Mens Boeing-arbeidere stemmer over tredje utsalgsavtale, begynner deleleverandøren Eaton å erstatte streikende arbeidere ved fabrikken i Michigan

Eaton-arbeidere i streik i Jackson, Michigan [Photo: UAW Local 475]

Eaton Corporation kunngjorde fredag at de begynte å erstatte streikende ved deres rom- og luftfartsfabrikk i Jackson, Michigan. De 525 arbeiderne ved anlegget har vært i streik i syv uker, etter å ha avvist flere utsalgstilbud, deriblant ett for to uker siden som selskapsledelsen kalte deres «siste, beste og endelige tilbud».

Arbeidere må samles til forsvar for Eaton-arbeiderne, spesielt de 33 000 Boeing-arbeiderne som har vært i streik i nesten to måneder og som også har avvist ei rekke utsalgskontrakter.

Bemerkelsesverdig er at Eatons streikebryteri ble kunngjort dagen etter at fagforeningen International Association of Machinists (IAM) annonserte en ny avtale ved Boeing, nesten identisk med den som arbeiderne med 64 prosent hadde avvist ei uke tidligere. Den tidligere avvisingen hadde en herdende innvirkning på Eaton-arbeiderne, som dagen etter avviste deres egen avtale framlagt av fagforeningen United Auto Workers.

I en uttalelse søndag kveld erklærte Boeing-arbeideres grunnplankomité – Boeing Workers Rank-and-File Committee (BWRFC) – etablert i opposisjon til utsalgene fra IAM: «I tillegg til å avvise denne avtalen [i avstemmingen på mandag], må vi oppfordre til at Eaton-arbeiderne gjeninnsettes og deres rettferdige krav blir oppfylt.»

Jerry White, kandidat for USAs visepresident for Socialist Equality Party, utstedte en uttalelse som fordømte bruken av streikebrytere ved Eaton, og kalte det «en advarsel til hele arbeiderklassen: Hvorvidt Harris eller Trump er i Det hvite hus, begge selskapspartiene er ute etter å knuse arbeiderklassens motstand mot deres program for innstramminger og krig.»

«Boeing-arbeidere må avvise denne avtalen, som ikke oppfyller deres krav om inflasjonoverskridende lønninger og gjenopprettingen av pensjoner, og slutte seg til Eaton-arbeidere ... for å utvide nettverket av grunnplankomitéer,» fortsatte han. «Bare på denne måten kan arbeidere ta gjennomføringen av deres kamp ut av hendene på korporative fagforeninger og slåss for en totalstreik på tvers av hele rom- og luftfarts- og forsvarsindustrien.»

«Jeg oppfordrer arbeidere over hele Michigan, deriblant bilarbeidere som slåss mot nedskjæringer, streikende Detroit Marathon-arbeidere og helsetjenestearbeidere, til å komme til forsvar for Eaton-arbeiderne ved å holde massedemonstrasjoner og andre felles aksjoner.»

Loading Tweet ...
Tweet not loading? See it directly on Twitter

Koordinerte angrep på Eaton- og Boeing-streiker

I en uttalelse fredag som sa at Eaton allerede hadde annonsert tilbud på 44 jobber, hevdet ei talskvinne for selskapet at Boeing-streiken «ikke har noen betydning» for Eaton-streiken. Dette er absurd. Arbeiderne begge steder slåss mot et selskapsoligarki som åpenbart har koordinert en kampanje for å bryte deres streiker.

Mens Boeing ikke så lett kan erstatte 33 000 personer har administrerende direktør Kelly Ortberg truet med at det neste kontraktstilbudet ville bli verre, ikke bedre i et forsøk på å intimidere arbeiderne.

Avgjørende bistand blir besørget begge selskapenes ledelser av fagforeningsbyråkratene, som er livredde for at streikene skal vokse til en breiere bevegelse, som vil undergrave deres tette relasjoner til selskapsledelsen. To pågående streiker ved Eaton-anlegg i Illinois og i Storbritannia er også på gang, og opposisjon som vokser mot kostnadskutt blant globale rom- og luftfartsarbeidere og i andre industrier.

UAW-byråkratene har enda ikke offisielt erkjent Eatons bruk av streiebrytere for å sabotere streiken. Dette avslører ytterligere deres offentlige kampanje som truer med streikeaksjoner mot bilprodusenten Stellantis, som er designet for å komme seg ut foran masseraseriet, og avlede skylden vekk fra utsalgsbilkontraktene de banket gjennom i fjor.

Mens UAW lanserte en rasistisk «America First»-kampanje mot konglomeratet med nederlandsk hovedkontor, som inkluderer det som en gang var Chrysler, har fagforeningene knapt sagt noe om masseoppsigelsene ved GM eller ved Ford, som kutter jobber ved deres elbilfabrikk i Dearborn, Michigan.

Fagforeningens skyldige taushet er også av samme stykke som dens streikebryting mot Dakkota-bildelarbeiderne tidligere i år, der de fikk arbeiderne til å stemme fem ganger på praktisk talt samme kontrakten.

Deres skyldige taushet står i skarp kontrast til deres voldelige trusler mot kampanjeaktivister fra World Socialist Web Site, som for to uker siden snakket med arbeidere.

Ved Boeing oppfordrer IAM arbeidere til å «avgjøre denne streiken og komme seg videre», mens District 751-president Jon Holden mildt gjentok Ortbergs streikebrytende trussel i kommentarer til Seattle Times. Bemerkelsesverdig var at Holden i dette intervjuet innrømmet at fagforeningen støttet den første avtalen, som arbeiderne avviste med 95 prosent, fordi selskapets tilbud var betinget av det. Med andre ord, de opptrådte åpent, og opptrer fortsatt, som selskapsledelsens marionetter.

Wall Street setter ned hælene

Etter nesten to måneder har selskapsoligarkiet åpenbart tatt en beslutning om å gå mer aggressivt ut mot de to streikene.

Den første grunnen til dette er politisk. Beslutningen om å avholde avstemmingen idag, mandag, dagen før presidentvalget, gjenspeiler den amerikanske styringselitens behov for å avslutte streiken før hele omfanget av den politiske borgerkrigen bryter ut etter den 5. november, der Donald Trump lanserer godt forberedte planer for å omstøte ethvert valgresultat som går mot ham, og innsette seg selv som diktator.

Begge partier frykter at denne konflikten kan møte en kraftig respons fra arbeiderklassen. Under disse betingelsene kan ei streikebølge krysse med en politisk bevegelse mot fascisme og diktatur.

Mens demokratene er den umiddelbare målskiva for Trumps konspirasjon, frykter de trusselen nedenfra fordi den ville utfordre deres egen fiksering på de upopulære utvidende krigene i Europa og Asia, deriblant genocidet i Gaza. Biden-administrasjonen har sendt ut fungerende arbeidslivsminister Julie Su for å mekle i samtalene ved Boeing for å få igangsatt forsyningskjedene igjen ved den store forsvarskontraktøren.

Den andre grunnen er det alvorlige slaget streikene allerede har tildelt Wall Street. Ifølge en nylig studie er Boeing-streiken nå den dyreste amerikanske arbeidsnedleggelsen dette århundret, på anslagsvis $ 11,5 milliarder. Leveransene til store flyselskaper har stanset helt opp. Ifølge Seattle Times forventet Alaska Airlines å få levert 18 stykk 737-MAX-fly i år, og har kun mottatt 12. Det er ikke klart om de vil motta flere, som allerede har kostet selskapet millioner.

Streiken har hatt en betydelig innvirkning på nasjonaløkonomien. Forrige måneds jobbrapport var den svakeste på fire år, med bare 14 000 nye jobber. Boeing-streiken ble referert som en hovedfaktor, i tillegg til orkanene Milton og Helene. Leverandørene medregnet har streiken rammet rundt 44 000 arbeidsplasser.

Det er også 10 000 leverandører til Boeing, med minst én leverandørbedrift i hver delstat i landet, som til sammen sysselsetter rundt 1,4 millioner ansatte. Luftfartsgiganten er også fortsatt den største amerikanske eksportøren, til tross for de mange sikkerhetsanliggendene som har oppstått i år som avslørt av de to MAX 8-ulykkene i 2018 og 2019.

Nedstengingen av en stor amerikansk produsent truer ikke bare Boeing-aksjonærene, men hele finanssystemet som er bygget på uholdbare gjeldsnivåer. På grunn av dette har Wall Street lagt ut enorme ressurser for å bryte streiken, deriblant et lån til selskapet på $ 10 milliarder og det planlegges å kjøpe aksjer og andre eiendeler for $ 25 milliarder.

Dette avslører som ei løgn Boeings påstand at gjenopprettingen av pensjoner, arbeidernes hovedkrav, er «uoverkommelig dyrt». Selskapet bekymring er i stedet at disse pengene skal overøses Wall Street-investorer.

For det formålet er mye penger sløst vekk på korrupsjon i Boeings forsvarskontrakter. En fersk artikkel i Popular Science avslørte hvordan Boeing overpriset såpedispensere på C-17-cargofly med nesten 8 000 prosent. Selskapet belastet også US Air Force med $ 22,2 millioner for 25 reservedeler som statsrevisorer «ikke kunne fastslå» om var rimelig priset, og ytterligere $ 4,3 millioner for ni deler som ikke var priset «rett eller rimelig».

Lærdommer fra tidligere kamper

I en nervøs artikkel lagt ut på deres nettside om den siste Boeing-avtalen forsøkte CNN å presentere den for arbeiderne som et fait accompli. Artikkelen erklærer:

Fagforeningsmedlemmer har avvist tilbud anbefalt av deres lederskap tidligere, bare for å akseptere en påfølgende avtale som ikke er mye bedre. Det skjedde i 2021, da medlemmer av fagforeningen United Auto Workers hos produsenten av landbruks- og anleggsutstyr John Deere godtok en avtale tilsvarende en de tidligere hadde avvist, og der avsluttet en fem-uker-lang streik.

Og det skjedde for 10 år siden ved Boeing, da rundt to tredjedeler av medlemmene avviste et tilbud som avsluttet deres pensjonsordning. Dette ble fulgt av 51 prosent som stemte for å akseptere omtrent det samme konsesjonstilbudet heller enn å hanskes med Boeings trussel om å bygge ikke-organiserte fabrikkanlegg rundt om i landet, som potensielt ville kostet jobbene til mange fagforeningsmedlemmer.

Dette beviser imidlertid at arbeidere bare kan vinne deres krav gjennom en kamp mot både selskapsledelsen og fagforeningsbyråkratene. Spesielt John Deere-streiken var en banebrytende erfaring for den voksende bevegelsen for grunnplankomitéer. Tidligere samme året dannet arbeidere ved Volvo Trucks også en grunnplankomité for å bekjempe UAW-utsalg etter å ha tvunget fram en streik gjennom flere kontraktsavvisinger.

Som ved Boeing fortsetter også kampen ved John Deere, med selskapet som i år kunngjorde hundrevis av permitteringer som har funnet sted uten å bli nevnt av UAW.

Året etter streiken promoterte byråkratiet «reformatoren» Shawn Fain i fagforeningsvalg for å komme ut foran arbeidernes raseri. Siden den gang har han gjennomført enda dypere kutt enn hans forgjengere, mens han har fungert som et surrogat for Biden-administrasjonen.

Den eneste genuine motstanden mot Fain kom fra Will Lehman, en sosialist og arbeider ved Mack Trucks som tidligere hadde organisert hans medarbeidere til støtte for Volvo-streiken. Lehman stilte til valg på en plattform for å avskaffe, ikke reformere byråkratiet og erstatte det med grunnplankomitéer.

Loading