Perspective

EU vedtar ytre høyres flyktningepolitikk

«20. desember 2023 vil gå inn i historien», sa EU-parlamentets president Roberta Metsola etter at representanter for EUs medlemsland og Europaparlamentet endelig ble enige om en reform av Det felleseuropeiske asylsystemet (CEAS) noen dager før jul. Hun var «veldig stolt over at vi har funnet og implementert løsninger med Pakten om migrasjon og asyl».

Italias ytre høyre-statsminister Giorgia Meloni, til høyre, ønsker Europakommisjonens president Ursula von der Leyen velkommen der hun ankommer en internasjonal konferanse om migrasjon i Roma, søndag 23. juli 2023 [Foto: AP Photo / Gregorio Borgia] [AP Photo/Gregorio Borgia]

Dagen vil virkelig gå over i historien som dagen da EU og unionens nasjonale regjeringer åpent vedtok ytre høyres antiflyktningeprogram. Implementeringen av «løsningene» godkjent av EU betyr avskaffelse av retten til asyl, utvidelsen av Festning Europa, massedeportasjoner og interneringen av selv kvinner og barn i deportasjonsfasiliteter tilsvarende konsentrasjonsleirer.

Umiddelbart etter at Metsola annonserte avtalen jublet det tyske ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD) på X/Twitter:

Parlamentet og Europarådet har nå blitt enige om mer besluttsomme tiltak mot illegale migranter. Kontroller, registrering uten unntak av alle ikke-EU-borgere uten pass, og asylsentre direkte ved de ytre grensene for så raskt som mulig å deportere immigranter fra trygge land. Alt dette har AfD etterlyst i lang tid.

De planlagte tiltakene er barbariske og påminner de mørkeste tidene i europeisk historie. Med avtalen vil «den dystopiske visjonen av et Europa av interneringssentre … bli virkelighet», skriver flyktningeorganisasjonen Pro Asyl. Eve Geddie, direktør for Amnesty Internationals kontor for europeiske institusjoner, advarer:

Denne avtalen vil sette europeisk asyllov tilbake i flere tiår. Det sannsynlige resultatet er en økning i lidelse på alle stadier av reisen til en person som søker asyl i EU.

Avtalen legger blant annet opp til at flyktninger i framtiden skal interneres direkte ved EUs ytre grenser. I pressemeldingen fra Det europeiske råd og EU-parlamentet 21. desember heter det at den såkalte Asylprosedyreforordningen (APR) vil introdusere en «obligatorisk grenseprosedyre» med sikte på «raskt å vurdere ved EUs ytre grenser om asylsøknader er ubegrunnede eller uakseptable».

Personer som er underlagt disse asylgrenseprosedyrene er «ikke autorisert til å komme inn på medlemsstatens territorium». De må i stedet «forbli til myndighetenes disposisjon på screeningsstedet» og «kan bli satt i forvaring».

Hva dette konkret betyr er klart. Flyktninger vil bli sperret inne i interneringssentre omgitt av piggtråd, slik det allerede er tilfelle ved Europas ytre grenser, hvor de når som helst kan forvente å bli deportert.

I pressemeldingen oppfordrer EU sine medlemsland til å skape «tilstrekkelig kapasitet, når det gjelder mottak og menneskelige ressurser» – nærmere bestemt 30 000 interneringsplasser – for å «tillate dem til enhver tid å gjennomføre grenseprosedyren og håndheve returbeslutninger for et identifisert antall søknader».

Praktisk talt alle flyktninger som overlever deres dødelige seilas over Middelhavet er berørt av tiltakene. Grenseprosedyren vil bli brukt når en flyktning «søker ved et ytre grensekryssingssted etter pågripelse i forbindelse med en illegal grensepassering og etter landgang etter en søk- og redningsaksjon til havs», ifølge EUs pressemelding.

Anvendelsen av disse grenseprosedyrene er «obligatorisk» for tre grupper mennesker som søker beskyttelse:

  • Personer fra opprinnelsesland med en «anerkjennelsesrate under 20 prosent»
  • Mennesker – inkludert enslige mindreårige – ansett å være «en trussel mot nasjonal sikkerhet eller offentlig orden»
  • Personer som søker beskyttelse som beskyldes for å ha «villedet myndighetene med falsk informasjon eller ved å tilbakeholde informasjon».

Pro Asyl beskriver det faktum at det ikke er noen unntak selv for barn og deres familier som «spesielt dramatiske». Dette «betyr i siste instans internering av mindreårige i månedsvis, som er uforenlig med FNs barnekonvensjon».

I EUs øyne er ikke flyktninger mennesker med rettigheter som har behov for beskyttelse, men potensielle fiender som må overvåkes, deporteres og utryddes.

«En annen grunnpilar i pakten er screeningsforordningen», skryter EU. Målet er å «styrke kontrollene av mennesker ved de ytre grensene». Det «sikrer også at den riktige prosedyren – som repatriering til opprinnelseslandet ... – blir igangsatt». Kontrollene inkluderer «identifikasjon og helse- og sikkerhetssjekker, så vel som innhenting av fingeravtrykk og registrering i Eurodac-databasen».

Den nye loven inkluderer i tillegg regler som gjelder når «migranter blir instrumentalisert for politiske formål, det vil si, utenlandske statsaktører som bruker migrasjonsstrømmer for å prøve å destabilisere EU og unionens medlemsland». I dette tilfellet vil medlemslandene tillates å fengsle alle asylsøkere ved deres grenser.

Dette er orwellsk nytale, som snur virkeligheten på hodet. Det er faktisk EU som «instrumentaliserer» flyktninger på flere måter, og med morderiske konsekvenser. Etter deres ødeleggelse av hele land med deres nykoloniale kriger i Afrika og Midtøsten, har de ledende europeiske NATO-maktene og USA besluttet å la flyktninger dø for å avskrekke andre, og holde dem borte fra «Festning Europa». Ifølge offisielle tall har bare siden 2014 over 28 000 mennesker druknet i Middelhavet. Dette året har vært det dødeligste siden 2020, med mer enn 2 500 dødsfall.

Nå organiserer de samme europeiske regjeringene, som kynisk rettferdiggjorde tidligere kriger som «humanitære» intervensjoner, et enda større blodbad. De eskalerer NATOs krigsoffensiv mot Russland i Ukraina, som allerede har kostet hundretusenvis av menneskeliv. Og i Midtøsten støtter de åpenlyst Israels genocid mot palestinerne og forbereder en breiere krig mot Iran og landets allierte, som vil gjøre hele regionen til et inferno.

Terroren mot flyktninger og opptrappingen av krig henger direkte sammen. Jo mer aggressivt de styrende klassene forfølger deres imperialistiske krigsmål og presser videre på med den tilhørende sosiale innstrammingen, jo mer baserer de seg på diktatur og fascisme for å undertrykke den voksende sosiale og politiske opposisjonen hjemme. Med deres ustanselige agitasjon søker politikere og media å gjøre flyktninger og immigranter til syndebukker for den dype sosiale krisa, samtidig som de styrker det ekstreme høyre.

Angrepene på flyktninger er bare spydspissen i et omfattende angrep på hele arbeiderklassens demokratiske rettigheter. De siste ukene har det vært bestrebelser i hele Europa for å undertrykke masseprotestene mot genocidet i Gaza. Spesielt i Tyskland er denne prosessen langt framskreden: Forbud mot demonstrasjoner, angrep på kritiske artister, brutale politioperasjoner mot studenter på universiteter og raid mot venstreorienterte grupper er nå del av hverdagen.

Den reaksjonære offensiven blir spesielt drevet av de nominelt «venstre» og liberale partiene.

I Tyskland organiserer Sosialdemokratene (SPD) og De grønne i regjeringen den autoritære pro-krig offensiven og feirer innstrammingen av asyllovene. «Vi begrenser dermed irregulær migrasjon og letter byrden på land som er spesielt hardt rammet – deriblant Tyskland», skrev kansler Olaf Scholz (SPD) på X/Twitter. Avtalen var en «veldig viktig beslutning», sa han.

Annalena Baerbock, utenriksminister fra De grønne, ønsket også avtalen velkommen, og meldte en uttalelse som beskrev avtalen som «presserende nødvendig og forlengst tiltrengt».

I Frankrike har president Emmanuel Macron effektivt sett dannet en koalisjon med Marine Le Pens ytrehøyreparti Nasjonal samling, Rassemblement national (RN), for å presse gjennom i parlamentet en av EUs tøffeste immigrasjonslover. Tiltakene som er vedtatt er tvers igjennom rasistiske. Loven blokkerer immigranters tilgang til sosiale ytelser i fem år, og selv unge mennesker født og oppvokst i Frankrike vil ikke lenger automatisk motta fransk statsborgerskap i en alder av 18 år.

Det europeiske pseudo-venstre baner vei for denne politikken. Eksempelvis ble reformen av Det felleseuropeiske asylsystemet (CEAS) utarbeidet under ledelse av Spanias PSOE/Sumar-koalisjon, som for tiden har Det europeiske råds presidentskap, og fortsatt støttes av pseudo-venstre-partiet Podemos.

På mange måter brukte Madrid, Berlin og Brussel pseudo-venstre-regjeringen Syriza i Hellas som modell. Syriza strammet fra 2015 til 2019 massivt inn immigrasjonspolitikken i allianse med de høyreekstreme Uavhengige grekerne (Anel), og innførte tiltak tilsvarende de EU nå implementerer. Disse inkluderte å stue flyktninger inn i konsentrasjonsleirlignende «hotspots» som Moria, illegale tilbakeskyvinger og bruk av militæret mot migranter i Egeerhavet.

Den europeiske asylavtalen, som skal endelig vedtas før Europa-valget, avholdt fra 6. til 9. juni 2024, truer millioner, men den skaper også klarhet. Det faktum at alle deler av styringsklassen støtter en terrorpolitikk mot flyktninger viser at arbeidere og unge ikke bare konfronteres av den ene eller den andre regjeringen, men av hele styringsklassen og dens sosiale system.

Europeisk kapitalisme kan ikke reformeres. Den må avskaffes av en revolusjonær bevegelse av den europeiske arbeiderklassen og erstattes av De forente sosialistiske stater av Europa.

Sozialistische Gleichheitspartei (Tysklands Socialist Equality Party) og dets søsterorganisasjoner på tvers av Europa vil bruke den europeiske valgkampen til å bevæpne de voksende protestene og europeiske arbeideres streiker med et internasjonalt sosialistisk program, og bygge Den fjerde internasjonale på tvers av kontinentet og globalt som det nye politiske lederskapet. Bare på denne måten kan demokratiske rettigheter forsvares, krig og genocid stoppes og kapitalistbarbari avsluttes.

Loading