Flere dager etter at hele det srilankiske kabinettet fratrådte har ikke president Gotabhaya Rajapakse klart å finne noen person villig til å innta den avgjørende viktige stillingen som finansminister. Landet er for tiden midt i sin verste økonomiske krise på flere tiår, og står på randen av mislighold av utenlandsgjelden. Skrantende valutabeholdning har ført til mangel på drivstoff, mat og medisiner, skyhøye priser og langvarige strømbrudd, som har utløst vedvarende masseprotester med forlangender om at presidenten og hans regjering trer av.

Basil Rajapakse, presidentens bror, var finansminister og har fått mye av skylden for den økonomiske krisen, også fra regjeringskoalisjonen. Da han trakk seg på mandag, sammen med resten av kabinettet, ble han erstattet av Ali Sabry, presidentens personlige advokat og nære fortrolige. Mindre enn 24 timer senere trakk også han seg.

Presidenten har trålet og gjennomsøkt Colombo-etablissementet for å finne en erstatter, men per i går, torsdag, syntes ingen villige til å akseptere den forgiftede kalken. Avisa Daily Mirror rapporterte at tidligere handelsminister Bandula Gunawardena hadde blitt kontaktet, men «viste motvilje» til å akseptere tilbudet.

Med stigende offentlig raseri mot regjeringen «er alle parlamentsmedlemmer fra regjeringskoalisjonen motvillige, og ser ut til å sende ballen fra den ene til den andre, uten at presidenten klarer å finne en relevant kandidat til porteføljen,» sto det i artikkelen. Den forklarte at tiden var i ferd med å renne ut for presidenten, fordi finansministeren må lede en delegasjon til Det internasjonale pengefondet (IMF) i Washington, innen den andre uka i april, for desperat å søke presserende tiltrengt økonomisk assistanse.

Rajapakse har utnevnt en ny sjef (guvernør) for sentralbanken og en statssekretær for finansdepartementet, men ingen ønsker imidlertid å ta ansvar for å lede teamet som må tigge om ei nødredningspakke fra IMF. Enhver slik pakke vil uunngåelig komme med betingelser for harde innstramminger, som helt sikkert vil provosere fram enda mer rasende protester under omstendigheter med en overhengende fare for sult og hungersnød.

Den manglende evne til å finne en finansminister understreker bare den enorme økonomiske og politiske krisen som oppsluker regjeringen og det politiske etablissementet i Colombo i sin helhet. Regjeringen består i dag av et skjelettkabinett sammensatt av presidenten, statsministeren og tre andre ministre, hver for utenriksaffærer, utdanning og transport.

Den total forvirringen innen de styrende kretser ble ytterligere framhevet av den farseaktige karakteren av den to-dager-lange debatten i parlamentet på onsdag og torsdag. Avhopp i stor skala på tirsdag reduserte koalisjonsregjeringens representasjon til et syltynt flertall på 114 av parlamentets 225 seter.

Parlamentspresidenten åpnet debatten om krisen, der han advarte for at landet konfronterte en forestående hungersnød. Ingen av parlamentarikerne levnet det noen særlig oppmerksomhet, og debatten gikk over i en pantomime.

Regjeringens parlamentsmedlemmer anklaget opposisjonspartiene – Samagi Jana Balavegaya (SJB)

og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) – for å piske opp protestene og oppfordre til «vold». I virkelighetens verden har opposisjonspartiene spilt liten eller ingen rolle i protestene, som i overveldende grad har brutt ut utenfor deres kontroll.

Opposisjonspartiene er like livredde for denne folkelige massebevegelsen som det regjeringen er. De avslo Rajapakses bønnfalling om at de måtte tilslutte seg en nasjonal enhetsregjering.

SJB-representantene protesterte i parlamentet og forlangte presidentens avgang, men partiet har ingen løsning på krisen massene står overfor. SJB har i flere uker oppfordret regjeringen til å dra til IMF og akseptere Pengefondets drakoniske vilkår for ei redningspakke.

JVP-leder Anura Kumara Dissanayake avslørte partiets klassekarakter da han erklærte at JVP var beredt og villig til å samarbeide med andre kapitalistpartier for å danne en midlertidig regjering – så snart president Rajapakse trakk seg.

«Borgerne av dette landet vil ikke akseptere noen midlertidig regjering eller annen mekanisme som måtte komme, så lenge presidenten fortsatt sitter,» sa han. «Presidenten må gå av. Under denne betingelsen er vi klare til å diskutere ethvert forslag … [for] en koalisjon, eller en midlertidig administrasjon.»

JVP, som er beryktet for partiets populistiske og til tider sågar sosialistiske demagogi, har utgitt seg som supporter av protestbevegelsen, og har erklært nødvendigheten av en «folkets regjering». Dissanayake har gjort det klart hva JVPs foreslåtte folkets regjering egentlig er: En elendig kombinasjon av kapitalistpartier og politikere hamret sammen bak arbeidende menneskers rygg.

Arbeiderklassen har allerede erfart JVP i embetet, da partiet deltok i koalisjonsregjeringen til president Chandrika Kumaratunga i årene 2004 og 2005, en periode med betydelig politisk uro. De fire JVP-ministrene, med Dissanayake selv som minister for landbruk, husdyrhold, land og irrigasjon, medvirket til håndhevingen av IMFs innstrammingskrav, spesielt i rurale områder. JVP ville ikke nøle med å gjøre det samme i dag, under betingelser av en langt dypere økonomisk krise.

Financial Times rapporterte onsdag at den srilankiske rupien har passert den russiske rubelen som verdens dårligst presterende valuta. Verdien av rupien har siden starten av året stupt med 32 prosent. Colombo-børsen ligger ifølge Bloomberg på en nær andreplass etter den russiske børsen, som verdens dårligst presterende.

Inflasjonen nådde i mars 18,5 prosent av BNP, mens matvareinflasjonen er langt høyere, med 30 prosent, som gjør det stadig vanskeligere for landets arbeidende befolkning å kunne handle mat, selv når de kan finne tilgjengelige forsyninger. Den faktiske situasjonen er enda verre. Steve H. Hanke, en økonom ved Johns Hopkins University, har kalkulert at Sri Lankas inflasjon per 24. mars hadde steget til 55 prosent – den sjette høyeste i verden, etter Venezuela, Zimbabwe, Libanon, Tyrkia og Sudan.

Det offentlige helsevesenet bryter nå sammen. Sri Lanka importerer mer enn 85 prosent av landets behov for farmasøytiske produkter, og regjeringen har ingen amerikanske dollar til å betale for dem. Gotabhaya Ranasinghe, en kardiolog ved sentralsykehuset National Hospital i Colombo, fortalte Guardian at sykehusene i landet var i ferd med å gå tomme, og at mange liv sto på spill.

«Det er viktige hjertemedisiner, medisiner for blodtrykk, hjerteinfarkt, alt går tomt. Jeg har hørt at mange kreftmedisiner heller ikke er tilgjengelige lenger, så det er en veldig bekymringsfull situasjon,» sa han. «Folk sliter, de er ute på gatene, men vi sitter fast i en forferdelig limbo, og jeg kan ikke se noen vei ut av situasjonen.»

Leger, sykepleiere og andre sykehusarbeidere holdt protester over hele landet på torsdag, med krav om en løsning på helsekrisen. I løpet av de to siste dagene har det funnet sted protester i mange byer, deriblant Colombo, Kalutara, Ratnapura, Kandy, Kurunegala, Trincomalee, Ratmalana, Moratuwa, Galewela, Bingiriya og Maharagama.

Noen fagforeninger for offentlig ansatte, blant andre for sektorene helse-, utdannings- og elektrisitetsvesen, har motvillig kalt for begrensede protester i Colombo og andre byer. De samme fagforeningene har de to siste årene forrådt den ene streikekampen etter den andre. De griper først inn nå for å prøve å begrense og undertrykke raseriet som veller opp blant deres medlemmer.

Tusenvis av universitetsstudenter fra Moratuwa, Uva Wellassa, Rajarata, Wayamba og Open University sluttet seg i går også til protestene. Noen skoleelever ble også med.

Det politiske etablissementet er for tiden i en dyp krise. Men, med mindre arbeiderklassen fremmer sin egen løsning på den desperate situasjonen massene står overfor vil kapitalistklassen igjen vinne gjennom og pålegge arbeidende mennesker enda større byrder, om nødvendig gjennom diktatoriske virkemidler.

Socialist Equality Party publiserte i går en uttalelse på World Socialist Web Site, som oppfordrer til å velte Rajapakse-regjeringen og avskaffe det autokratiske utøvende presidentskapet. SEP oppfordrer arbeidere til å danne deres egne uavhengige Aksjonskomitéer og skisserte et sosialistisk handlingsprogram for å sikre mat, drivstoff og medisiner.

Vi oppfordrer innstendig arbeidere og ungdom til å studere uttalelsen nøye, og sette den i verk. Framfor alt, dersom du er enig i dette politiske perspektivet, bli med og bygg SEP som det revolusjonære massepartiet som trengs for å lede disse kampene.