Statsminister Benjamin Netanyahus fascistkabinett har godkjent et budsjett for 2025 med noen av de største utgiftskuttene og skatteøkningene for å finansiere krigen, som Israel noen gang har sett.

Med krigen, allerede den lengste og dyreste Israel noen gang har utkjempet, nå utvidet til Libanon og Iran, vil de foreslåtte skatteøkningene og utgiftskuttene sannsynligvis bli dypere før Knesset om tre måneder skal godkjenne budsjettet.

Ifølge finansdepartementet hadde innen slutten av september i fjor de direkte krigskostnadene nådd $ 29 milliarder. Siden den gang har de skutt i været med angrepet på Libanon, de tyngre kampene i Gaza og angrepene mot Iran. Titusenvis av reservister er innkalt og ammunisjon blir brukt opp i en enorm rate. De daglige kostnadene har steget fra $ 110 millioner til $ 135 millioner, en sum som ville bygget et dusin sårt tiltrengte skoler.

Ratingbyråene har nedgradert Israels kredittrating, mens utenlandske investorer har redusert deres eksponering mot israelsk gjeld. Økonomien, som enda ikke er gjenopprettet etter sammenbruddet de første månedene av krigen, da rundt 350 000 reservister ble innkalt, er nå mindre enn den var den 7. oktober 2023. Israels høyt hyllede høyteknologisektor sliter. Intel Israel skal si opp hundrevis av arbeidere. Investeringene i anlegg og utstyr er ned. Reiselivs- og turistnæringen er i stillstand der flyreiser er kansellert på grunn av krigen.

Forrige måned, etter Irans missilangrep, kunngjorde Chevron, som opererer Israels Leviathan-gassfelt, at de stanser arbeidet med et utvidelsesprosjekt for $ 429 millioner på grunn av «sikkerhetssituasjonen». Ytterligere israelske angrep på Iran, spesielt landets oljeanlegg, kan utløse en langt breiere krig, skape en global oljemangel og øke prisen på importert petroleum med ringvirkninger gjennom hele økonomien.

2025-statsbudsjettet på $ 163 milliarder er rundt $ 4,8 milliarder større enn årets og inkluderer en massiv økning for militæret på $ 27,2 milliarder, som kan stige til $ 40,1 milliarder. Det følger 2024-budsjettet som, til tross for krigen ikke inneholdt noen skatteøkninger eller betydelige utgiftskutt, førte til et stort budsjettunderskudd og utsatte regningen til seinere.

Finansminister og partilederen for Religiøs sionisme, Bezalel Smotrich, foreslår kraftige utgiftskutt så vel som skatteøkninger for å finansiere krigen – som for tiden er anslått å ha kostet $ 66,8 milliarder innen utgangen av inneværende år – og tette et budsjettunderskudd på $ 10,7 milliarder i 2025. Ikke desto mindre, budsjettunderskuddet vil nå 4,4 prosent av BNP, høyere enn de planlagte 2,25 prosentene, på grunn av krigens stigende kostnader.

Tiltakene som skal bæres av arbeiderklassen inkluderer en frysing av offentlige lønninger og velferdsytelser for eldre, funksjonshemmede og Holocaust-overlevende. Heller ikke sårede soldater og familiene til falne soldater vil bli spart. Der forbrukerprisene stiger med nesten 4 prosent i året, vil israelere betale mer i skatt – merverdiavgiften er satt til å øke og arbeidere i det laveste inntektsskatteområdet vil se skattesatsen øke fra 10 til 14 prosent – mens velferdsytelser vil falle i realverdi.

Med Israel som ett av de mest ulike landene i OECD-gruppa av framskredne land, vil budsjettet ha en ødeleggende innvirkning. Ifølge National Insurance Institute hadde fattigdommen allerede før krigen økt, med 1,98 millioner israelere som i 2022 levde i fattigdom (rundt 21 prosent av befolkningen), hvorav 949 000 var i arbeid. Dette rammer spesielt barn, der nesten ett av tre barn lever i fattigdom. Matvareprisene har steget, der grønnsaksprisene spratt opp med 18 prosent og fruktprisene med 12 prosent, på grunn av mangel på landbruksprodukter, som gjør det spesielt vanskelig for de som sliter med matusikkerhet.

Alle departementer unntatt forsvaret vil se deres finansiering kuttet, med utdanning og offentlig transport som får de største slagene. Men Smotrich stripper også helsebudsjettet for $ 73 millioner og velferdsbudsjettet for $ 26,7 millioner og stenger fem departementer han anser som overflødige.

Arnon Bar-David, lederen for fagforbundet Histadrut, sa etter å ha brukt timer på å snakke med finansdepartementet og Smotrich at det korporative fagforbundet ville støtte det foreslåtte budsjettet – etter å ha sikret to dagers ekstra betalt fravær som gjenytelse for en frysing av offentlig sektors lønninger.

Innstrammingsbudsjettet følger de stadig økende kostnadene for den nå 13 måneder lange krigen i Gaza, nær daglige angrep og masseoperasjoner på Vestbredden, eskalerende kamphandlinger i Libanon og angrepene på Iran, uten ende i sikte. Israel Defense Forces (IDF), etter å ha gjennomført en bakkeinvasjon av Libanon med siktmål å skyve Hizbollah tilbake til Litani-elva, har ikke vært i stand til å holde terreng mer enn to kilometer fra grensa og har måttet arrangere hyppige retretter når tapstallene ble for høye.

Netanyahu har insistert at han vil trosse globalt press og fortsette å forfølge Israels krigsmål – «total seier» mot Hamas, og Hizbollahs degradering og nederlag – mens han advarer Iran at «det ikke er noe sted» i Midtøsten som «Israels lange arm» ikke kan nå.

Ifølge rapporter fra en komité som gransker framtidige forsvarsbehov, vil militæret i løpet av det neste tiåret trenge nesten $ 100 milliarder ekstra, som betyr høyere skatter for å finansiere det og mer regulære og reservetjenester i hæren, som reduserer landets økonomiske produksjon. Dette er for et land som selv i 2022 hadde verdens 15. største militærbudsjett, langt høyere enn land med en mye større befolkning og økonomi.

Hæren mangler desperat arbeidskraft. Ifølge en nylig studie fra Institute for National Security Studies vil IDF trenge rundt 20 000 kampsoldater og annet personell. Dette besørger næring til den rasende debatten som truer Netanyahus koalisjon, om å få slutt på fritak for de ultraortodokse jødene (kjent som haredim) fra obligatorisk militærtjeneste hvis de studerer på religiøse seminarer (yeshivaer).

Høyesterett beordret i juni en slutt på haredi-fritaket innen november i år, med riksadvokat Gali Baharav-Miara som seinere besluttet at unnvikere ikke ville ha rett til statlige ytelser og tilskudd for barnehager. Dette ville være et alvorlig slag for de ultraortodokse som ikke arbeider og baserer seg på ytelsene som er forhandlet fram av de ultrareligiøse partiene som prisen for å holde Netanyahu ved makten. IDF har gjort lite for å svare på domstolens kjennelse og for å rekruttere de ultraortodokse, og dermed tillatt haredimene å unngå verneplikt uten å miste deres ytelser.

Men i en krig som har kostet livene til minst 772 soldater og sikkerhetspersonell, og skadet ytterligere minst 12 000 – tall opposisjonsleder Yair Lapid sa var en enorm underestimering – og tvunget titusener til å gjøre måneder med reservetjeneste, har dette provosert raseri og avsky blant sekulære israelere som allerede er fremmedgjort av de religiøse myndighetenes dominans over hverdagslivet.

Nå har de religiøse partiene lagt fram et lovforslag som har regjeringens støtte for å subsidiere barnehager for barn av yeshivaer som studerer på heltid og unnslipper innkalling til militæret til en kostnad på $ 54 millioner og gjort lovens godkjenning til betingelse for å støtte 2025-budsjettet.

Andre splittelser åpnes. Ifølge Haaretz’ militærkorrespondent Amos Harel, mener Israels forsvarsetablissement at krigen i Libanon og Gaza har utmattet hæren og risikerer store troppetap dersom IDF blir pålagt å forbli der. Militæret foretrekker en avtale for å sikre en våpenhvile, og løslatelse av alle gisler som fortsatt holdes i Gaza.

Mens flertallet av jødiske israelere støtter Hamas’ nederlag som essensielt for landets framtidige sikkerhet, driver krigens belastning – for både israelere og palestinere – noen jødiske israelere til å forlate landet. Av de som dro i oktober 2023, hadde i juni 12 000 ikke returnert, ifølge offisiell statistikk. Én av fire jødiske israelere og fire av ti arabiske israelere sier de ville emigrert om de fikk muligheten, ifølge en undersøkelse fra Jewish People Policy Institute. Organisasjonens president, professor Yedidia Stern, sa: «Funnene indikerer ei dyp tillitskrise mellom allmennheten og landets sikkerhets og politiske lederskap. Dette er til enhver tid en betydelig utfordring, men spesielt avgjørende under ei krise.»

Middle East Eye refererte en rapport som viser at et økende antall israelske soldater blir desillusjonert over kampene, der noen nekter å komme tilbake til slagmarka. Én soldat fortalte HaMakom at oppdrag ble «utført halvveis» på grunn av mangel på arbeidskraft. «Pelotongene er tomme; de som ikke er døde eller fysisk såret er mentalt ødelagte. Svært få kommer tilbake for å slåss, og til og med de som kommer er ikke helt ok», sa soldatene.

I forrige måned signerte 130 israelske soldater og reservister et åpent brev adressert til Netanyahu, som betinget deres fortsatte tjeneste til signeringen av en avtale om løslatelse av gisler og en slutt på krigen, den første massebølga av israelske soldater som nekter tjeneste i protest mot de siste årenes krig og okkupasjon.