En måned etter at krigen brøyt ut i Ukraina starter USAs president Joe Biden denne uka ei rundreise på det europeiske kontinentet i et forsøk på å mobilisere NATO-maktene for en stor opptrapping av konflikten med Russland.

Møtene, inkludert de holdt av NATO og Det europeiske råd, vil forsøke å få stålsatt «de internasjonale bestrebelsene for å … pålegge Russland alvorlige og uforlignelige kostnader», sa Det hvite hus.

NATOs militære embetsrepresentanter har i forkant av Bidens reise diskutert planer, som skal kunngjøres på toppmøtet, om enormt å utvide posisjoneringen av NATO-styrker på Russlands grenser i Europa, som del av et forsøk på å sette kontinentet på krigsfot, inkludert en potensiell dobling av tilstedeværelsen av USAs tropper i Europa.

Møteserien som avholdes denne uken er regulære krigsråd. Lista omfatter, ifølge Det hvite hus:

• Mandag hadde Biden en telefonkonferanse med Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands kansler Olaf Scholz, Italias statsminister Mario Draghi og Storbritannias statsminister Boris Johnson, for å diskutere «å få besørget sikkerhetsassistanse til de modige ukrainerne som forsvarer deres land mot russisk aggresjon». Samme dag kunngjorde EU at de ville sende våpen for ytterligere € 500 millioner til Ukraina.

• Seinere samme kveld henvendte Biden seg til toppsjefene for USAs største konserner for å «diskutere USAs respons på Russlands uprovoserte og uberettigede krig med Ukraina».

• Onsdag ankommer Biden til Brussel, Belgia, for å delta på et møte i Det europeiske råd, som også skal inkludere Storbritannias statsminister Boris Johnson, til tross for Storbritannias uttreden av EU.

• Torsdag skal Biden delta på et NATO-toppmøte, med fokus på «pågående avskrekking og forsvarsinnsats som respons på Russlands uprovoserte og uberettigede angrep på Ukraina».

• Fredag reiser Biden til Warszawa i Polen, hvor han skal holde et bilateralt møte med president Andrzej Duda. I forrige uke foreslo den polske statsministeren Mateusz Morawiecki utplasseringen av et NATOs «fredsbevarende oppdrag» til Ukraina.

Forut for denne møteserien var det klare signaler fra Det hvite hus om at USA, til tross for uttalelser fra Ukraina om at de forfølger forhandlinger med Russland, ikke har noen interesse av å finne en diplomatisk løsning på krigen.

USAs utenriksminister Antony Blinken sa sist torsdag: «Fra der jeg sitter, diplomati krever åpenbart at begge sider engasjerer seg i god tro for å deeskalere.» Han la til: «Handlingene vi ser Russland utføre ... er i total kontrast til enhver seriøs diplomatisk innsats for å avslutte krigen.»

Etter disse uttalelsene gjorde Biden tilsynelatende alt hva han kunne for personlig å antagonisere Russlands president Vladimir Putin, og refererte til ham som en «kjeltling», en «diktator» og en «krigsforbryter».

Under betingelser der en krig raser ute av kontroll, dreper hundrevis av mennesker, og nukleære spenninger er på det høyeste nivået siden Cuba-krisen i 1962, er disse uttalelsene et bevisst forsøk på å eskalere spenningene. Kreml vil se dem som en amerikansk intensjonserklæring om å gjennomføre regimeskifte i Russland, eller massivt eskalere USAs engasjement i krigen.

Som respons på det Russland kalte «fornærmelser» kunngjorde landets utenriksdepartement at det hadde innkalt USAs ambassadør John Sullivan, for å erklære at «Russisk-amerikanske relasjoner [er] på randen av brudd». «Brudd» i relasjoner mellom stater betyr generelt at krig er nært forestående.

Bidens virvelvind-turné i Europa i en bestrebelse for å mobilisere USAs europeiske allierte til krig, har faktisk blitt nøye forberedt av omfattende militære diskusjoner.

Wall Street Journal rapporterte: «USAs forsvarsminister Lloyd Austin møtte i NATOs hovedkvarter i forrige uke hans kolleger fra andre alliansemedlemmer, for å diskutere ytterligere oppbygging av styrkene. De instruerte militærplanleggere fra alle NATO-medlemslandene til å utarbeide planer som sannsynligvis vil bli diskutert når president Biden møter andre av alliansens regjeringssjefer i Europa denne uka.»

«Jeg forventer at det vil bli rundt en dobling av USAs tilstedeværelse,» sa Douglas Lute, en tidligere amerikansk ambassadør til NATO, og en pensjonert generalløytnant i hæren, til Journal.

USA har utplassert mer enn 15 000 ekstra tropper til Europa siden krigen brøyt ut, og antallet amerikanske tropper i Europa er nå over 100 000 – et tall passert for første gang siden slutten av den kalde krigen. Dersom antallet amerikanske tropper utplassert i Europa, som Lute antyder, skal dobles, vil det bety utsendelsen av ytterligere 100 000 amerikanske tropper til Russlands grenser.

Journal skrev: «Troppene utplassert i Øst-Europa vil sannsynligvis bli utvidet med flere bakkeenheter utstyrt med stridsvogner, andre pansrede kjøretøy, artilleri og angrepshelikoptre, i stedet for de primært lette infanteristyrkene som allerede er plassert nær NATOs østlige grenser, sa nåværende og tidligere offisielle embetsrepresentanter.»

En krigs større betydning og implikasjoner kommer generelt fram etter hvert som den utvikler seg. Der USA lyktes i å egge den russiske regjeringen til å ta det første skuddet, er det klart at krigen i Ukraina er den første fasen av en langt bredere konflikt. Etter å ha provosert den russiske regjeringen til en desperat og katastrofal invasjon av Ukraina anvender USA nå krigen for å gjenreise sitt globale hegemoni, og bygger en krigskoalisjon for det USA har kalt «stormaktskonflikt», ikke bare rettet mot Russland, men også Kina.

Under et online-møte med Kinas president Xi Jinping sist fredag truet Biden Kina med uspesifiserte «konsekvenser» dersom landet besørger noen materiell støtte til Russland. En dag tidligere erklærte Blinken at USA «ikke ville nøle med å pålegge Kina kostnader».

Dette mobbespråket ble omgjort til åpne militære trusler da Biden forberedte seg på hans reise til Europa. Admiral John C. Aquilino, amerikansk kommandør for regionen Det indiske hav-Stillehavet, arrangerte en pressekonferanse for Associated Press ombord på et militært overvåkingsfly i lufta over territorium Kina har gjort krav på. «Skulle avskrekking mislykkes,» erklærte han, «er mitt andre oppdrag å være beredt for å slåss og vinne».

Forberedelsene for verdenskrig gjennomføres bak den amerikanske befolkningens rygg. Biden lovet å avslutte USAs «forever wars» [‘evige kriger’], og lovet å «lukke denne perioden med uopphørlig krig» og innlede «en ny æra med uopphørlig diplomati». I stedet gjennomfører Biden-administrasjonen den største militære eskaleringen siden lanseringen av «krigen mot terror» i 2001.

USAs militærbudsjett for 2023 er forventet å utgjøre $ 800 milliarder: ytterligere $ 60 milliarder over de $ 740 milliarder som er godkjent for budsjettåret 2022. Det er forlangender om en enda raskere kanalisering av penger til den amerikanske krigsmaskina.

Regningen for denne massive utvidelsen av militærutgiftene vil bli betalt av arbeiderklassen. Den vil bli anvendt for å angripe arbeiderklassens levestandarder, kriminalisere arbeiderklassens politiske opposisjon og avlede oppmerksomheten vekk fra den massive bølga av Covid-19.

Den hensynsløse militære eskaleringen truer med å komme ut av kontroll, og potensielt utløse den første bruken av atomvåpen siden bombingen av Hiroshima og Nagasaki under andre verdenskrig.

Det er ingen vei ut av denne krisen innenfor rammeverket av kapitalistisk politikk. Bare én sosial kraft kan stoppe den truende katastrofen: Den internasjonale arbeiderklassen, forent i en kamp mot imperialisme, militarisme, det historisk foreldede nasjon-stat-systemet og den kapitalistiske samfunnsordenen.