Samtidig som det siste oppsvinget av Covid-19-pandemien raser gjennom arbeidsplasser og skoler og forårsaker massesykdom og død, falt arbeideres levestandard dramatisk i 2021, som resultat av høye priser på daglige nødvendigheter.

Amerikanske konsumpriser steg i desember måned med en årlig rate 7 prosent, ifølge tall utgitt av arbeidsdepartementet på onsdag. Forrige måneds tall markerte den høyeste inflasjonsraten siden 1982, den gang midt under en offensiv fra Reagan-administrasjonen og amerikanske selskaper mot arbeidernes jobber og levestandarder.

De største prissprangene har vært på bensin og fyringsolje, som økte med årlige rater på henholdsvis 50 og 41 prosent. Prisen på brukte kjøretøy er opp 37 prosent, og naturgass som brukes til oppvarming og matlaging, er opp med 24 prosent. Prisen på noen grunnleggende matvarer har også steget, der biff og kalvekjøtt er opp 16 prosent, kylling er opp 10,4 prosent, egg er opp 11,1 prosent og brød var opp 11 prosent.

Arbeidere stresset av to år med en dødelig pandemi sliter hardere enn noen gang for å få endene til å møtes. Stigende priser i 2021 oppveide i vesentlig grad lønnsveksten i USA, der en gjennomsnittsarbeider i fjor fikk oppleve et samlet lønnskutt på 2,4 prosent.

Prisstigningen har en enda mer ødeleggende innvirkning på de med faste inntekter. Økningen av oppvarmingsprisene er spesielt smertelig, der vinterværet nå griper tak i store deler av USA.

Innvirkningen av inflasjon er global. Eurosonen rapporterte en årlig prisøkning på 5 prosent i desember, og Brasil meldte 10,06 prosent. De fattige folkemassene i India sto overfor en stigning på 5,59 prosent i forrige måned, ifølge offisielle tall, med en enda høyere rate forventet for første kvartal i år. Inflasjonen i Tyrkia er for tiden på den årlige raten 36 prosent, midt under landets valutakrise. Noen kilder anslår den reelle inflasjonsraten til mer enn det doble.

Greg McBride, finanssjefanalytiker for Bankrate, uttalte i ærlige og oppriktige kommentarer til Wall Street Journal at dette året «kommer opp som et tap for mange husholdninger. Utgiftene deres økte enda raskere, og tygget opp alt av fordeler av de lønnsøkningene de må ha sett.»

Oppsvinget i inflasjon er biproduktet av politiske beslutninger truffet av styringklassen som respons på pandemien. Regjeringer har pumpet milliarder av dollar inn i finansmarkedene for å støtte børsene, og har skapt et hav av fiktive verdier. Samtidig har politiske orienteringer som har tillatt ukontrollert spredning av SARS-CoV-2-viruset ført til masseinfeksjon og dødsfall, som har skapt mangel på arbeidskraft og forsyningsflaskehalser, har forpurret produksjon og presset opp prisene.

Styringsklassen har forsøkt å tvinge arbeidere tilbake til utrygge arbeidsplasser ved å eliminere alle sosiale støttetiltak som ble vedtatt under pandemien. I USA har dette inkludert stans av utvidede arbeidsledighetsbidrag, oppheving av utkastelsesforbud og stans av det månedlige skattefradraget på $ 300 for forsørgere med barn. Småbedrifter og selvstendig næringsdrivende har også sett praktisk talt all støtte forsvinne. Den føderale folkehelseetaten CDC har gjort sitt, og halvert den anbefalte isoleringsperioden for personer smittet med Covid-19, fra 10 ned til fem dager.

Storselskapene har for det meste har vært i stand til å kompensere, og faktisk tjene på kostnadsøkningene, ved å jekke opp deres priser. Amerikanske konsernprofitter før justeringer nådde i tredje kvartal 2021 rekordnivået $ 3,14 billioner. Etter skatt og justeringer for varebeholdninger steg profittene til rekordhøye $ 2,74 billioner.

I mellomtiden har store Wall Street-investorer fylt opp deres lommer med tilnærmet gratis statlig cash. Aksjer fortsetter på rekordnivåer, med den globale markedskapitaliseringen opp med svimlende $60 billioner siden starten av pandemien. Bare i 2021 så 10 av de rikeste milliardærene deres nettoformuer øke med $ 500 milliarder, anført av Tesla-sjefen Elon Musk.

Arbeidere over hele verden har respondert på pandemien med et oppsving av streiker, både mot ødeleggelsen av deres levestandarder og de morderiske politiske orienteringene for «flokkimmunitet», som føres av styringsklassene i praktisk talt alle store kapitalistland. Ei delvis liste over streiker inkluderer:

• Tre tusen arbeidere ved Volvo Trucks i Virginia gikk i april og mai ut i to separate streiker.

• Åtte hundre St. Vincent-sykepleiere i Massachusetts gjennomførte en 301 dagers streik over bemanningsnivåer.

• Mer enn 2 500 sykepleiere og offentlig ansatte i fylket Cook County, Illinois, streiket mot lønns- og rettighetskonsesjoner.

• ATI Stålverkarbeidere i Pennsylvania og fire andre delstater streiket i 106 dager mot nedskjæringer og rettighetsinnrømmelser.

• Tusen kullgruvearbeidere fra Warrior Met i Alabama har vært i streik siden april, og står overfor fagforeningssabotasje og selskapsorkestrert vold.

• Over 10 000 John Deere-arbeidere streiket etter å ha stemt ned fagforeningssponsede innrømmelser

• Rundt 1 400 Kellogg’s-arbeidere i fire delstater streiket i nesten tre måneder mot sjiktordningene for lønninger, og andre innrømmelser.

• Denne uka streiket 8 000 arbeidere ved King Soopers-butikker i Colorado mot ledelsens latterlige lønnstilbud, som ville ha satt lønna til det laveste sjiktet av arbeidere til bare 13 cent i timen over minimumslønna. Som et uttrykk for en bredere militant stemning har ledelsen hatt problemer med å få rekruttert streikebrytere til $ 18 timen, og har måttet fly inn tilsynspersonell fra utenfor delstaten.

Inflasjonen har rammet disse arbeiderne hardt. Gjennomsnittlig månedsleie for en to-roms leilighet i Denver er $ 2 400, som er opp 16,5 prosent fra i fjor. Den nåværende maksimallønna til en King Soopers-arbeider er bare $ 3 100 i måneden. Ifølge MIT-kalkulatoren for kalkuleringen av ei lønn å leve av, må en arbeider i Denver som forsørger en familie på fire tjene $ 36 timen for å klare seg.

Internasjonalt har det også vært vesentlige arbeidskamper:

• Rundt 155 000 metallarbeidere i Sør-Afrika streiket over lønninger.

• Bilarbeidere ved Volvo i Belgia deltok i en spontan arbeidsnedleggelse.

• Rundt 2 400 Vale-nikkelgruvearbeidere og Rio Tinto-smelteverkarbeidere i Canada streiket etter å ha stemt ned fagforeningsgodkjente innrømmelser.

• Teplantasjearbeidere, helsetjenestearbeidere og lærere på Sri Lanka har holdt ei rekke aksjoner, til forsvar av levekår og demokratiske rettigheter.

• Rundt 30 000 sykepleiere, pleieassistenter og jordmødre ved offentlige sykehus på New Zealand la ned arbeidet mot utilstrekkelige lønninger.

• I Brasil har lærere, transittarbeidere og jernbanearbeidere organisert streiker og protester mot regjeringens innstrammingstiltak under pandemien.

Uanmeldte spontanstreiker brøt tidligere denne uka ut i Tyrkia etter at fagforeninger for 150 000 metallarbeidere signerte en utsalgsavtale som reduserer arbeideres reallønninger. De skyhøye levekostnadene i Tyrkia skaper uforlignelige nivåer av sosial misnøye.

Lærere både i byen Chicago og over hele Frankrike har iscenesatt arbeidsnedleggelser over politikken som tvinge skoler til å holde åpent til tross for oppsvinget av omikronvarianten. Covid-19-tilfellene er på rekordnivåer globalt, med antall tilfeller i gjennomsnitt mer enn 760 000 hver dag i USA, og med 1 700 daglige dødsfall. Frankrike rapporterte torsdag 305 322 nye Covid-19-tilfeller. Nærmere 100 000 har dødd i Frankrike under pandemien.

Fagforeningenes forræderske rolle ved å kvele disse arbeidskampene indikeres av tall fra US Census Bureau, som viser at for 12-månedersperioden avsluttet i september 2021 oversteg den gjennomsnittlig lønnsveksten for uorganiserte arbeidere den for fagorganiserte, med henholdsvis 4,7 prosent mot 3,5 prosent.

Det faktum at fagforeningene så langt har klart å holdt igjen streikebevegelsen har ikke stanset det bekymrede snakket i finanspressen om et «lønnsskyv» som kan skjære inn i profittene. Gjenopprettingen av de lenge forlatte levekostnadslønnstilpasningene, cost-of-living adjustments (COLA), spesielt oppnådd av arbeiderne ved Deere, har foranlediget bekymrede kommentarer i Wall Street Journal og andre næringslivspublikasjoner.

Arbeidernes kamp for å forsvare deres levestandarder mot stigende inflasjon er knyttet til kampen for å få en slutt på pandemien. Dette er ikke bare et medisinsk spørsmål. De politiske orienteringene til styringsklassen, som lar viruset spre seg ukontrollert, er basert på underordningen av alle aspekter av livet, inkludert folkehelse og sikkerhet, til finansoligarkiets besatte pådriv for berikelse. Arbeiderklassen må fremme et annet sosialt prinsipp, prioritering av sine egne behov, sine liv og sin helse, så vel som levestandarder framfor selskapsprofitter.

Mens styringsklassen proklamerer at SARS-CoV-2 vil bli endemisk, det vil si viruset skal i all evighet fortsette å drepe millioner, kan ikke arbeiderklassen akseptere denne «løsningen». Den kan heller ikke akseptere kapitalistregjeringers bestrebelser for å få arbeidere til å betale for denne katastrofens økonomiske kostnader.

Det er tegn på at klassekampen bryter seg ut av de gamle råtne partienes og fagforeningenes byråkratiske tvangstrøyer. Men denne bevegelsen må besørges et bevisst program og retning. For å bidra til å bygge dette lederskapet har World Socialist Web Site og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – tatt to viktige initiativ. I april 2021 ble Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer [International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC)], lansert. I november ble Globale Arbeideres Granskning av Covid-19-pandemien [Global Workers Inquest into the Covid-19 Pandemic], startet.

Det er ingen løsning på de store problemene arbeidere står overfor på et nasjonalt grunnlag. For å forene deres kamper globalt trenger arbeidere nye organisasjonsformer, uavhengige av de prokapitalistiske fagforeningene. Disse komitéene, drevet av arbeiderne selv, vil ta initiativet i kampen mot spredning av Covid-19 på arbeidsplassene, og mot senkingen av lønninger. Arbeidere som er interesserte i denne kampen bør kontakte Socialist Equality Party og International Workers Alliance of Rank-and-File Committees.