Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos kunngjorde i går at den mobiliserer over 23 000 politi mot de estimerte 75 000 streikende trailersjåførene. Truckerne har siden mandag vært i en fristløs landsdekkende streik, der de protesterer mot stigende drivstoffpriser midt under NATOs pådriver til krig mot Russland, og blokkeringen av landets energieksport over krigen i Ukraina.

Samferdselsminister Raquel Sánchez droppet i går påstanden at streiken ikke hadde noen stor innvirkning og kunngjorde en massiv politimobilisering. Hun sa at innenriksdepartementet hadde beordret alle spanske regioner om å forberede angrepsskvadroner av deres politienheter for oppgaven å «organisere og sikre konvoier av transportører av essensielle varer».

Hun fordømte hysterisk de streikende truckerne på streikevaktene som voldelige kriminelle, og sa: «Vi kan ikke tillate dem å utsette dette landet for en brytekamp vi ikke vil tolerere, vi samarbeider med innenriksdepartementet for å mobilisere mer enn 15 000 politibetjenter for å undertrykke disse voldelige handlingene, som ikke representerer transporbransjen. Vi er følsomme, men vi kommer ikke til å gi etter for denne utpressingen, sabotasjen og boikotten.»

Politiutkommanderingen utarbeidet av PSOE-Podemos-regjeringen omfatter totalt mer enn 23 500 politibetjenter, derav 7 122 fra Det nasjonale politiet og 16 476 fra det paramilitære korpset Guardia Civil. Regionale politistyrker, fra den baskiske enheten Ertzaintza, den katalanske Mossos d’Esquadra, og fra Navarras Policia Foral, mobiliseres også.

Det er nå kritisk viktig å mobilisere arbeidere over hele Spania og internasjonalt politisk, for å forsvare trailersjåførene mot politiangrepet som blir forberedt av denne koalisjonsregjeringen av det pseudo-venstre og sosialdemokratene. Utkommanderingen av et usett antall av politiet er en desperat trussel mot denne streiken, som har hatt en kraftig innvirkning over hele Spania. Dette angrepet kommer to dager etter at en politibetjent i sivil skøyt en streikende trucker på streikevakt nær Madrid.

Streiken ble kalt av Plattformen for Forsvar for Veitransport av Varer, som står for 85 prosent av mindre trailerselskaper og selvstendige truckers, for å protestere mot stigende drivstoffpriser og elendige arbeidsbetingelser etter tiår med gjennomgående utbytting. Selv om tallene ikke er klare er det et sted mellom 25 000 og 85 000 trailersjåfører som deltar i streiken. Regjeringen hevder på sin side at den omfatter bare 1 000 individer, hvilket er helt absurd. Det skulle bety at regjeringen har mobilisert nesten tre politibetjenter for hver streiker.

Streiken, som består av streikevakter, flere veisperringer og kjør-langsomt-trailerkonvoier, og som manifesterer seg hovedsakelig i landets større byer og havner, såvel som i industrisentre og kommersielle soner, begynner seriøst å påvirke forsyningen av landbruks- og industriprodukter til det nasjonale og internasjonale markedet.

Spanias business-lobbygrupper CEOE og CEPYME, som representerer henholdsvis store og små næringslivsforetak, sa streiken «forårsaker alvorlig skade på forsyningskjeden i industrien, næringslivet generelt, og i matsektoren». FENIL, Spanias nasjonale forbund for meieribransjen, kunngjorde at noen av deres medlemmer måtte stoppe deres produksjon. Mercamadrid, Spanias største engrosmarked og distribusjonssenter for råvarer, mottok i går halvparten av volumet av frukt og grønnsaker av en vanlig dag.

Fabrikker stenges ned på grunn av manglende komponenter. Det multinasjonale stålselskapet ArcelorMittal stanser produksjonen i Asturias. Ford-fabrikken i Almussafes (Valencia) har måttet stoppe deres kjøretøyproduksjon. Azucarera, den eneste sukkerprodusenten som opererer helårlig i Spania, har stanset deres fabrikk i Jerez de la Frontera.

Kampen brøyt ut som et opprør mot de store trailersjåførforeningene og fagforeningsbyråkratiene organisert i Nasjonalkomitéen for veitransport – el Comité Nacional del Transporte por Carretera (CNTC). CNTC, den eneste statlig anerkjente trailersjåførorganisasjonen, har hele veien motsatt seg streiken. Streiken utvikler seg nå til et åpent sammenstøt med Spanias PSOE-Podemos-regjering, støttet av NATO-militæralliansen og bankene.

Dette avslører PSOE-Podemos-regjeringen i sin helhet. Den har allerede bevist sin instinktive fiendtlighet mot arbeiderne, påtvunget dem sosiale innstramminger, skjært ned Covid-19-helsetiltak, oppfordret til militarisme og antiRussland-hat, og har implementert en voldelig antimigrantpolitikk.

Størrelsen på politistyrken mobilisert av Podemos og PSOE er historisk sett helt uten sidestykke. Madrid mobiliserte i 2017 rundt 12 000 av statens håndhevere, fra nasjonale og regionale politienheter i tillegg til Guardia Civil, for å slå ned på Catalonias uavhengighetsavstemming, og kvestet og skadet over 1 000 personer, der velgerne reagerte med massiv sivil ulydighet på politiets pryling og batongbanking ved valglokalene. Forut for den episoden må man tilbake til oktober 1934, da 18 000 av statens håndhevere, sammensatt av militære tropper og politienheter, ble sendt til Asturias for å knuse det væpnede gruvearbeideropprøret der, to år før utbruddet av den spanske borgerkrigen.

PSOE-Podemos-regjeringen viderefører den stalinistiske tradisjonen av å bakvaske alle deres motstandere som fascister, der den angriper truckerne for å være en høyreekstrem bevegelse, selv om plattformen som leder streiken har benektet enhver forbindelse med det ytre høyre og det nyfascistiske partiet Vox.

Etter et møte med fagforeningene og CNTC-medlemmer sa samferdselsminister Sánchez at hun nektet å møte de streikende, og uttalte: «Det er en boikott oppmuntret av voldelige hatposisjoner, fra det ytre høyre, fra det ekstreme høyre. Dette har ingenting med streikeretten å gjøre.»

Ledende Podemos-medlemmer, som visestatsminister Yolanda Díaz, ministrene Ione Belarra, Alberto Garzón og Irene Montero, så vel som tidligere Podemos-leder Pablo Iglesias, har ikke sagt noe som helst. Denne øredøvende tausheten om streiken, som utgjør en blankosjekk til opprørspolitiet, deles av Podemos’ forskjellige pseudo-venstre-satellitter. Morenoist-tendensen Revolusjonære arbeideres strømning (CRT) – La Corriente Revolucionaria de Trabajadores y Trabajadoras – har helt bokstavelig talt skrevet ingenting om den i deres nettpublikasjon, Izquierda Diario.

Podemos’ respons kom imidlertid gjennom partiets tilknyttede fagforbund, de stalinistiske Arbeiderkommisjonene – Comisiones Obreras (CCOO) – som fordømmer streiken. «Dette er ingen streik,» sa CCOO-lederen Unai Sordo, der han fordømte de streikende for å tillate selvstendig truckers og eiere av små transportforetak å delta i streiken. Sordo la til: «Dette er de samme som ikke vil betale sjåførene deres ei fast lønn, men bare betaler etter kjørelengde.»

Det sosialdemokratiske fagforbundet Arbeidernes generalforbund – La Unión General de Trabajadores (UGT) – appellerte skamløst til politiet om å undertrykke de streikende på samme måte som de undertrykker UGTs egne medlemmer. UGT-funksjonærer sa til El Periódico de España at politiets handlinger burde bli intense, «akkurat som dem de utøver mot oss i våre protester.»

De fortsatte med å fordømme de selvstendige streikende truckerne for ikke å bidra med deres fagforeningskontingenter til UGT-byråkratiet, og erklærte: «De burde forlange av foretakene deres at de settes på lønningslistene, for å bli lønnsmottakere. Da kan de gå lovlig ut i en streik.»

Dette er nok ei løgn. UGT og CCOO er fast bestemt på å forhindre at truckerstreiken sprer seg til større trailersjåførselskaper og andre sjikt av arbeidere. For to dager siden avbrøyt de en godstransportstreik ført av 3 000 fastlønnede trailersjåfører i provinsen Cádiz, og hevdet kynisk at arbeidsgiverne var nære ved en avtale.

Disse begivenhetene bekrefter advarslene fra WSWS. NATOs pådriver mot verdenskrig med Russland over Ukraina innebærer forberedelsene til krig mot arbeiderklassen på hjemebane, med drakoniske angrep på arbeidernes levestandarder via prisinflasjon. Som WSWS skrev sist fredag:

De sosiale konsekvensene av denne hensynsløse kampanjen er forberedelser til et showdown, en direkte konfrontasjon, mellom arbeiderklassen og kapitalistklassen i hvert land, der masseraseri vil krysse med den voksende radikaliseringen allerede på gang som en konsekvens av pandemien. … Responsen fra kapitalistregjeringer som hevder å «forsvare friheten» i Ukraina vil uunngåelig innebære større bruk av statsundertrykkelse, inkludert rettspåbud, antistreikelover, utøvende ordrer og andre tiltak for å undertrykke arbeiderklassens opposisjon på hjemmebane.

Trailersjåførene trenger støtte fra hele arbeiderklassen for å forsvare deres mektige kamp, mobilisert uavhengig av fagforeningsbyråkratiene og de småborgerlige pseudo-venstre-partiene. Dette innebærer også å motsette seg NATOs målretting av Russland. Alternativet er byggingen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – mobilisert for en sosialistisk kamp mot utbytting, styringselitens morderiske respons på Covid-19-pandemien, og NATOs pådriver for krig.