-the-art» anlegg i Tlaxcala, der reisverket faller fra hverandre og brenner opp arbeidere.
Avtalen som ble signert av selskapet og delstatsregjeringen på onsdag lover å betale skarve 100 000 pesos ($ 4 930) som kompensasjon og 20 000 pesos for begravelsesutgifter ($ 986) per arbeider, hvilket de pårørende ikke har gått med på. Bare fire fagorganiserte arbeidere vil få en ekstra livsforsikringsutbetaling fra CTM, et beløp fagforbundet nekter å bekjentgjøre.
Eksplosjonen i Tlaxcala var ingen «ulykke», men en handling av sosialt mord knyttet til den bevisste politikken å sikre selskapets og den nasjonale «konkurranseevnen» ved å nedgradere sikkerhetstiltakene og arbeidsbetingelsene. Denne politikken kunne ikke håndheves uten at fagforeningene og politikerne setter arbeidere fra forskjellige land opp mot hverandre i et kappløp mot bunnen.
For å gjøre familiene hele og sikre retten til en trygg arbeidsplass og lønninger til å leve av uavhengig av operasjonsland, må den slett erhvervede formuen til Vigil Gonzalez og Simec eksproprieres og forvandles til offentlig eiendom under arbeidernes kontroll. Dessuten må en etterforsking av den dødelige eksplosjonen, uført av uavhengige eksperter, organiseres og overvåkes av arbeiderne selv, for å fastslå straffeansvar.
For å fremme disse kravene kreves det at stålarbeidere ved Simec på tvers av de amerikanske kontinentene etablerer grunnplankomitéer i opposisjon mot fagforeningsbyråkratiene og alle kapitalistpartiene, som del av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance for Rank-and-File Committees (IWA-RFC).