Med den plutselige sparkingen av hundrevis av ekstra-arbeidere (midlertidig ansatte) ved Stellantis i USA, går den raskt eskalerende jobbmassakren i bilindustrien og rundt om i verden inn i en ny fase.
Uten forvarsel ble i forrige uke 539 arbeidere sparket i Metro Detroit og Kokomo, Indiana, og fortalt at deres helseforsikringer ville bli stoppet innen slutten av måneden. En ekstra-ansatt, supplemental employee (SE), ved Indiana Transmission Plant i Kokomo rapporterte at 100 SE-er fikk sparken tirsdag, med flere oppsigelser som kommer i dag.
I et brev til lokale fagforeningsrepresentanter datert 13. januar, erkjente UAW: «Det vil bli en betydelig reduksjon på anslagsvis 1 600 SE-er, som vil finne sted i løpet av de neste månedene, om ikke innen kortere tid.»
UAW har faktisk gitt selskapet grønt lys til å sparke nesten halvparten av de nesten 5 300 ekstra-arbeiderne (SE-ene) selskapet hadde ansatt før den nye arbeidsavtalen mellom UAW-Stellantis ble ratifisert i november. Dette er på toppen av de 3 700 permitteringene som tidligere ble annonsert hos Stellantis på slutten av fjoråret, så vel som hundretalls til hos General Motors og Ford.
Masseoppsigelsene understreker omfanget av UAW-apparatets svik og forræderi, som banket gjennom kontrakter i fjor høst etter den falske «stand-up»-streiken. Oppsigelsene har provosert fram en brannstorm av opposisjon fra SE-er som har fordømt UAW for å ha løyet for dem og har oppfordret heltidsansatte til å delta i kampen mot masseoppsigelsene, der de sier arbeiderne på fabrikkanleggene vil bli de neste målskivene.
Dersom permitteringene skal kunne bekjempes må arbeiderne ta saken over i deres egne hender. Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – oppfordrer arbeidere til å danne grunnplankomitéer, uavhengige av UAW-apparatet, ved hver bilfabrikk for å kunne dele informasjon og koordinere felles aksjoner, inkludert forberedelse av streiker og andre kamper for å tvinge fram en stopper for jobbkuttene.
Arbeidere må gjenopplive det gamle arbeiderslagordet, «En skade på én er en skade for alle!» Med mindre permitteringene stoppes nå vil konserneiere fortsette å utslette enorme mengder jobber, og terrorisere de arbeiderne som blir igjen. Sosiale ødeleggelser, hjemløshet, rusavhengighet, selvmord og andre sosiale plager vil bli resultatet i kjølvannet.
De allerede annonserte permitteringene er faktisk bare spydspissen av den største bølga av permitteringer i bilindustrien på et halvt århundre, som involverer hundretusenvis av jobber. Selskapene anvender nyutviklet teknologi for elektriske kjøretøy (EV) for å eliminere hele seksjoner av arbeidsstyrken.
De neste på hoggestabben vil bli motor- og drivverksarbeidere, som vil bli erstattet av batteriarbeidere som tjener en brøkdel av deres lønninger. Begynnerlønninger for den GM-eide batteriprodusenten Ultium er satt til 75 prosent av standardlønna under den nye GM-kontrakten. Permitteringer er også allerede på gang blant arbeidere hos bildelleverandører, hos selskaper som Syncreon, Borg Warner og andre.
Sparkingene og permitteringene er internasjonale i omfang. Stellantis annonserte også 2 250 jobbnedskjæringer ved deres Fiat- og Maserati-divisjoner i Italia. Ford stenger ned fabrikken i Saarlouis, Tyskland, etter en anbudskrig for nytt arbeid med elbiler med deres fabrikk i Spania. De tyske bildelprodusentene Continental og Bosch har de siste ukene også varslet permitteringer. Studier antyder at EV-overgangen vil bli brukt til å kutte 500 000 arbeidsplasser bare i Europa.
Andre bransjer bruker også nyutviklede teknologier, deriblant automatisering og kunstig intelligens, for å gjennomføre enorme antall permitteringer. UPS kuttet hundrevis av lagerjobber der logistikkselskapet i løpet av året planlegger å tredoble bruken av robotikk. En nylig rundspørring fant at fire av ti selskapsledere forventer å gjennomføre permitteringer i år, med tilsvarende tall som refererer automatisering som en hovedårsak.
Arbeiderklassen må respondere på dette globale arbeidsplassblodbadet med en global motoffensiv for å forsvare deres levebrød. Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC) oppfordrer til at det bygges en internasjonal bevegelse, som forener arbeidere på tvers av hele bilindustrien og trekker inn arbeidere i logistikken og andre sektorer, for å tvinge fram en stans og reversering av jobbkuttene.
Fagforeningsapparatets rolle
Det er nødvendig med et opprør mot hele fagforeningsbyråkratiet. Den nye UAW-administrasjonen til president Shawn Fain ble installert som en manøver som involverte den føderale regjeringen, i et valg preget av svindel, der flere arbeidere aldri mottok stemmesedler enn dem som faktisk stemte, sånn at Fain kunne bruke uærlige fraser for å dekke for det neste stadiet i angrepet på jobber.
Fains «stand-up»-streik ved Big Three-selskapene i fjor høst innebar å holde det store flertallet av arbeiderne i arbeid for å produsere profitter, mens de som ble kalt ut ble strukket ut på streikevaktene. Streiken ble avsluttet før arbeiderne engang fikk stemme over det, med mange arbeidere som påsto svindel da UAW annonserte «ja»-resultater.
For å få ekstra-arbeiderne til å stemme for kontraktene lovet UAW den gang at de ville bli «rullet over» til fulltidsstatus. Nå som løftene har tjent sin hensikt blir de avhendet.
Grupper som Unite All Workers for Democracy og Democratic Socialists of America, som promoterte Fain, innehar nå toppstillinger innen byråkratiet selv, og er direkte ansvarlige for å bidra til å håndheve de mest dyptgående oppsigelsene siden 1980-tallet. I mellomtiden blir Fain hyllet som «Årets arbeiderleder» i næringslivspressen, for tjenester besørget selskapsoligarkiet.
Tilsvarende manøvrer har blitt utført av andre fagforeninger, der flere tiår med svik har blamert byråkratiets image. Dette inkluderer Teamsters, der generalpresidenten Sean O’Briens administrasjon hjelper UPS med å gjennomføre deres permitteringer.
Oppgaven er ikke å «presse» apparatet til å handle på vegne av arbeidere, men å ødelegge og erstatte det med grunnplankomitéer som arbeiderne faktisk kontrollerer. Byråkratiets fiendtlighet overfor arbeiderne er bestemt av dets sosiale interesser. Dets eneste bekymring, hva angår EV-overgangen, er at de fortsatt kan tillates å suge til seg arbeidernes kontingentpenger for å finansiere deres sekssifrede lønninger og dyre ferier.
Styringsklassens politikk for masseoppsigelser
UAWs selskapsorienterte apparat implementerer styringsklassens forlangender, forsvart av hele det politiske systemet og både Det demokratiske og Det republikanske partiet.
Permitteringer er en offisiell regjeringspolitikk. Den amerikanske sentralbanken, US Federal Reserve, har brukt de to siste årene for å heve rentenivåene, eksplisitt for å øke nedbemanningen og drive ned lønningene, for å slåss tilbake mot arbeidernes krav om lønninger som holder tritt med inflasjonen. Biden-administrasjonen har også gjennomført denne politikken, gjennom fagforeningsbyråkratiet. Dette er den sanne betydningen av hans påstand om å være den mest «arbeidervennlige presidenten i amerikansk historie».
Målet med dette er å frigjøre ressurser for å støtte opp finanssystemets profitter og for de raskt eskalerende krigene i Europa og Asia. Bilindustrien er spesielt kritisk i forberedelsene for åpen krig mot Kina, som for tiden dominerer elbilforsyningskjeder som Washington ønsker å ta kontroll over.
Oppsigelsene viser også betydningen av den sosialistiske bilarbeideren Will Lehmans valgkamp for UAW-president. Valgkampen hans understreket behovet for å knuse, ikke reformere, byråkratiet. Han koblet dette grunnplanopprøret med behovet for arbeidere til å vedta et sosialistisk program basert på en kamp mot selve kapitalistsystemet.
Under kapitalismen har framskritt innen teknologi alltid blitt brukt til betydelig å øke graden av arbeiderklassens utbytting. Men den samme teknologien, som gjør arbeidet enklere og langt mer effektivt, kan også brukes til å lette livets byrder og frigjøre ressurser som kan brukes for å eliminere fattigdom, hjemløshet og andre sosiale problemer.
Det grunnleggende problemet er hvem som kontrollerer denne teknologien. Vil kapitalistoligarkiet bli tillatt å bruke elektrodrevne kjøretøy og automatisering for å berike seg selv på arbeiderklassens bekostning, mens de hodestups kaster seg ut i krig, eller vil arbeiderklassen bruke disse teknologiene for å imøtekomme samfunnets behov, ikke privat profitt?
Arbeidere må nå begynne å bygge motoffensiven nedenfra. De må hevde de har all rett til å forberede alle tiltak de anser nødvendige for å forsvare deres levebrød, opp til og inkludert arbeidslivshandlinger. Dette krever utviklingen av et nettverk av arbeidsplassaksjonskomitéer på grunnplanet på hvert fabrikkanlegg, uavhengig av og i opposisjon til United Auto Workers-byråkratiet.
IWA-RFC oppfordrer til det følgende:
En umiddelbar slutt på alle jobbnedskjæringer, og gjeninnsetting av alle allerede berørte!
En reduksjon av arbeidsdagens lengde, med en økning av lønningene, for å utligne de færre timene som trengs for å lage elbiler, så vel som å kompensere for flere tiår med stillestående lønninger!
Foren dere på tvers av landegrensene for å bekjempe den globale jobbmassakren!
Plasser bilindustrien under sosialt eierskap, underlagt demokratisk arbeiderkontroll!
Bygg en grunnplankomité for å gjennomføre denne kampen på ditt fabrikkanlegg. Bruk skjemaet nedenfor for å kontakte WSWS for å få hjelp, og for å få kontakt med andre grunnplankomitéer i bilindustrien og videre utover.