Etter hans nominering i forrige måned, som setter ham på stemmeseddelen for høstens valg til UAW-president, har bilarbeideren Will Lehman mottatt brev fra arbeidere over hele USA som støtter hans kampanje, og stiller spørsmål om hans program.

WSWS har støttet Lehmans kampanje. Vi publiserer her et utvalg brev han har mottatt og Lehmans svar. Brevene er redigert for å sikre arbeidernes anonymitet.

For mer informasjon om Will Lehmans kampanje, besøk WillforUAWPresident.org.

***

Hei Will,

Mine fagforeningsrepresentanter og selskapet er som EN! Vi har ikke noen skikkelig representasjon, det er for mange innrømmelser overfor selskapet. Jeg håper du vil gjøre noen sårt tiltrengte endringer. Vi sliter og det vil også framtidige generasjoner gjøre om ikke noe blir gjort. Rettighetene må økes dramatisk. Vi støtter Ford, men de kaster millioner av dollar inn i et bilvaskesystem, heiser, tørkesystemer over dørene som aldri fungerer. Likevel passer ikke økonomien vårt budsjett, ettersom våre lønninger forblir de samme mens levekostnadene stiger!

Få det til å gi mening, rett på! Vi trenger et team som vil streike og vise et standpunkt til disse selskapene. De løy for oss i mange år, og fagforeningsrepresentasjonen rakte fram hånda for avtalen, hva med det!

Vi trenger bra lederskap, du har min støtte, om du virkelig mener å ville stille de som skader UAW til ansvar.

R

Kjære R,

Takk til deg, men som jeg har understreket, jeg kan ikke gjøre dette aleine, og jeg er ikke en slags magisk problemløser. Arbeidere må bygge grunnplankomitéer for å få til endringer. Jeg er enig i at framtidige generasjoner har behov for at vi nå, mer enn noen gang, presser på for å forbedre materielle betingelser for framtida for arbeidere overalt.

Teamet jeg har tenkt å bygge er sammensatt av arbeidere fra fabrikkgulvet, det er min tilnærming med grunnplankomitéer. Jeg håper du er interessert i å bygge en grunnplankomité på din fabrikk.

Ja, Ford er grove i deres utbytting, samtidig som de ikke bryr seg om arbeiderne. I juli deltok jeg i to samtaler med arbeidere ved Ford-fabrikker i India og Tyskland. Samtalene var med arbeidere ved fabrikker som begge står overfor nedleggelse. Arbeidere overalt må innse at alle våre kamper henger sammen. Vi har makt til å kunne redde arbeidsplasser og bedre våre arbeidsvilkår dersom vi bygger grunnplankomitéer og koordinerer dem internasjonalt. La meg få vite om dine tanker om byggingen av en grunnplankomité ved din fabrikk.

Takk skal du ha,Will Lehman

***

Will,

Hvordan planlegger du å endre ting i UAW? Slik det er betaler vi medlemskontingent som en

formalitet, for å få litt bedre tilgang til helsetjenester og lønninger litt bedre enn de uorganiserte. Kontingenten er i det store og hele bestikkelsespenger. Jeg jobber for Mack, og vi har tapt hver kontrakt siden Volvo tok over. De ville ha temps [midlertidig ansatte], og indirekte (gjennom 6 års MOU-lønnsprogresjon) fikk de temps. De får alt de vil ha, som de vil ha det.

Streiken i 2019 var et bedrageri. Jeg vil ikke krysse ei streikevakt, men vær trygg på at jeg heller ikke vil være del av en bedragersk streik. Hvem faen går tilbake til arbeid når ingenting er ratifisert? Volvo planla lavproduksjonsuker uansett, og de lot det gå lenge nok til at de begynte å få litt dårlig presse, og så gjorde de slutt på det. Bortsett fra alt dette har vi en enormt rotteinfisering her på anlegget. Alle rapporterer til produksjonsveilederen om alle andre. Ingen vet å bry seg om sine egne anliggender. Jeg applauderer deg for at du prøver å slåss, men jeg kan fortelle deg hva jeg tror: Den tiden var, og er forlangst over.

Jeg mener det er over.

***

Ja, slik er det nå. Og dersom vi ikke gjør noe vil ting fortsette å forverres, inntil vi er malt ned i støvet. Jeg foreslår at arbeidere gjør noe, nå, fra fabrikkgulvet. Vi må gruppere oss inn i grunnplankomitéen som ble startet her i fjor, da NRV var ute i streik. Det er mange grunner til å organisere seg på denne måten, hovedsakelig for at vi har en åpen organisasjon der alle fritt kan snakke om aksjoner vi burde gå til, uten å bli forhindret av UAWs gjengse tapsstrategi.

For det andre, vi trenger grunnplankomitéer, for når det er tid for å iverksette tiltak da er det arbeiderne som har kontroll over disse aksjonene. Vi burde uten tvil ha dannet en komité i 2019 og oppfordret til ikke å gjenoppta arbeidet før vi hadde fått alle detaljene i avtalen. Vi må lede våre egne aksjoner, ikke bli villedet under et byråkratis lederskap. Ja, streiken i 2019 ble manipulert, men vi stemte med 79 % for å streike. Det var ingen jeg kjente på den tiden som fortalte meg at de stemte «nei» på autoriseringen for å streike. Viljen var der, men den ble villedet. Vi må være klare for å slåss igjen. Og dersom vi skal vinne, da kan vi ikke la oss villede nok en gang.

Hvorvidt ting endres eller ikke, det avhenger av at arbeiderne er villige til å slåss. Dersom du er det, da foreslår jeg at du blir med og bidrar til å bygge. Få inn arbeidskolleger som du vet er solide. Jeg er ikke en ensom stor reformator. Min dreining er til arbeiderne. Arbeiderklassen har makt til å gjøre monumentale endringer, dersom vi alle bestemmer oss for å organisere oss og slåss.

Min plattform er ikke «Jeg aleine kan fikse det,» eller «Jeg vil få med meg noen nye byråkrater for å fikse ting.» Jeg prøver å oppmuntre arbeidere til å bygge fra gulvet, fordi dét er den eneste måten det vil kunne skje. Våre materielle betingelser har lenge vært for nedadgående, og det vil bare fortsette helt til de forferdelige ekstremer, om vi ikke gjør noe. Det vil bli et bristepunkt der arbeidere ikke tåler flere frarøvelser, og jeg prøver å peke ut veien framover nå, for at vi er best mulig posisjonert til å slåss når det skjer. Vi må organisere oss på en ny måte dersom det skal bli noen endring.

Will Lehman

***

Etter min mening er vi ganske heldige her i fabrikken vår. Vi jobbet i lang tid annenhver lørdag og den tredje fri, men siden Covid har det bremset opp på grunn av «mangel av deler». Jeg er ganske nyansatt her, men jeg har vært fagorganisert i hele mitt voksne liv. Min mening er at General Motors bruker og misbruker våre midlertidig ansatte [temps]. Det er mitt hovedanliggende. Gå tilbake til 90 dager [prøvetid], ansettelse eller skyven, med en konkurrerende lønnsskala på minimum $ 20 timen for temps.

B

Kjære B,

Det var ei tid da arbeidere sloss og risikerte livet for 8-timersdagen, og for 40-timersuka. Disse hardt tilkjempede oppnåelsene burde aldri ha vært gitt avkall på, så vel som lik lønn for likt arbeid, og ei lønn til å kunne opprettholde en familie på.

Fra der jeg står ser jeg det sånn, arbeiderklassen genererer all profitten, så arbeiderklassen burde bestemme hvor den tar veien, naturligvis med likhet i første rekke av den diskusjonen. Jeg pleier å si det slik: Dersom en arbeider utfører en heltidsjobb, en jobb som enhver arbeider med høy kapasitet også potensielt kan ha, da burde de få topplønn for å fullføre den jobben. Jeg er ikke like opptatt av selskapenes «rettighet» til å ansette og avskjedige, eller deres «rett» til 90 dager for å bestemme seg for å overføre temps til fast ansettelse. Disse beslutningstakerne gjør ofte null arbeid, er vant til omgivelser i et luftkondisjonert kontor, og ville ikke skjønt reelt arbeid om de stirret på en reell arbeider som utfører det.

Jeg er heller ikke enig i «temp»-statusen. Dersom det trengs flere arbeidere, da burde det ansettes flere arbeidere. Temp-status er en billig måte for et selskap å unndra seg å betale en arbeider for å gjøre en heltidsjobb. Det har som formål å splitte arbeiderklassen, i den hensikt å sende alt av den slett erhvervede profitten til de late byråkratene og aksjonærene, som legger inn null arbeid.

Måten vi skal få tilbake tidligere innrømmelser på er gjennom dannelsen av grunnplankomitéer, og det er opp til arbeidere som deg, som innser at det er vinninger å oppnå ved å bygge disse komitéene. Dersom du er interessert i å starte en, gi meg beskjed, så kan vi diskutere det videre.

Takk skal du ha,Will Lehman

***

Hei Will,

Jeg har blitt oppmuntret av e-postene om kampanjen din for UAW-president. Jeg er helt enig i plattformen din. Det er mer enn på høy tid å få makten tilbake i grunnplanets hender.

Jeg er UAW-medlem ved Michigan Technological University. Gjennom alle mine år her har jeg ofte følt at fagforbundet ikke gjør nok for sine medlemmer. Faktisk hemmer den aktivt en mobilitet oppad. Det å være i en jobb innordnet med UAW er her mer skadelig for min karriere og lønn enn om jeg var en funksjonær ansatt på fast lønn. Som UAW-ansatte er vi her det aller laveste sjiktet.

Jeg har måttet ta på meg ekstraarbeid uten å få relevant kompensasjon fordi min stilling er i fagforeningen. Vi får ikke justeringer for økte levekostnader [COLA; Cost of Living Adjustments] eller noen betydelige økninger av noe slag. Som en som vet verdien av sitt arbeid og virkelig elsker jobben sin, føles det bare fornærmende. Faktisk, akkurat nå er det så mange åpne fagforeningsstillinger på campus at de tilbyr signeringsbonuser på $ 1 000; de er desperate etter ansatte, men tar ikke vare på dem de har. Dersom fagforeningsansatte fikk bedre lønninger hadde det ikke vært så mange ledige stillinger.

Det har vært frustrerende og nedslående å slåss mot det som føles som en tapt kamp, mot en organisasjon som ikke engang gjør minimum for sine medlemmene. Mange av oss har gitt opp ethvert håp om en positiv endring.

Takk for at du tok deg tid, og jeg håper virkelig at din kampanje lykkes. Jeg tror du kan bringe en sårt tiltrengt forandring til UAW.

Vennlig hilsen,

K

Hei K,

Jeg vil gjerne få understreke at jeg aleine ikke kan legge makt tilbake i grunnplanets hender, og at endring bare vil skje i den grad arbeidere erkjenner behovet for å slåss for det, og organiserer grunnplankomitéer. Har du vært i stand til å dele noen av kampanjemeldingene med dine kolleger, og i så fall, hva syntes de? Jeg ville vært veldig interessert i å få vite om det er interesse for å danne en grunnplankomité der du jobber. Du er heller ikke aleine om at UAW-byråkratiet svikter deg. Byråkratiet svikter alle som betaler dem kontingent, både på internasjonalt [dvs. føderalt] og lokalt nivå, noen verre enn andre.

Jeg hadde mer enn én arbeidskollega som døde av Covid etter å ha blitt smittet på vårt

fabrikkanlegg. Den ene arbeideren, William D, gikk bort kort etter Thanksgiving, og da vår grunnplankomité kontaktet vår local [UAW-avdeling] om det, visste de ikke engang at han døde. Mack Trucks, der jeg jobber, fikk en produksjonsveileder til å granske meg for jobben hans to dager seinere, og han var like overfladisk om at stillingen var åpen som enhver annen åpen stilling. Den type likegyldighet og uaktsom holdning til sosialt drap er en stor del av hvorfor jeg stiller til valg.

Våre stadig forverrende økonomiske betingelser ligger også til grunn for at jeg stiller til valg, og det samme er populariseringen av at arbeidere må gjøre det ene rette som kan føre til en endring. Det er nettverket International Workers Alliance of Rank-and-File Committees, behovet for å avskaffe kapitalismen og bringe sosialisme til veie. Det ville hjelpe min kampanje stort dersom du kunne spre ordet på sosialmedier og på din arbeidsplass.

Takk skal du ha,Will Lehman

***

Hva synes du om hvordan UAW-medlemmer i lager og vedlikeholdsfunksjoner [janitorial-medlemme] blir behandlet, dvs. kontraktsmessig, behandlet som om vi tok Big Three-jobbene fra dem, lønninger, osv.

P

Hei P,

Hos Mack satte de janitors inn på et separat, lavere nivå, klassifisert som «Generelt vedlikehold». Etter min mening bør enhver arbeider på fabrikkgulvet som utfører et arbeid ansett som en egen stilling, ikke få mindre betalt enn resten av arbeiderne på gulvet.

Én av de største tingene selskapene har skapt gjennom årene, med UAW-byråkratiets velsignelse, er skrikende ulikhet. De splitter arbeidere og bestreber seg for å fremme veksten av antiarbeiderprat blant oss arbeidere. Hver gang du hører en arbeider si hvorfor en annen arbeider ikke fortjener den eller den formen for likeverdig behandling, da er det den typen snakk jeg refererer til.

Den slags snakk er for å avlede og forvirre arbeidere, for at vi skal se våre egne arbeiderklassebrødre og -søstre som fiender, samtidig som de avleder oss fra de hundretusener av dollar som betales ut til UAW-byråkrater, og i noen tilfeller titalls millioner dollar betalt til korporative byråkrater. De bruker også den slags snakk om arbeidere i andre land, mens det er sånn at uansett hvilket land du kommer fra, det som burde forene oss er arbeiderklassens solidaritet.

Flagrante eksempler på lønningene til de virkelige parasittisk skyldige, som selskapene ikke vil dere skal vite for mye om, er hva GMs adm. dir. Mary Barra, Volvos adm. dir. Martin Lundstedt, Flex-N-Gates adm. dir. Shahid Khan betales, for ikke å snakke om formuen til HarperCollins adm. dir. Rupert Murdoch. Pengene de mesker seg på er pengene vi genererer, men som aldri ser våre lommer fordi vi er splittet på fabrikkgulvet, og ikke forstår nødvendigheten av vår klasseenhet, og fordi vi mangler historisk arbeiderklassekunnskap, som ville føre til oss å få en bedre forståelse av nødvendigheten for arbeiderklassens enhet.

Kort sagt, det er en hel masse å si for å komme til forståelse av arbeiderklassesolidaritet, men jeg vil si at det begynner der, og at hver arbeider, alle dem som genererer all profitten, de må få sitt å si demokratisk om hvordan disse profittene genereres, og et anstendig levebrød må besørges dem, uansett hvor de er eller hva slags arbeid de utfører. For å komme til dét punktet må vi imidlertid begynne å gruppere oss i grunnplankomitéer og utdanne oss langs veien, for å kunne oppnå denne likeverdigheten. Den vil ikke bli oppnådd ved å stole på at korrupte fagforeninger går foran.

Takk skal du ha,Will Lehman

For mer informasjon om Will Lehmans kampanje, besøk WillforUAWPresident.org.